323 355
redigeringer
→Liv og virke
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Han ble født på [[Øvre Veglo (gård i Overhalla)|Øvre Veglo]], som var prestegården i Overhalla der faren var sokneprest. Han rakk å få på plass en [[trønder]]dialekt, og en klang av den hang alltid igjen selv om han tidlig flytta vekk derfra. Faren ble sjef for [[Kirkedepartementet]] i mars 1891, og fra juli 1892 til mai 1893 var han statsråd i [[Stockholm]]. Mens de var der hadde familien [[Thekla Resvoll]] som guvernante; hun hadde nettopp tatt realartium, og begynte etter dette oppholdet i Sverige å studere botanikk. Faren var igjen sjef for Kirkedepartementet under to regjeringer fra februar 1898 til 1903. I [[folketellinga 1900]] finner vi familien i [[Gjetemyrsveien (Oslo)|Gjetemyrsveien]] 11 og 13.<ref>{{folketelling|pf01037045133725|Vidar Wexelsen|1900|Kristiania kjøpstad}}.</ref> I 1905 ble han så [[Nidaros bispedømme|biskop av Nidaros]], og det ble han som leda kroninga av [[Haakon VII]] og [[Maud av Norge|Maud]] i [[Nidarosdomen]] i 1906. | Han ble født på [[Øvre Veglo (gård i Overhalla)|Øvre Veglo]], som var prestegården i Overhalla der faren var sokneprest. Han rakk å få på plass en [[trønder]]dialekt, og en klang av den hang alltid igjen selv om han tidlig flytta vekk derfra. Faren ble sjef for [[Kirkedepartementet]] i mars 1891, og fra juli 1892 til mai 1893 var han statsråd i [[Stockholm]]. Mens de var der hadde familien [[Thekla Resvoll]] som guvernante; hun hadde nettopp tatt realartium, og begynte etter dette oppholdet i Sverige å studere botanikk. Faren var igjen sjef for Kirkedepartementet under to regjeringer fra februar 1898 til 1903. I [[folketellinga 1900]] finner vi familien i [[Gjetemyrsveien (Oslo)|Gjetemyrsveien]] 11 og 13.<ref>{{folketelling|pf01037045133725|Vidar Wexelsen|1900|Kristiania kjøpstad}}.</ref> I 1905 ble han så [[Nidaros bispedømme|biskop av Nidaros]], og det ble han som leda kroninga av [[Haakon VII]] og [[Maud av Norge|Maud]] i [[Nidarosdomen]] i 1906. | ||
Vidar Wexelsen kom altså tilbake til Trøndelag. da han ble konfirmert i Nidarosdomen i 1906 bodde de i [[Bispegata (Oslo)|Bispegata]] 9.<ref>{{digitalarkivet|Vidar Wexelsen|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1891-1911}}.</ref> I 1909 tok han [[examen artium]] som privatist. Samme år fikk han jobb på [[Fahlstrøms Teater]], der han debuterte under eget navn. Det gikk ikke så bra i første omgang, og i stedet ble han dekksgutt. Han var på langfart med fullriggeren [[«Mafalda» (fullrigger)|«Mafalda»]] i to år, og kunne senere fortelle at han etter det aldri mer hadde vært doven. I [[folketellinga 1910]] står han som sjømann med antatt oppholdssted Buenos Aires; foreldrene bodde da i [[Gabels gate (Oslo)|Gabels gate]] 43.<ref>{{folketelling|pf01036392084274|Vidar Wexelsen|1910|Kristiania kjøpstad}}.</ref> | Vidar Wexelsen kom altså tilbake til Trøndelag. da han ble konfirmert i Nidarosdomen i 1906 bodde de i [[Bispegata (Oslo)|Bispegata]] 9.<ref>{{digitalarkivet|Vidar Wexelsen|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1891-1911}}.</ref> I 1909 tok han [[examen artium]] som privatist. Samme år fikk han jobb på [[Fahlstrøms Teater]], der han debuterte under eget navn. Det gikk ikke så bra i første omgang, og i stedet ble han dekksgutt. Han var på langfart med fullriggeren [[«Mafalda» (fullrigger)|«Mafalda»]] i to år, og kunne senere fortelle at han etter det aldri mer hadde vært doven. I [[folketellinga 1910]] står han som sjømann med antatt oppholdssted Buenos Aires; foreldrene bodde da i [[Gabels gate (Oslo)|Gabels gate]] 43 i Kristiania.<ref>{{folketelling|pf01036392084274|Vidar Wexelsen|1910|Kristiania kjøpstad}}.</ref> | ||
I 1912 kom han tilbake til Kristiania, der han ble kontorist. I 1913 fikk han jobb som salgssjef i [[F.W. Holtermanns antikvitetshandel]]. Samtidig hadde han begynt å snuse på underholdningsbransjen igjen. Han var redaktør for vittighetsbladet ''[[Tyrihans (tidsskrift)|Tyrihans]]'', og han skrev noen viser for [[Bokken Lasson]]s kabaret [[Chat Noir]]. Fra 1914 var han i periode knytta til Chat Noir, og i 1916 ble han fast ansatt som skuespiller og tekstforfatter der. Det var på den tida han begynte å bruke navnet Per Kvist, som han ble berømt under. I 1917 hadde han et gjennombrudd med visa «KNS ('Rosenkrantz von Nilsen')». Da [[Nordahl Grieg]] satte opp ''Vår ære og vår makt'' tok han med den visa. Per Kvist skrev også på denne tida «Hannevig-vise», til melodien «Stars and Stripes», som ble en landeplage som «alle» gikk rundt og sang. | I 1912 kom han tilbake til Kristiania, der han ble kontorist. I 1913 fikk han jobb som salgssjef i [[F.W. Holtermanns antikvitetshandel]]. Samtidig hadde han begynt å snuse på underholdningsbransjen igjen. Han var redaktør for vittighetsbladet ''[[Tyrihans (tidsskrift)|Tyrihans]]'', og han skrev noen viser for [[Bokken Lasson]]s kabaret [[Chat Noir]]. Fra 1914 var han i periode knytta til Chat Noir, og i 1916 ble han fast ansatt som skuespiller og tekstforfatter der. Det var på den tida han begynte å bruke navnet Per Kvist, som han ble berømt under. I 1917 hadde han et gjennombrudd med visa «KNS ('Rosenkrantz von Nilsen')». Da [[Nordahl Grieg]] satte opp ''Vår ære og vår makt'' tok han med den visa. Per Kvist skrev også på denne tida «Hannevig-vise», til melodien «Stars and Stripes», som ble en landeplage som «alle» gikk rundt og sang. | ||