Pergament: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(lenke, var blindveiside)
(kat)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Pergament]]''' er rensa og tørka dyreskinn som brukes til å skrive på. Navnet kommer av at Plinius d.e. skrev at det ble funnet opp i Pergamon på 200-tallet f.Kr., men materialet er kjent lenge før dette i Egypt og Assyria.  
'''[[Pergament]]''' er rensa og tørka dyreskinn som brukes til å skrive på. Navnet kommer av at Plinius d.e. skrev at det ble funnet opp i Pergamon på 200-tallet f.Kr., men materialet er kjent lenge før dette i [[Egypt]] og Assyria.  


Gjennom 200- og 300-tallet fortrengte pergament papyrus som viktigste materiale for håndskrifter. Flere av de eldste bøkene er også trykt på pergament. I dag brukes pergament noe i bokbinderarbeid, og det er også samme materiale som i naturtrommeskinn.  
Gjennom 200- og 300-tallet fortrengte pergament papyrus som viktigste materiale for håndskrifter. Flere av de eldste bøkene er også trykt på pergament. I dag brukes pergament noe i bokbinderarbeid, og det er også samme materiale som i naturtrommeskinn.  
Linje 9: Linje 9:
* [https://snl.no/pergament Pergament] i ''Store norske leksikon''.
* [https://snl.no/pergament Pergament] i ''Store norske leksikon''.
* {{WP-lenke|Parchment|en}}.
* {{WP-lenke|Parchment|en}}.
 
{{bm}}
[[Kategori:Materiale]]
[[Kategori:Skriftkultur]]

Nåværende revisjon fra 11. apr. 2023 kl. 13:46

Pergament er rensa og tørka dyreskinn som brukes til å skrive på. Navnet kommer av at Plinius d.e. skrev at det ble funnet opp i Pergamon på 200-tallet f.Kr., men materialet er kjent lenge før dette i Egypt og Assyria.

Gjennom 200- og 300-tallet fortrengte pergament papyrus som viktigste materiale for håndskrifter. Flere av de eldste bøkene er også trykt på pergament. I dag brukes pergament noe i bokbinderarbeid, og det er også samme materiale som i naturtrommeskinn.

Pergamentet kan lages av skinnet fra kalv, geit, sau, svin og esel. Den beste kvaliteten, kjent som vellum, får man fra kalveskinn. Skinnet ble lagt i et kjemisk bad, opprinnelig gjerne gammelt øl eller lignende væsker, og etter hvert et kalkbad. Dette gjør det mulig å dra av hårene. Det blir så spent stramt opp, og fettet skrapes av slik at man får en jevn overflate. Deretter tørkes skinnet, og deles opp i passende stykker.

Litteratur