Pestepidemier: Forskjell mellom sideversjoner

===Pesten 1525===

===Pesten 1529–1530===

===Pesten 1547–1548===

I årene etter, [[1549]] og [[1550]], var det sykdomsepidemier henholdsvis i [[Fyresdal]] og på Vestlandet. Disse tok også livet av mange, men det er tegn til at dette ikke var pest. En sterk kandidat er [[flekktyfus]]. En av årsakene til at man antar at det ikke er pest er at bergfogd [[Heinrich Pflug]] klager over at han ikke får nok trekull fordi bøndene som brant kull for ham var døde. Men bergverkene ser ut til å ha fungert normalt, han nevner ikke døde der. Dette tyder på en virussykdom der bergverksarbeiderne, som oftest var utlendinger, var immune fordi de hadde overlevd sykdommen tidligere, mens den norske bondebefolkninga ikke hadde noen immunitet. Flekktyfus er en sterk kandidat både fordi den var vanlig blant tyskere, som kan ha hatt med seg smitten, og fordi den tar livet av langt flere voksne enn barn slik at de som får den som barne ofte overlever og blir immune. Når det gjelder epidemien på Vestlandet i 1550 nevnes det i kildene at dødeligheten er langt mindre for barn enn for voksne. Konklusjonen blir at det grunn til å anta at dette er en annen epidemisk sykdom, og ikke en fortsettelse av pestepidemien som brøt ut i 1547.

===Pesten 1565–1567===

Beyer nevner også antall døde som fraktes til [[Bergen domkirke]]. Domkirken og [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] var de to norske sognekirkene i byen. De andre sognekirkene i byen, [[St. Martins kirke (Bergen)|St. Martins kirke]] og [[Mariakirken (Bergen)|Mariakirken]], var på dette tidspunkt tyske sognekirker. I domkirkens sogn nevner han 278 pestofre i 1565, 522 i 1566 og bare to i 1567. Totalt gir dette 802 ofre i domkirkens menighet. Dessverre har vi ikke tilsvarende tall for Korskirken, ei heller for de tyske kirkene. Beyer mister også noen ganger tellinga, og skriver bare at det var mange døde. Bruker man et utvalg av dager som statistisk grunnlag, og sammenholder dette med hvor stor del av byens befolkning det var som sogna til domkirkemenigheten, kan det anslås nær 2000 døde i Bergen som et minimumstall. Anslag for folketallet i Bergen på denne tida ligger på 5000–7000 mennesker, og sannsynligvis i den lavere ende av anslaget. Det gir mellom 34 og 41 prosent døde, og mellom 43 og 51 prosent syke dersom vi antar at det også i denne epidemien var rundt tjue prosent som overlevde.

Under denne epidemien var det noe mer tilgang på legehjelp enn tidligere. Rett nok ikke legehjelp i moderne fortand. Det var [[bartskjærer]]e som tro til. De brukte ofte [[årelating]], og ved pest som ved en rekke andre sykdommer er dette svært skadelig for pasienten. Tapping av blod svekker kroppen. En annen ting de gjorde var å punktere byllene. Dette kan ha gitt en lindrende effekt ved at trykket avtok. Det kan også ha hatt en effekt i tilfeller der byllene sprakk av seg selv. Det beskrives flere steder, så også i Beyers dagbok, at når byllene sprakk var det mulighet for å overleve. Bartskjæreren kom da gjerne til for å tømme den helt for væske, og dette kan ha bidratt til å mindre faren for infeksjoner fordi sykdomsmaterie ble fjerna. Beyers sønn Absalon Absalonis ble også syk, og i hans tilfelle punkterte en bartskjærer byllen etter tre dager. Beyer forteller ikke om sykdommens siste fase, men det går fram at dette må skyldes at han holdt seg unna. Som sine samtidige trodde han på [[miasmalæren]], det at sykdommer ble spredd gjennom dårlig luft. Det nevnes forøvrig ingen medisiner i forbindelse med pesten, bare bartskjærerens enkle inngrep. Under den forrige epidemien sendte Eske Bille urtemedisin til sin svigermor i Danmark, og brennevin til Olav Engelbrektsson. Urtemedisinen hadde sannsynligvis ingen effekt, mens brennevinet nok hadde vært negativt hvis biskopen var blitt syk, idet alkohol sliter på kroppen, men forsåvidt grei medisin mot de psykiske påkjenningene ved epidemien.

===Pesten 1583–1584===

{{utdypende artikkel|Pesten på Sørlandet 1602–1603}}

===Pesten på Østlandet 1603===

{{utdypende artikkel|Pesten på Østlandet 1603}}

===Pesten på Vestlandet 1618–1619===

{{utdypende artikkel|Pesten i Trondheim 1629}}

===Pesten i Christiania 1630===

===Pest på Kongsberg i 1630-åra===

{{utdypende artikkel|Pesten i Christiania 1654}}

[[Krist kirkegård]] ble oppretta dette året, og der står byens eldste bevarte offentlige monument, peststøtta.

===Pest på Østlandet 1654===

Det brøt også ut pest utafor [[Asker]] og i ladestedene [[Lyngdal]] og [[Bragernes]]. I Asker var utbruddet begrensa til tre gårder lengst sørøst i prestegjeldet, nær grensa til [[Røyken]]. I Lyngdal nevnes pesten i forbindelse med at en mann ble bøtelagt for en forbrytelse begått rett etter at pesten opphørte, men ellers finner man den ikke i kildene. Den har antagelig begrensa seg til ladestedet. I Bragernes var det verre. Bragernes hadde på denne tiden vokst sammen med [[Strømsø]], en by med tilsammen rundt 4000 innbyggere. Det er ikke mulig å fastslå hvor mange som døde, utover at tallet var høyt.  

==Kilder==