Per Holck: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
korr
(Ny side: '''Per Erling Holck''' (født 4. januar 1942 i Oslo) er professor i anatomi. Hans spesialfelt er biologisk antropologi, og han har derfor deltatt ved en rekke [...)
 
(korr)
(3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|No-nb digibok 2011041506022 0051 1.jpg|Per Holck analyserte i 2014 denne skallen, og avslørte at den ikke kan ha tilhørt Sigurd Jorsalfare.|Fra ''Oslos historie'', utg. 1922}}
'''[[Per Holck|Per Erling Holck]]''' (født [[4. januar]] [[1942]] i [[Oslo]]) er professor i anatomi. Hans spesialfelt er biologisk antropologi, og han har derfor deltatt ved en rekke [[arkeologi]]ske utgravninger og i analyser av skjelettfunn.  
'''[[Per Holck|Per Erling Holck]]''' (født [[4. januar]] [[1942]] i [[Oslo]]) er professor i anatomi. Hans spesialfelt er biologisk antropologi, og han har derfor deltatt ved en rekke [[arkeologi]]ske utgravninger og i analyser av skjelettfunn.  


Holcks interessen for historie meldte seg tidlig. Som elev på [[Holtet videregående skole]] lagde han en modell av [[middelalderens Oslo]] som særoppgave. Han ble senere med på utgravninger i Gamlebyen og i [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirkens]] ruiner. En følge av dette var at han i 1970 ga ut boka ''Skjelettgraving, en innføring i antropologi for arkeologer'' på [[Universitetsforlaget].
Holcks interessen for historie meldte seg tidlig. Som elev på [[Holtet videregående skole]] lagde han en modell av [[middelalderens Oslo]] som særoppgave. Han ble senere med på utgravninger i Gamlebyen og i [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirkens]] ruiner. En følge av dette var at han i 1970 ga ut boka ''Skjelettgraving, en innføring i antropologi for arkeologer'' på [[Universitetsforlaget]].


Etter å ha fullført medisinstudeiene ved Universitetet i Heidelberg i 1968 var han privatpraktiserende allmennlege i [[Asker]] til 1987. Ved siden av denne jobben forska han innen antropologi. I årene 1975 til 1982 publiserte han teorien om at Mariakirken var gravsted for [[Håkon V Magnusson]] og [[Eufemia av Rügen]], noe som førte til at deres dobbeltgrav ble identifisert, og levningene ble overført til [[Det kongelige mausoleum]] på [[Akershus slott]].  
Etter å ha fullført medisinstudeiene ved Universitetet i Heidelberg i 1968 var han privatpraktiserende allmennlege i [[Asker]] til 1987. Ved siden av denne jobben forska han innen antropologi. I årene 1975 til 1982 publiserte han teorien om at Mariakirken var gravsted for [[Håkon V Magnusson]] og [[Eufemia av Rügen]], noe som førte til at deres dobbeltgrav ble identifisert, og levningene ble overført til [[Det kongelige mausoleum]] på [[Akershus slott]].  
Linje 7: Linje 8:
I 1987 fullførte han sin doktoravhandling ''Cremated bones'', og ble ansatt ved [[Anatomisk institutt]]. I 1993 ble han professor der. Holck har også vært bestyrer av [[De Schreinerske samlinger]], som omfatter rundt skjeletter eller skjelettdeler fra omkring 7500 individer. Blant disse var skallen til [[Mons Somby]], en av de som ble henretta etter [[Kautokeino-opprøret]]. Den ble utlevert til etterkommere av Somby i 1996, mot instituttets ønske.  
I 1987 fullførte han sin doktoravhandling ''Cremated bones'', og ble ansatt ved [[Anatomisk institutt]]. I 1993 ble han professor der. Holck har også vært bestyrer av [[De Schreinerske samlinger]], som omfatter rundt skjeletter eller skjelettdeler fra omkring 7500 individer. Blant disse var skallen til [[Mons Somby]], en av de som ble henretta etter [[Kautokeino-opprøret]]. Den ble utlevert til etterkommere av Somby i 1996, mot instituttets ønske.  


Blant hans undersøkelser av arkeologiske skjelettfunn er det naturlig å trekke fram kvinnene fra [[Osebergfunnet]], mannen fra [[Gokstadfunnet]], en relikvie fra [[Olav den hellige]] og [[Sigurd Jorsalfare]]s skalle. I 2007 påviste han at mannen fra Gokstadfunnet, som kan være høvdingen [[Olav Geistadalv Gudrødsson]], viste seg å ha dødd av hoggskader han trolig pådro seg i nærkamp. Året etter påviste han at begge de to kvinnene fra Osebergfunnet led av kreft. I 2013 analyserte han skinnebenet som befinner seg i [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olav domkirke]] i Oslo, som skal være fra Olav den hellige. En [[karbondatering]] plasserte det i perioden 980–1040; ettersom helgenkongen døde i 1030 styrker dette teorien om at det er en autentisk relikvie. I 2014 ble det motsatt resultat da han analyserte hodeskallen som man har trodd tilhørte Sigurd Jorsalfare. Den viste seg å være fra omkring 1500. Holck har også analysert historiske skjeletter fra nyere tid. I 1996 påviste han at [[Henrik Wergeland]] ikke døde av [[tuberkulose]], men av lungekreft.
Blant hans undersøkelser av arkeologiske skjelettfunn er det naturlig å trekke fram kvinnene fra [[Osebergfunnet]], mannen fra [[Gokstadfunnet]], en relikvie fra [[Olav den hellige]] og [[Sigurd Jorsalfare]]s skalle. I 2007 påviste han at mannen fra Gokstadfunnet, som kan være høvdingen [[Olav Geirstadalv Gudrødsson]], viste seg å ha dødd av hoggskader han trolig pådro seg i nærkamp. Året etter påviste han at begge de to kvinnene fra Osebergfunnet led av kreft. I 2013 analyserte han skinnebenet som befinner seg i [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olav domkirke]] i Oslo, som skal være fra Olav den hellige. En [[karbondatering]] plasserte det i perioden 980–1040; ettersom helgenkongen døde i 1030 styrker dette teorien om at det er en autentisk relikvie. I 2014 ble det motsatt resultat da han analyserte hodeskallen som man har trodd tilhørte Sigurd Jorsalfare. Den viste seg å være fra omkring 1500. Holck har også analysert historiske skjeletter fra nyere tid. I 1996 påviste han at [[Henrik Wergeland]] ikke døde av [[tuberkulose]], men av lungekreft.


Holck har også vært involvert i en rekke nyere saker som anatomisk ekspert. Dette omfatter blant annet Therese-saken i 1988 og 1996, da man lette etter skjelettrester i [[Ringentjernet]], og i 1999 da han avviste at det var [[Fredrik Fasting Torgersen]] som hadde satt bittmerkene på offeret i drapssaken der Torgersen ble dømt. Hans funn i sistnevnte sak har ikke ført til gjenopptaking av saken.  
Holck har også vært involvert i en rekke nyere saker som anatomisk ekspert. Dette omfatter blant annet Therese-saken i 1988 og 1996, da man lette etter skjelettrester i [[Ringentjernet]], og i 1999 da han avviste at det var [[Fredrik Fasting Torgersen]] som hadde satt bittmerkene på offeret i drapssaken der Torgersen ble dømt. Hans funn i sistnevnte sak har ikke ført til gjenopptaking av saken.  
Linje 14: Linje 15:


* {{WP-lenke|Per Holck|nb}}
* {{WP-lenke|Per Holck|nb}}
* [http://tidsskriftet.no/article/1680568/ «Engasjement for det uvanlege»] i ''Tidsskrift for Den norske Legeforening''. Lest 2015-06-18.
* [http://www.katolsk.no/nyheter/2013/03/pa-sporet-av-hellig-olav «På sporet av Hellig Olav»] på Den katolske kirkes hjemmeside. Publ. 2013-03, lest 2015-06-18.
* [http://www.katolsk.no/nyheter/2013/03/pa-sporet-av-hellig-olav «På sporet av Hellig Olav»] på Den katolske kirkes hjemmeside. Publ. 2013-03, lest 2015-06-18.


Navigasjonsmeny