Per A. Hartun
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Per A. Hartun, egentlig Per Asbjørn, (født 14. desember 1927, død 5. august 1982 i Sverige) var journalist og oversetter.
Han var sønn av postmester Carl Hartun (1895-1962) og Martha f. Øvrebust (1898-1974). Faren var ansatt ved Postverket i Ålesund fram til 1939, da han ble tjenestemann i Larvik. I 1947 ble Carl Hartun ansatt ved postkontoret på Gjøvik, der han i 1956 ble forfremma til postmester.
Per A. Hartun tok examen artium i Larvik, og jobba deretter som journalist i Østlands-Posten. Da han i 1949 gifta seg med Erna Olsen-Solberg fra Raufoss, bodde han i Oslo og var fortsatt titulert som journalist. I 1957 var da en av fem norske journalister som var tatt ut til det første nordiske journalistkurset i Århus. Hartun jobba i både dags- og ukepressa og telegrambyrå.
I 1966 ble han knytta til forlaget Cappelen, der han først var redaktør i fagbokavdelingen. Deretter ble han fast frilansoversetter for forlaget. Per A. Hartun ble særlig kjent for sine oversettelser av engelskspråklig kriminallitteratur til norsk, blant annet bøker av Alistair MacLean, Desmond Bagley og John le Carré. Han ga dessuten norsk språkdrakt til flere dokumentarbøker. Totalt oversatte Hartun over 100 bøker.
Han døde plutselig, bare 54 år gammal, noen uker etter at han og kona hadde brutt opp fra Oslo for å slå seg ned på torpet sitt i Värmland. I en nekrolog i Aftenposten skreiv Aase Gjerdrum: «Mens de fleste oversettere nok er temmelig anonyme for publikum og anmeldere, har Hartuns navn fått en slik posisjon at det nærmest gir hans bøker et stempel for kvalitet.»
Kilder og litteratur
- Nationen, 20. desember 1957: «Norske journalister til Århus».
- Sandefjords Blad, 25. november 1949: «Det lyses for».
- Aftenposten, 11. august 1982: «Per A. Hartun».