Veiledere, Administratorer, Skribenter
4 496
redigeringer
m
→Målmann
(farfar) |
m (→Målmann) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Som ung lærar var han i 1880 sentral i tilskipinga av [[Lærarmøtet i Sogn 1880|prostilærarmøtet i Skjolden]]. Det var Urdahl som skal ha fått [[Olav Sande]] til å halde føredrag om målsaka. Urdahl argumenterte sjølv for målsaka på møtet, som gjerne vert framstilt som eit gjennombrot for målsaka i Sogn. Kollegaen [[Sigurd Fjøsne]] har fortalt at Urdahl vart etter å ha møtt [[Ivar Mortensson]] på dampbåten - det må ha vore noko før 1880. | Som ung lærar var han i 1880 sentral i tilskipinga av [[Lærarmøtet i Sogn 1880|prostilærarmøtet i Skjolden]]. Det var Urdahl som skal ha fått [[Olav Sande]] til å halde føredrag om målsaka. Urdahl argumenterte sjølv for målsaka på møtet, som gjerne vert framstilt som eit gjennombrot for målsaka i Sogn. Kollegaen [[Sigurd Fjøsne]] har fortalt at Urdahl vart etter å ha møtt [[Ivar Mortensson]] på dampbåten - det må ha vore noko før 1880. | ||
I Luster var Urdahl jamaldring med målmennene [[Thomas Kilen]] og [[Hans Vigdal]], og han vert nemnd som den som fyrst byrja å arbeide for målsaka i heimbygda. Seinhausten 1891 var han den fyrste som tok opp målsaka i skulestyret i Luster. Han gjorde framlegg om ABC og fyrste lesebok på nynorsk, og at det skulle vere valfritt i andre lærebøker og skriftleg opplæring. Vedtaket vart etter mykje strid at «Læring i Landsmaal maa kun ske sparsomt». | I Luster var Urdahl jamaldring med målmennene [[Thomas Kilen]] og [[Hans Vigdal]], og han vert nemnd som den som fyrst byrja å arbeide for målsaka i heimbygda. I 1882 deltok han på [[Lærarmøtet i Sogndal 1882|lærarkurset i landsmål i Sogndal]]. Seinhausten 1891 var han den fyrste som tok opp målsaka i skulestyret i Luster. Han gjorde framlegg om ABC og fyrste lesebok på nynorsk, og at det skulle vere valfritt i andre lærebøker og skriftleg opplæring. Vedtaket vart etter mykje strid at «Læring i Landsmaal maa kun ske sparsomt». | ||
Urdahl er òg nemnd som den fyrste som vart referert på nynorsk i amtstinget i Nordre Bergenhus. | Urdahl er òg nemnd som den fyrste som vart referert på nynorsk i amtstinget i Nordre Bergenhus. | ||
==Gardsdrift og familie== | ==Gardsdrift og familie== | ||