Personalunion

En personalunion er et forbund mellom to eller flere land der man har et felles statsoverhode. De enkelte statene er ellers uavhengige av hverandre, men graden av uavhengighet varierer sterkt i forhold til hvor mye makt statslederen har.

Det norske monarkiet hadde tidlig sterke bånd til de danske og svenske kongene, og på 1300-tallet kom Sverige, Skåne og Norge inn i en personalunion. I 1397 ble så Kalmarunionen opprettet mellom Norge, Sverige og Danmark. Denne skulle vare, med mindre avbrudd, fram til 1523. Etter Kalmarunionens oppløsning var så Norge og Danmark i personalunion en kort periode, frem til 1536. Da ble Norge erklært som et lydrike til Danmark, og de to landene befant seg dermed i en realunion der det ikke lenger var to selvstendige stater.

Etter oppløsningen av unionen med Danmark i 1814 var det bestemt at Sverige skulle ta over råderetten over Norge. Etter en kortvarig krig sommeren 1814 ble det i Mossekonvensjonen bestemt at dette skulle ha form av en personalunion der Norge hadde en betydelig grad av selvstyre. Denne unionen ble så oppløst i 1905.

Kilder

• Wyller, Thomas Chr.: «Personalunion» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 2. mai 2024 fra https://snl.no/personalunion