Per Urdahl: Forskjell mellom sideversjoner
m (kategorisplitting) |
(FT-lenker og kjeldemal) |
||
Linje 20: | Linje 20: | ||
==Kjelder og litteratur== | ==Kjelder og litteratur== | ||
* | *{{folketelling person|pf01038261001780|Peder Hansen Urdahl|1865|Luster prestegjeld|nn}}. | ||
* | *{{folketelling person|pf01037351001947|Per Urdahl Hanson Leri|1900|Luster herred|nn}}. | ||
* | *{{folketelling person|pf01036725000260|Per Urdahl|1910|Luster herred|nn}}. | ||
*''Firda'', 12.12.1891 (om målstrid i skulestyret) | *''Firda'', 12.12.1891 (om målstrid i skulestyret) | ||
*Lothe, Anders A. (1950). Målreisingssoga i Sogn og Fjordane. Florø: Firda lærarlag m.fl., s. 529-531 | *Lothe, Anders A. (1950). Målreisingssoga i Sogn og Fjordane. Florø: Firda lærarlag m.fl., s. 529-531. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011050405016|nn}}. | ||
*Øyane, Lars E. (1987). Dale 2 og Nes sokn. Gards- og ættesoge for Luster kommune. (Bd. 3). Gaupne: Luster kommune, s. 313. | *Øyane, Lars E. (1987). Dale 2 og Nes sokn. Gards- og ættesoge for Luster kommune. (Bd. 3). Gaupne: Luster kommune, s. 313. | ||
Sideversjonen fra 6. mar. 2014 kl. 14:34
Per Urdahl (fødd 14. april 1854 i Luster, død 2. desember 1935) var lærar, ordførar og gardbrukar i Luster i Sogn og Fjordane. Han var eldste son av Hans Olson Urdahl (1824-1878) og Ingeborg Johannesdotter (1828-1912) og voks opp på Leri (Lerum) i Luster. Farfaren var lensmann Ole Hansson Urdahl.
Lærar og politikar
Per Urdahl vart lærar ved skulen på Sørheim i Luster som 24-åring i 1878 og hadde lærarposten like til 1922 (sjå lærarar i Dale sokn). Det er ikkje nemnt i omtalene at han hadde lærarutdanning.
Urdahl kom tidleg med både i skulestyret og kommunestyret, og 1907-1910 var han ordførar i Luster. Han var òg ordførar for Luster sparebank i ei årrekkje.
Målmann
Som ung lærar var han i 1880 sentral i tilskipinga av prostilærarmøtet i Skjolden. Det var Urdahl som skal ha fått Olav Sande til å halde føredrag om målsaka. Urdahl argumenterte sjølv for målsaka på møtet, som gjerne vert framstilt som eit gjennombrot for målsaka i Sogn. Kollegaen Sigurd Fjøsne har fortalt at Urdahl vart etter å ha møtt Ivar Mortensson på dampbåten - det må ha vore noko før 1880.
I Luster var Urdahl jamaldring med målmennene Thomas Kilen og Hans Vigdal, og han vert nemnd som den som fyrst byrja å arbeide for målsaka i heimbygda. I 1882 deltok han på lærarkurset i landsmål i Sogndal og i 1885 på eit nytt kurs. Seinhausten 1891 var han den fyrste som tok opp målsaka i skulestyret i Luster. Han gjorde framlegg om ABC og fyrste lesebok på nynorsk, og at det skulle vere valfritt i andre lærebøker og skriftleg opplæring. Vedtaket vart etter mykje strid at «Læring i Landsmaal maa kun ske sparsomt».
Urdahl er òg nemnd som den fyrste som vart referert på nynorsk i amtstinget i Nordre Bergenhus.
Gardsdrift og familie
Urdahl tok over Leri etter foreldra kring 1900. Han gifte seg 26. november 1898 med Inga Maria Christophersdotter Kjødnes (1871-1910). Dei fekk tre born:
- Hans Urdahl (f. 1899)
- Kristoffer Nitter Urdahl (1901-1901)
- Sigrid Ingebjørg Urdahl (f. 1907)
Kjelder og litteratur
- Mal:Folketelling person.
- Mal:Folketelling person.
- Mal:Folketelling person.
- Firda, 12.12.1891 (om målstrid i skulestyret)
- Lothe, Anders A. (1950). Målreisingssoga i Sogn og Fjordane. Florø: Firda lærarlag m.fl., s. 529-531. Mal:Bokhylla.
- Øyane, Lars E. (1987). Dale 2 og Nes sokn. Gards- og ættesoge for Luster kommune. (Bd. 3). Gaupne: Luster kommune, s. 313.