4 207
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
I 1593 tok Peder Jensen Schjelderup eksamen ved [[Sorø skole]], og i perioden 1595-98 studerte han i Wittenberg som var stedet Luther slo opp sine teser og som senere ble Europas fremste sted for studier og utdanning. I 1599 ble han ble kapellan i [[Mandal]], og i 1604 ble han ordinert til sogneprest samme sted. Fra 1607 ble han sogneprest i Fredriksborg, og i 1608 ble han etter kongens befaling hentet til [[København]] hvor han var sogneherre og prost i Vor Frue Kirke. Han ble utnevnt til biskop i Trondheim den 8. oktober 1622. I 1642 søkte han avskjed i nåde som biskop i en alder av 71 år, hvilket var svært uvanlig på den tiden. Vanligvis var man biskop livet ut. Erik Bredal overtok bispestolen på det vilkår at han betalte Peder 500 [[rdlr]] årlig. I 1622 underskrev han et edsformular som er å finne i Trondhjems Kapittelbok. | I 1593 tok Peder Jensen Schjelderup eksamen ved [[Sorø skole]], og i perioden 1595-98 studerte han i Wittenberg som var stedet Luther slo opp sine teser og som senere ble Europas fremste sted for studier og utdanning. I 1599 ble han ble kapellan i [[Mandal]], og i 1604 ble han ordinert til sogneprest samme sted. Fra 1607 ble han sogneprest i Fredriksborg, og i 1608 ble han etter kongens befaling hentet til [[København]] hvor han var sogneherre og prost i Vor Frue Kirke. Han ble utnevnt til biskop i Trondheim den 8. oktober 1622. I 1642 søkte han avskjed i nåde som biskop i en alder av 71 år, hvilket var svært uvanlig på den tiden. Vanligvis var man biskop livet ut. Erik Bredal overtok bispestolen på det vilkår at han betalte Peder 500 [[rdlr]] årlig. I 1622 underskrev han et edsformular som er å finne i Trondhjems Kapittelbok. | ||
Han var den første norskfødte biskopen i Trondheim. Alt tyder på at kirken var fornøyd med sin biskop. Han er den første vi kjenner til som satte igang misjonsarbeide blant [[same]]ne i Trøndelag. Peder har ikke etterlatt seg særlig med skrifter. En av de få ting vi vet om, er en utrolig meddelelse, fra hans trondheimstid, som han i januar 1639 sendte professor Thomas Bartholin i København om en navngitt kvinne i ytre [[Namdalen]], som i årene 1637-38 med bare vel seks måneders mellomrom fødte fullbårne barn til verden. I hans tid ble [[Sunnmøre]] lagt under [[Bergen stift]]. I desember 1637 ble det første [[Waisenhuset i Trondheim|waisenhuset]] for barn stiftet i Trondheim. Daværende lensherre [[Oluf Parsberg]] og biskop Peder Schjelderup etablerte det beste tilbud de kunne | Han var den første norskfødte biskopen i Trondheim. Alt tyder på at kirken var fornøyd med sin biskop. Han er den første vi kjenner til som satte igang misjonsarbeide blant [[same]]ne i Trøndelag. Peder har ikke etterlatt seg særlig med skrifter. En av de få ting vi vet om, er en utrolig meddelelse, fra hans trondheimstid, som han i januar 1639 sendte professor Thomas Bartholin i København om en navngitt kvinne i ytre [[Namdalen]], som i årene 1637-38 med bare vel seks måneders mellomrom fødte fullbårne barn til verden. I hans tid ble [[Sunnmøre]] lagt under [[Bergen stift]]. I desember 1637 ble det første [[Waisenhuset i Trondheim|waisenhuset]] for barn stiftet i Trondheim. Daværende lensherre [[Oluf Parsberg]] og biskop Peder Schjelderup etablerte det beste tilbud de kunne skaffe for de fattige barna med begrensede midler til rådighet. Også Trondheims tukthus (Verkshus) som var en arbeidsanstalt ble stiftet da. | ||
Han pantet til seg eiendommene Valberg, Hernes og Island som i katolsk tid lå til [[Tautra kloster]]. | Han pantet til seg eiendommene Valberg, Hernes og Island som i katolsk tid lå til [[Tautra kloster]]. | ||