29 014
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Lenker) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Han var sønn av kjøpmann Børre Henriksen Rosenkilde (1734–1820) og Anna Wilhelmina Nyrop (1755–1827), som tilhørte handelsborgerskapet i Stavanger. I 1796 gifta han seg med Charlotte Sophie Winsnæs (1773–1848). De fikk fem barn som alle vokste opp, og har stor etterslekt i Norge og USA. Blant kjente slektninger kan nevnes hans svoger [[Jens Kraft]], svigersønnen [[Søren Daniel Schiøtz]] og dattersønnen [[Ole Rømer Aagaard Sandberg]]. Ved [[folketellinga 1801]] bodde paret i Strandgaden 461 med sine tre eldste barn; de to siste ble født etter 1801. | Han var sønn av kjøpmann Børre Henriksen Rosenkilde (1734–1820) og Anna Wilhelmina Nyrop (1755–1827), som tilhørte handelsborgerskapet i Stavanger. I 1796 gifta han seg med Charlotte Sophie Winsnæs (1773–1848). De fikk fem barn som alle vokste opp, og har stor etterslekt i Norge og USA. Blant kjente slektninger kan nevnes hans svoger [[Jens Kraft]], svigersønnen [[Søren Daniel Schiøtz]] og dattersønnen [[Ole Rømer Aagaard Sandberg]]. Ved [[folketellinga 1801]] bodde paret i Strandgaden 461 med sine tre eldste barn; de to siste ble født etter 1801. | ||
Faren var en av byens største kjøpmenn. Han var dyktig i forretninger, og ekteskapet med Anna Wilhelmina, som var datter av regimentskvartermester Hans Mogensen Winsnæs (1739–1813) og Elisabeth Sophie Larsdatter Stranger (1738–1804), hjalp også. Peder Rosenkilde gikk etter å ha tatt utdannelse i Hamburg inn i farens forretninger, og de konkurrerte sammen om å være ledende i Stavanger. En av de viktigste konkurrentene var [[Kielland (slekt)|Kielland-familien]]. I tillegg til forretningene var faren også [[vraker|overvraker]] og kaptein i [[Stavangers borgervæpning]]. Under [[Napoleonskrigene]] drev han [[kaperfart]], og fra 1810 var han bestyrer for kornforsyninga i Stavanger. Far og sønn Rosenkilde gikk inn i skipsfart, og fikk etter hvert også et verft i [[Østre havn (Stavanger)|Østre havn]]. Familien bodde fra 1812 i et hus i [[Louis-seize]]stil i [[Nedre Strandgate (Stavanger)|Nedre Strandgate]] i [[Vågen (Stavanger)|Vågen]]. Det var et stort, herskapelig hus som var taksert til hele 42 600 riksdaler, noe som var mer enn verdien av byens domkirke. [[Rosenkildehuset]] var i fare for å gå med i sanering av bydelen i etterkrigstida, men [[Stavanger håndverks- og industriforening]] gikk inn og restaurerte det. | Faren var en av byens største kjøpmenn. Han var dyktig i forretninger, og ekteskapet med Anna Wilhelmina, som var datter av regimentskvartermester Hans Mogensen Winsnæs (1739–1813) og Elisabeth Sophie Larsdatter Stranger (1738–1804), hjalp også. Peder Rosenkilde gikk etter å ha tatt utdannelse i [[Hamburg]] inn i farens forretninger, og de konkurrerte sammen om å være ledende i Stavanger. En av de viktigste konkurrentene var [[Kielland (slekt)|Kielland-familien]]. I tillegg til forretningene var faren også [[vraker|overvraker]] og kaptein i [[Stavangers borgervæpning]]. Under [[Napoleonskrigene]] drev han [[kaperfart]], og fra 1810 var han bestyrer for kornforsyninga i Stavanger. Far og sønn Rosenkilde gikk inn i skipsfart, og fikk etter hvert også et verft i [[Østre havn (Stavanger)|Østre havn]]. Familien bodde fra 1812 i et hus i [[Louis-seize]]stil i [[Nedre Strandgate (Stavanger)|Nedre Strandgate]] i [[Vågen (Stavanger)|Vågen]]. Det var et stort, herskapelig hus som var taksert til hele 42 600 riksdaler, noe som var mer enn verdien av byens domkirke. [[Rosenkildehuset]] var i fare for å gå med i sanering av bydelen i etterkrigstida, men [[Stavanger håndverks- og industriforening]] gikk inn og restaurerte det. | ||
Ved [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Stavanger|valget i Stavanger by]] den 18. mars 1814 ble Peder Rosenkilde valgt som byens representant til [[Riksforsamlinga]] på [Eidsvoll]]. Under valget møtte han aktiv motstand fra det lavere borgerskapet, men klarte allikevel å bli valgt. Under forhandlingene på Eidsvoll tok han aldri ordet i forsamlinga, men vakte oppsikt med klappsalver og tilrop til støtte for [[selvstendighetspartiet]]. Han var medlem av finanskomitéen. Meningene om ham var delte; [[Henrik Wergeland]] omtalte ham som en «Jacobiner uden Hoved», mens andre hadde mer tiltro til ham. | Ved [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Stavanger|valget i Stavanger by]] den 18. mars 1814 ble Peder Rosenkilde valgt som byens representant til [[Riksforsamlinga]] på [Eidsvoll]]. Under valget møtte han aktiv motstand fra det lavere borgerskapet, men klarte allikevel å bli valgt. Under forhandlingene på Eidsvoll tok han aldri ordet i forsamlinga, men vakte oppsikt med klappsalver og tilrop til støtte for [[selvstendighetspartiet]]. Han var medlem av finanskomitéen. Meningene om ham var delte; [[Henrik Wergeland]] omtalte ham som en «Jacobiner uden Hoved», mens andre hadde mer tiltro til ham. | ||