Skribenter
95 530
redigeringer
→Virke
(→Virke) |
(→Virke) |
||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Sent utpå vinteren i 1916 deltok Krohg som frivillig i en norsk skiløperambulanse ved fronten i Vogesene under [[første verdenskrig]]. Han erfaringer fra dette kommer fram blant annet i bildet «Fra slagmarken i Vogesene». Han skrev også enakteren ''Nærvøsitet eller En stille Nat ved Fronten'', trykt i det danske tidsskriftet Klingen i 1918. Han laget ukentlige kommenterende tegninger det siste krigsåret til Tidens Tegn, og de fleste av disse ble også utgitt i heftet ''Krigens ansigt''. | Sent utpå vinteren i 1916 deltok Krohg som frivillig i en norsk skiløperambulanse ved fronten i Vogesene under [[første verdenskrig]]. Han erfaringer fra dette kommer fram blant annet i bildet «Fra slagmarken i Vogesene». Han skrev også enakteren ''Nærvøsitet eller En stille Nat ved Fronten'', trykt i det danske tidsskriftet Klingen i 1918. Han laget ukentlige kommenterende tegninger det siste krigsåret til Tidens Tegn, og de fleste av disse ble også utgitt i heftet ''Krigens ansigt''. | ||
Etter en konkurranse i 1919, vant han oppgaven med dekorasjoner på [[Sjømannsskolen (Oslo)|Sjømannsskolen i Kristiania]] som han utførte i årene 1922 til 1924. Disse møtte en meget stor begeistring og var Krohgs store gjennombrudd i forhold til et norsk publikum. Disse markerte også et brudd med hans tidligere virke som eksperimenterende modernist og enfant terrible. Han fikk deretter en rekke utsmykkingsoppgaver i Oslo, blant annet dyprelieffer på veggene i salen i [[Frogner kino]] (1926), bildet «Naturen» i trappeoppgangen på [[Hersleb skole]] (1927), [[Grand Café (Oslo)|Grand Café]] ( 1928–1932) og [[Ullevål sykehus]] (1929). Også utover på 1930-tallet fikk han store dekorasjonsoppgaver i Oslo, blant annet en stor freske i [[Oslo Lysverker]] (1931) og bronseplate i avkjølingsbassenget på Vestkantbadet samme sted (1932), [[Kunstnernes Hus]] (1931-1932), Ragnarok-fresken i [[Universitetsbiblioteket i Oslo|Universitetsbiblioteket]] på [[Solli plass]] (1933) og Fysikk- og Farmasibygningene på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|universitetsanlegget på Blindern]] (1935-1938). Dette ledet fram til et av hans hovedverk med dekorasjonene med figurrike scener fra byens og landets liv i det østre galleriet i [[Oslo rådhus]], som ble utført i årene 1940 til 1949, avbrudt av et år i fangenskap. | Etter en konkurranse i 1919, vant han oppgaven med dekorasjoner på [[Sjømannsskolen (Oslo)|Sjømannsskolen i Kristiania]] som han utførte i årene 1922 til 1924. Disse møtte en meget stor begeistring og var Krohgs store gjennombrudd i forhold til et norsk publikum. Disse markerte også et brudd med hans tidligere virke som eksperimenterende modernist og enfant terrible. Han fikk deretter en rekke utsmykkingsoppgaver i Oslo, blant annet dyprelieffer på veggene i salen i [[Frogner kino]] (1926), bildet «Naturen» i trappeoppgangen på [[Hersleb skole]] (1927), [[Grand Café (Oslo)|Grand Café]] (1928–1932) og [[Ullevål sykehus]] (1929). Også utover på 1930-tallet fikk han store dekorasjonsoppgaver i Oslo, blant annet en stor freske i [[Oslo Lysverker]] (1931) og bronseplate i avkjølingsbassenget på Vestkantbadet samme sted (1932), trapperommet i [[Kunstnernes Hus]] (1931-1932), Ragnarok-fresken i [[Universitetsbiblioteket i Oslo|Universitetsbiblioteket]] på [[Solli plass]] (1933) og Fysikk- og Farmasibygningene på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|universitetsanlegget på Blindern]] (1935-1938). Dette ledet fram til et av hans hovedverk med dekorasjonene med figurrike scener fra byens og landets liv i det østre galleriet i [[Oslo rådhus]], som ble utført i årene 1940 til 1949, avbrudt av et år i fangenskap. | ||
Krohg var overlærer ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] fra 1934 og fram til 1946, da han ble professor ved [[Statens Kunstakademi]] i årene 1946–1958, hvor han fra 1955 også var direktør. | Krohg var overlærer ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] fra 1934 og fram til 1946, da han ble professor ved [[Statens Kunstakademi]] i årene 1946–1958, hvor han fra 1955 også var direktør. | ||