Peder Laugesen Ravn

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 15. sep. 2015 kl. 09:10 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Ny side: '''Peder Laugesen Ravn'''<ref>Ifølge Langes embetskalender i Riksarkivet skriver han seg Peder Raffn Laugssøn i et pergamentsbrev som finnes ved Bergen museum.</ref> var [[lagmann]...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Peder Laugesen Ravn[1] var lagmann i Stavanger fra 1620 til 1634 og i Bergen fra 1634 til 1641.

Embetskarriere

Bestallingsbrevet til Bergen er datert 12. januar 1634. Dagen etter ble det gitt brev om at Ravn og Hans Mikkelsen skulle skifte lagstol slik at Mikkelsen fikk Stavanger og Ravn fikk Bergen.[2]

Lagmann

Den 25. mai 1634 fikk Ravn befaling om å dømme på nytt i en arvesak der Hr. Hans’ kvinne på Buksnes i Lofoten var arveberettiget etter Hr. Anders’ kvinne på Hinderå (Nedstrand). Dommen var uendelig og saken måtte pådømmes på nytt.[3]

I 1635 fikk Ravn befaling ved kongebrev å dømme i en sak dersom den ble stevnet av Ulrik Grip i England. Grip beklaget seg over at hans skip var ulovlig konfiskert noen år tidligere.[4]

I 1640 ble Jens Bjelke, lensherre på Bergenhus, befalt å behandle en sak mellom Peder Ravn og flere borgere i Bergen. Det hadde oppstått tumult, og Ravn hadde under livsfare retirert til Bergenhus slott «udraabt for en sicario». Huset hans var blitt delvis ødelagt. Dette hendte «fjerde dag Efter den ulykkelig Ildebrand». Om det ble funnet ut at lagmannen var å bebreide, skulle det igangsettes vanlig prosess.[5] Ravn ble sittende i forvaring på Bergenhus flere uker. Det ble oppnevnt kommissærer som vurderte saken hans og frifant ham. Jens Bjelke skulle oppnevne flere fogder og sorenskrivere som skulle tildømme ham erstatning. Ravn fikk kongens beskjermelsesbrev og skulle beholde lagmannsembetet.[6]

I brev av 3. juli 1641 nevnes tre saker der Ravn som lagmann ikke var habil til å dømme. I stedet skulle sakene behandles av en kommisjon sammensatt av lagmennene Nils Hansen, Tomas Jensen og Peder Alfsen.[7]

Samme år ble Jens Bjelke befalt å tilholde Ravn å betale Maren, enke etter Anders Rasmussen i Odense, penger på hennes og hennes faderløse barns vegne som hun hadde rett å avkreve Ravn.[8]

I 1635 ble Ravn ved kongebrev via Palle Rosenkrantz beordret å skaffe til veie en originalkvittering på regnskapsdokumenter til fru Sophie Lindenow, Knut Gyldenstjernes enke. Han hadde bare fremsendt en «løs Copi».[9]

Den 5. november 1636 ble Palle Rosenkrantz og Peder Ravn beordret å fremskaffe alle nødvendige dokumenter som gjaldt saker om forrige byfogd Laurits Markvardsen. Dette var dokumenter han trengte når sakene hans skulle behandles av herredagen, se om sakene under forrige lagmann. Peder Ravn ble kritisert fordi han ikke har dømt i alle saker som Markvardsen har stevnet inn for ham.[10]

Ved kongebrev av 5. juli 1641 fikk Ravn, som da omtales som «wohnhaftig udi vor Kjøbstad Bergen», oppreisning til å forfølge en voldsdom som var falt mot ham i Danmark uten at han hadde visst om dommen eller hatt anledning å anke den. Han fikk anledning å forfølge saken selv eller ved en fullmektig.[11]

Kommissærer

Ved kongebrev 24. februar 1636 ble Ravn, stiftsskriver i Nordhordland Anders Madsen (senere lagmann i Stavanger), Jens Mikkelsen, sorenskriver i Nordhordland, og Bertel Lauritsen Hørby, oppnevnt til å besiktige skoger i Bergenhus.[12]

I 1638 ble Ravn, lagmann Hans Mikkelsen i Stavanger, Jens Bjelke, Henrik Thott, Bertel Lauritsen Hørby og Børge Juel oppnevnt for å behandle de omfattende arveforholdene mellom Christopher Gjøe og den gamle Hr. Esge Bildes arvinger (bl.a. fru Sophia Krummedike).[13]

I 1639 hadde Ravn og medkommissærene Jens Bjelke, Børge Juel og Henrik Thott avgitt erklæring om stakitt eller traleverk ved enden av allmenningen i Bergen som kongen uttrykte seg fornøyd med som en løsning (ser ikke mer om disse saksforholdene).[14]

Lensoverlevering

Ved kongebrev 7. april 1634 ble Ravn og Jens Bjelke beordret å overlevere Stavanger len til Jørgen Brochenhuus etter Henrik Bilde og Halsnøy kloster til Erik Ottesen Orning.[15]

Eiendom

I 1636 fikk Ravn stadfestelse på et grunnebrev av 21. august 1635 på en øde sjøgrunn som lå ved «Communet bak slottet».[16] I 1639 ville Ravn bygge på sjøgrunnen. Lensherre Jens Bjelke fikk befaling om å ta saken opp med borgemester og råd og sørge for at Ravn fikk bygge på et sted ved allmenningen som var til minst mulig skade.[17]

I kongebrev av 8. juli 1641 fikk «forrige lagmann» Peder Ravn brev på Vatne prebende til sin død hvoretter det skulle overdras til lagmann i Stavanger Anders Madsen.[18] Vatne prebende var til vanlig benefisert lagstolen i Stavanger.

Familie

Se lagmenn i Stavanger (kommer...).

Referanser

  1. ↑ Ifølge Langes embetskalender i Riksarkivet skriver han seg Peder Raffn Laugssøn i et pergamentsbrev som finnes ved Bergen museum.
  2. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 613f. Utnevnelsen av Ravn er nevnt hos Øystein Rian: Jens Juels stattholderskap 1618-1629, Oslo 1975, s. 230.
  3. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 646f.
  4. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 7.
  5. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 741f, se også N. Nicolaisen (utg.): Norske Magasin, bd. II, Christiania 1868, s. 205, 509ff, 535.
  6. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 763f.
  7. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VIII, s. 71f.
  8. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 15.
  9. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 289.
  10. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 289.
  11. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VIII, s. 74f.
  12. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 141f.
  13. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 456f.
  14. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 557.
  15. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 642.
  16. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 189ff der flere detaljer om tomten er oppgitt.
  17. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 564.
  18. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 557.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Peder_Laugesen_Ravn&oldid=718723»