323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
==Embetskarriere== | ==Embetskarriere== | ||
Peder Ravn fikk den 11. januar 1620 løfte på lagmannsembetet i Stavanger når [[Povel Leth]] sluttet.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. V, s. 67.</ref> Han skulle overta lagmannsembetet når forrige lagmann avstod det til ham på grunn av hans høye alderdom og svakhets skyld «baade paa Øine og Hørelse». Tilsettingsbrevet er datert 7. oktober 1620.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. V, s. 111f.</ref> Ravn møtte første gang på rådstuen i Stavanger den 13. januar 1621 og opplyste da at «fordum» lagmann Povel Leth hadde levert ham lovboken «som af kgl.maj. er tilskikket lagstolen».<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 64f.</ref> | |||
Ravn var [[sorenskriver]] i [[Hedmark]] og [[Østerdalen]] 1608–1612.<ref>Hans Eyvind Næss: ''For rett og rettferdighet i 400 år. Sorenskriverne i Norge 1591-1991'', Justisdepartementet/Fabritius forlag 1991, s. 203.</ref> Han bodde på [[Dælin (Stange)|Dælin]] i [[Stange kommune|Stange]] i 1611.<ref>''Oslo lagtingsprotokoll nr. II-VII 1608–1616. Oppland lagtingsprotokoll nr. I 1611-1613'', s. 244.</ref> Peder Ravn er nevnt som borger og byskriver i [[Oslo]] i 1612.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 473f.</ref> Han ble utnevnt til [[riksskriver]] i Oslo den 10. juni 1614.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 529.</ref> | |||
Bestallingsbrevet til Bergen er datert 12. januar 1634. Dagen etter ble det gitt brev om at Ravn og [[Hans Mikkelsen (lagmann)|Hans Mikkelsen]] skulle skifte lagstol slik at Mikkelsen fikk Stavanger og Ravn fikk Bergen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 613f. Utnevnelsen av Ravn er nevnt hos Øystein Rian: ''Jens Juels stattholderskap 1618-1629'', Oslo 1975, s. 230.</ref> | Bestallingsbrevet til Bergen er datert 12. januar 1634. Dagen etter ble det gitt brev om at Ravn og [[Hans Mikkelsen (lagmann)|Hans Mikkelsen]] skulle skifte lagstol slik at Mikkelsen fikk Stavanger og Ravn fikk Bergen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 613f. Utnevnelsen av Ravn er nevnt hos Øystein Rian: ''Jens Juels stattholderskap 1618-1629'', Oslo 1975, s. 230.</ref> | ||
| Linje 7: | Linje 11: | ||
==Lagmann== | ==Lagmann== | ||
Den 25. mai 1634 fikk Ravn befaling om å dømme på nytt i en arvesak der Hr. Hans’ kvinne på Buksnes i Lofoten var arveberettiget etter Hr. Anders’ kvinne på Hinderå (Nedstrand). Dommen var uendelig og saken måtte pådømmes på nytt.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 646f.</ref> | Peder Ravn synes å ha vært en nidkjær og selvbevisst dommer. De fleste [[trolldomsprosessene]] som ble ført i Stavanger og som endte med dødsdom og henrettelse, fant sted i hans tid.<ref>Ola Aurenes: ''Mennesker og skjebner'', Stavanger 1938, s. 70, 120.</ref> Det er ikke bevart lagtingsprotokoller fra Ravns hånd. Men det finnes sammenhengende rådstueprotokoller fra 1617. Også tingbøkene fra sorenskriveriene er bevart, så den rettslige utviklingen i Stavanger by og len kan følges i stor detalj. | ||
Peder Ravn var involvert i årelange tvistigheter med borgerskapet og byrådet i Stavanger. Mange tvister var preget av grovt munnhuggeri. Ravn synes ikke å ha lagt fingrene imellom i sine uttalelser verken om borgermester, byrådet eller byborgerne. En slik opptreden fra lagmannens side var helt uhørt. I 1627 opptok partene skussmål hos byens tingallmue. Dette var i datiden en vanlig måte for å styrke sin troverdighet på. Byrådet fikk godt skussmål og ros i tillegg, mens lagmannen fikk et slett og dårlig skussmål på tinget. Tvisten ble ikke pådømt i byen. Borgerne sendte den til kongen for pådømmelse. Ved en anledning hadde Ravn sagt at «borgermester Søren Jensens ”røff” og hans munn aktet han lige meget».<ref>Sitert fra ''Samlinger til Stavangers historie'', bd. III, s. 30.</ref> Lensherren [[Henrik Bille]] tok byrådets parti i konfliktene og beklaget seg over lagmannen til stattholderen, [[Jens Juel]]. Bille avsatte lagmannen en kort periode, men lagmannen vant frem med sin sak ved herredagen og fortsatte i embetet.<ref>Tvisten er omtalt inngående hos Øystein Rian: ''Jens Juels stattholderskap'', Oslo 1975, s. 228f.</ref> | |||
I 1622 fikk Jens Juel i oppdrag å tilsette en «Dannemand» som dommer i stedet for Ravn som ikke selv kunne dømme i en sak mellom seg selv og borger i Oslo, Laurits Mikkelsen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. V, s. 240.</ref> | |||
Ved kongebrev dat. København 24. juni 1623 fikk lensherrene [[Knut Gyldenstjerne]] og Henrik Bille ordre om å behandle en sak der lagmannen hadde dømt bonden Ole Karlsen fra sin gård på Jæren.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. V, s. 311.</ref> | |||
Jens Juel og [[Jens Bjelke]] ble ved brev 30. juli 1624 oppnevnt til å behandle en sak mellom Ravn, fogden i Ryfylke [[Anders Hansen (fogd)|Anders Hansen]] og byfogd [[Torn Sørensen]].<ref>Øystein Rian: ''Jens Juels stattholderskap'', Oslo 1975, s. 224.</ref> På et ting i [[Karmsund]] hadde Ravn skjelt ut Hansen og angrepet ham i «en fremmed Sag». Torn Sørensen hadde blandet seg inn i saken.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. V, s. 412.</ref> | |||
I 1625 ble lagmann [[Hans Glad]] i Bergen pålagt å dømme i rettstvister mellom Ravn og byrådet og mellom Ravn og sorenskriver [[Peder Nilsen (sorenskriver)|Peder Nilsen]] på Jæren.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. V, s. 482f.</ref> | |||
Høsten 1628 fikk [[Jørgen Brochenhuus]], [[Oluf Parsberg]] og Hans Glad befaling om å behandle tvister mellom Peder Ravn og borgermester og råd i Stavanger. Ravn kunne inntil videre bli i sin bestilling.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 57.</ref> | |||
Den 1. november 1629 ble [[Christopher Urne]] og Jens Bjelke befalt å konstituere en lagmann i Stavanger mens sakene mot Peder Ravn ble behandlet på herredagen. Lensherren i Stavanger hadde beklaget seg over «den sælsomme og usedvanlige Proces .... Lagmanden i Stavanger, sig Tid efter anden foretager, og at Landet fast med hannem graveres».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 176.</ref> | |||
Det ble oppnevnt en kommisjon til å dømme i saker der Ravn skulle ha avsagt urette dommer i forhold til borgerskapets privilegier. Kommisjonen var sammensatt av lensherrer og lagmenn; Oluf Parsberg på Bergenhus, Jørgen Brochenhuus på Halsnøy og Hans Glad, lagmann i Bergen. Ravn lot lese meddelelsen om oppnevnelsen av denne kommisjonen for rådstueretten 11. november 1628.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. III, s. 35.</ref> Kommissærenes dom lot han lese for rådstueretten 5. mai 1629.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. III, s. 37.</ref> | |||
Herredagen behandlet flere saker mot Ravn på herredagen i Bergen i august 1631. Lagmannens domsavsigelser ble bare delvis omgjort av herredagen bortsett fra en sak der flere Lista-bønder ble frikjent for å ha handlet ulovlig med kjøp av korn. Ravn ble dømt til å betale 10 rd. i kost og tæring. | |||
I 1630 ble Ravn og lagmann Hans Glad i Bergen oppnevnt til å behandle en eiendomstvist mellom Jørgen Brochenhuus og Bertil Lauritsen om retten til ødegården Årvik.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 253.</ref> | |||
I 1633 ble Peder Ravn beordret å dømme i en arvetvist der det forelå påstand om at lensherren skulle ha tilforhandlet seg omtvistet arvegods med urette.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 477.</ref> | |||
Den 25. mai 1634 fikk Ravn befaling om å dømme på nytt i en arvesak der Hr. Hans’ kvinne på Buksnes i Lofoten var arveberettiget etter Hr. Anders’ kvinne på Hinderå (Nedstrand). Dommen var uendelig og saken måtte pådømmes på nytt.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 646f.</ref> | |||
I 1635 fikk lensherren Jens Bjelke befaling om å hjelpe [[Maren Hansdatter Schrob|Maren Hansdatter]] til rette. Hun var enke etter [[Søren Jensen Schrob]], tidligere sokneprest til Lye prestegjeld. Hun beklaget seg blant annet over at hun ikke hadde fått penger etter et forlik hun hadde inngått med lagmann Peder Ravn. Sorenskriver i Ryfylke, [[Mikkel Lauritsen (sorenskriver)|Mikkel Lauritsen]], ble oppnevnt som Maren Hansdatters «Formynder og Forsvar».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII 1635:1f.</ref> | |||
I 1635 fikk Ravn befaling ved kongebrev å dømme i en sak dersom den ble stevnet av Ulrik Grip i England. Grip beklaget seg over at hans skip var ulovlig konfiskert noen år tidligere.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 7.</ref> | I 1635 fikk Ravn befaling ved kongebrev å dømme i en sak dersom den ble stevnet av Ulrik Grip i England. Grip beklaget seg over at hans skip var ulovlig konfiskert noen år tidligere.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 7.</ref> | ||
| Linje 36: | Linje 66: | ||
==Eiendom== | ==Eiendom== | ||
Ravn kjøpte i 1622 to grunner i Stavanger. En av dem lå på [[Grimsager (Stavanger)|Grimsager]].<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. III, 17.</ref> Tomten på Grimsager, som tilhørte [[Stavanger domkapitel]], overtok han av [[Povel Hansen (rådmann)|Povel Hansen]], hospitalsforstander og senere rådmann.<ref>''Stavanger Domkapitels protokoll 1570–1630'', Christiania 1906, s. 482.</ref> I 1625 solgte Ravn sin bygård med «sjøhus, samt hans hauge paa Grimsager» til [[Tomas Cortsen Wegner]] for 592 rd., penger som han skyldte soknepresten [[Anders Kjellsen Tybo]] på [[Hinderå]] (Nedstrand) i [[Ryfylke]].<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. III, s. 38.</ref> | |||
I 1636 fikk Ravn stadfestelse på et grunnebrev av 21. august 1635 på en øde sjøgrunn som lå ved «Communet bak slottet».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 189ff der flere detaljer om tomten er oppgitt.</ref> I 1639 ville Ravn bygge på sjøgrunnen. Lensherre Jens Bjelke fikk befaling om å ta saken opp med borgemester og råd og sørge for at Ravn fikk bygge på et sted ved allmenningen som var til minst mulig skade.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 564.</ref> | I 1636 fikk Ravn stadfestelse på et grunnebrev av 21. august 1635 på en øde sjøgrunn som lå ved «Communet bak slottet».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 189ff der flere detaljer om tomten er oppgitt.</ref> I 1639 ville Ravn bygge på sjøgrunnen. Lensherre Jens Bjelke fikk befaling om å ta saken opp med borgemester og råd og sørge for at Ravn fikk bygge på et sted ved allmenningen som var til minst mulig skade.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 564.</ref> | ||
I kongebrev av 8. juli 1641 fikk «forrige lagmann» Peder Ravn brev på Vatne prebende til sin død hvoretter det skulle overdras til lagmann i Stavanger Anders Madsen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 557.</ref> Vatne prebende var til vanlig benefisert lagstolen i Stavanger. | I kongebrev av 8. juli 1641 fikk «forrige lagmann» Peder Ravn brev på Vatne prebende til sin død hvoretter det skulle overdras til lagmann i Stavanger Anders Madsen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 557.</ref> Vatne prebende var til vanlig benefisert lagstolen i Stavanger. | ||
==Økonomi== | |||
Povel Leth avstod lagmannsembetet til Peder Ravn. For at Leth ikke skulle tape alle embetsinntektene sine, ble det opprettet en kontrakt mellom dem. | |||
Ravn var misfornøyd med kontrakten og stevnet den 17. januar 1622 Povel Leth inn for rådstueretten for å få avklart hvilke rettigheter som tilhørte lagstolen. Lensherrene Knut Gyldenstjerne og Henrik Bilde fikk ordre om å behandle tvistesakene mellom Ravn og Povel Leth. Leth døde kort tid etter dette. | |||
Som riksskriver hadde Ravn vært forlent med gården [[Ekeberg (gård)|Ekeberg]] i Oslo da den ble ledig etter borgermester i Oslo, [[Antonius Knutsen (borgermester)|Antonius Knutsen]]. Ekeberg ble overdratt til neste riksskriver [[Tomas Jensen (lagmann)|Tomas Jensen]]. Tomas Jensen ble i 1623 utnevnt til lagmann i Skien. Riksskriveren var sekretær for den norske kansleren på Akershus. | |||
I tillegg til de rettigheter som lå til lagstolen i Stavanger, fikk Ravn inntektene av [[prebende]]t Altar St. Crucis «Vikarie» i [[Hamar]] som var blitt ledig etter presten [[Torsten Sørensen (prest)|Torsten Sørensen]]. | |||
Ravn klaget i 1625 over inntektsforholdene sine. Kansleren, Jens Juel, ble pålagt å hjelpe ham til rette. En av klagene gjaldt at han ikke fikk [[nygiftingstoll]], en avgift som han mente tilkom lagmannen. Et annet klagepunkt gjaldt inntekten fra bygselbøndene på gården [[Tasta]], som var lagt til lagmannsembetet, og et tredje at han ikke mente å få den friskyssen han mente å ha krav på når han var på tjenestereiser. | |||
==Familie== | ==Familie== | ||
Se | Ravn kan være sønn av Lauge Pedersen Ravn (ca. 1530–1610) på Vellinggård ved [[Vejle]]. Peder Ravn var gift med [[Karen Hansdatter Stampe|Karen Hansdatter]],<ref>Ifølge skjøte av 27. mars 1639 i Bergen museum. Se ''Tingbøker fra Ryfylke'', bd. IV (1626-1629), Stavanger 1976, s. 160.</ref> født ca. 1560, datter av Oslo-borger [[Hans Stampe]] (ca. 1560–ca. 1626), nevnt 1607–1624.<ref>Stampe er nevnt som lagrettemann på Oslo lagting i årene 1608–1616, de årene tingboken dekker, se ''Oslo lagtingsprotokoll nr. II-VII 1608–1616. Oppland lagtingsprotokoll nr. I 1611-1613''.</ref> Stampe hadde en annen datter som ble gift med kjøpmann [[Hans Nielsen Griis]]. Griis er kjent for et minnedikt om [[bybrannen i Oslo i 1624]]. Forrige lagmann Povel Leth, som hadde vært rådmann i Oslo, hadde tidligere eid «Stampegaarden» i Oslo. Leth var gift med [[Else Hansdatter Leth|Else Hansdatter]] som kanskje var en tredje datter av Hans Stampe. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||