Skribenter
6 941
redigeringer
Pestepidemier: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Pesten 1547–1548
m (lenkeretting) |
|||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 67: | Linje 67: | ||
===Pesten 1547–1548=== | ===Pesten 1547–1548=== | ||
I [[1547]] skulle [[Kristian III]] til Norge for å la seg hylle som konge, og det ble gitt ordre om levering av mat til det kongelige selskapet. Det framgår da av svarene til Eske Bille at det var | I [[1547]] skulle [[Kristian III]] til Norge for å la seg hylle som konge, og det ble gitt ordre om levering av mat til det kongelige selskapet. Det framgår da av svarene til Eske Bille at det var pest i landet. Den har spredd seg fra Vestlandet over store deler av Sør-Norge. Pesten dabbet av på vinteren, slik man kjenner det fra tidligere epidemier, men blussa så opp igjen våren [[1548]]. | ||
I årene etter, [[1549]] og [[1550]], var det sykdomsepidemier henholdsvis i [[Fyresdal]] og på Vestlandet. Disse tok også livet av mange, men det er tegn til at dette ikke var pest. En sterk kandidat er [[flekktyfus]]. En av årsakene til at man antar at det ikke er pest er at bergfogd [[Heinrich Pflug]] klager over at han ikke får nok trekull fordi bøndene som brant kull for ham var døde. Men bergverkene ser ut til å ha fungert normalt, han nevner ikke døde der. Dette tyder på en virussykdom der bergverksarbeiderne, som oftest var utlendinger, var immune fordi de hadde overlevd sykdommen tidligere, mens den norske bondebefolkninga ikke hadde noen immunitet. Flekktyfus er en sterk kandidat både fordi den var vanlig blant tyskere, som kan ha hatt med seg smitten, og fordi den tar livet av langt flere voksne enn barn slik at de som får den som barne ofte overlever og blir immune. Når det gjelder epidemien på Vestlandet i 1550 nevnes det i kildene at dødeligheten er langt mindre for barn enn for voksne. Konklusjonen blir at det grunn til å anta at dette er en annen epidemisk sykdom, og ikke en fortsettelse av pestepidemien som brøt ut i 1547. | I årene etter, [[1549]] og [[1550]], var det sykdomsepidemier henholdsvis i [[Fyresdal]] og på Vestlandet. Disse tok også livet av mange, men det er tegn til at dette ikke var pest. En sterk kandidat er [[flekktyfus]]. En av årsakene til at man antar at det ikke er pest er at bergfogd [[Heinrich Pflug]] klager over at han ikke får nok trekull fordi bøndene som brant kull for ham var døde. Men bergverkene ser ut til å ha fungert normalt, han nevner ikke døde der. Dette tyder på en virussykdom der bergverksarbeiderne, som oftest var utlendinger, var immune fordi de hadde overlevd sykdommen tidligere, mens den norske bondebefolkninga ikke hadde noen immunitet. Flekktyfus er en sterk kandidat både fordi den var vanlig blant tyskere, som kan ha hatt med seg smitten, og fordi den tar livet av langt flere voksne enn barn slik at de som får den som barne ofte overlever og blir immune. Når det gjelder epidemien på Vestlandet i 1550 nevnes det i kildene at dødeligheten er langt mindre for barn enn for voksne. Konklusjonen blir at det grunn til å anta at dette er en annen epidemisk sykdom, og ikke en fortsettelse av pestepidemien som brøt ut i 1547. | ||
| Linje 75: | Linje 75: | ||
{{utdypende artikkel|Pesten 1565–1567}} | {{utdypende artikkel|Pesten 1565–1567}} | ||
Pestepidemien som starta i Bergen i [[1565]] står i en særstilling kildemessig, fordi vi har en detaljert dagbokskildring av den. [[Absalon Pederssøn Beyer]], som var prest i Bergen da pesten brøt ut, gir et inngående bilde av sykdommen. Det begynte i august 1565, med to døde den 15. denne måneden. Deretter går det en tid før Beyer nevner flere døde, men fra begynnelsen av september kommer sykdomstilfellene på løpende bånd. Smitten skal ha kommet med et skip fra Danzig, i dag Gdansk i Polen. En sjømann ga ei bukse til en ung mann som bodde i [[Jon Ellingssøn]]s gård, og dermed begynte smitten å spre seg. Sytten mennesker skal ha dødd hos Jon Ellingssøn. Dette er en troverdig historie, fordi skipene fra Danzig ofte hadde kornlaster som brakte med seg mye rotter, og fordi loppene gjerne hopper over i klærne og gjemmer seg der i påvente av en ny vert. | Pestepidemien som starta i Bergen i [[1565]] står i en særstilling kildemessig, fordi vi har en detaljert dagbokskildring av den. [[Absalon Pederssøn Beyer]], som var prest i Bergen da pesten brøt ut, gir et inngående bilde av sykdommen. Det begynte i august 1565, med to døde den 15. denne måneden. Deretter går det en tid før Beyer nevner flere døde, men fra begynnelsen av september kommer sykdomstilfellene på løpende bånd. Smitten skal ha kommet med et skip fra Danzig, i dag Gdansk i Polen. En sjømann ga ei bukse til en ung mann som bodde i [[Jon Ellingssøn]]s gård, og dermed begynte smitten å spre seg. Sytten mennesker skal ha dødd hos Jon Ellingssøn. Dette er en troverdig historie, fordi skipene fra Danzig ofte hadde kornlaster som brakte med seg mye rotter, og fordi loppene gjerne hopper over i klærne og gjemmer seg der i påvente av en ny vert. Beyer nevner ikke lopper, for den siden av saken kjente man ikke til, men om han ikke forstår nøyaktig hvordan det skjedde beskriver han antagelig riktig hendelsesforløp. Spranget fra 15. august til begynnelsen av september stemmer også godt; først døde folk på skipet, så gikk det litt tid før buksa kom til Jons gård og før pesten virkelig satte i gang måtte et stort nok antall rotter dø til at lopper i større antall fant seg menneskelige verter. | ||
Beyer nevner også antall døde som fraktes til [[Bergen domkirke]]. Domkirken og [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] var de to norske sognekirkene i byen. De andre sognekirkene i byen, [[St. Martins kirke (Bergen)|St. Martins kirke]] og [[Mariakirken (Bergen)|Mariakirken]], var på dette tidspunkt tyske sognekirker. I domkirkens sogn nevner han 278 pestofre i 1565, 522 i 1566 og bare to i 1567. Totalt gir dette 802 ofre i domkirkens menighet. Dessverre har vi ikke tilsvarende tall for Korskirken, ei heller for de tyske kirkene. Beyer mister også noen ganger tellinga, og skriver bare at det var mange døde. Bruker man et utvalg av dager som statistisk grunnlag, og sammenholder dette med hvor stor del av byens befolkning det var som sogna til domkirkemenigheten, kan det anslås nær 2000 døde i Bergen som et minimumstall. Anslag for folketallet i Bergen på denne tida ligger på 5000–7000 mennesker, og sannsynligvis i den lavere ende av anslaget. Det gir mellom 34 og 41 prosent døde, og mellom 43 og 51 prosent syke dersom vi antar at det også i denne epidemien var rundt tjue prosent som overlevde. | Beyer nevner også antall døde som fraktes til [[Bergen domkirke]]. Domkirken og [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] var de to norske sognekirkene i byen. De andre sognekirkene i byen, [[St. Martins kirke (Bergen)|St. Martins kirke]] og [[Mariakirken (Bergen)|Mariakirken]], var på dette tidspunkt tyske sognekirker. I domkirkens sogn nevner han 278 pestofre i 1565, 522 i 1566 og bare to i 1567. Totalt gir dette 802 ofre i domkirkens menighet. Dessverre har vi ikke tilsvarende tall for Korskirken, ei heller for de tyske kirkene. Beyer mister også noen ganger tellinga, og skriver bare at det var mange døde. Bruker man et utvalg av dager som statistisk grunnlag, og sammenholder dette med hvor stor del av byens befolkning det var som sogna til domkirkemenigheten, kan det anslås nær 2000 døde i Bergen som et minimumstall. Anslag for folketallet i Bergen på denne tida ligger på 5000–7000 mennesker, og sannsynligvis i den lavere ende av anslaget. Det gir mellom 34 og 41 prosent døde, og mellom 43 og 51 prosent syke dersom vi antar at det også i denne epidemien var rundt tjue prosent som overlevde. | ||
| Linje 155: | Linje 155: | ||
{{utdypende artikkel|Pesten i Trondheim 1629}} | {{utdypende artikkel|Pesten i Trondheim 1629}} | ||
[[12. juli]] [[1629]] nevnes det første pestdødsfall under denne epidemien i [[Trondheim]]. Det er notert av magister [[Lambert Balkenburg]], som også forteller at den varte til nyttårsdag [[1630]]. I [[Vår Frue kirke (Trondheim|Vår Frues]] sogn døde 595 mennesker, og i [[Nidarosdomen|Domkirkens]] sogn 383, tilsammen 978 døde. Folketallet er anslått til omkring 2500. | [[12. juli]] [[1629]] nevnes det første pestdødsfall under denne epidemien i [[Trondheim]]. Det er notert av magister [[Lambert Balkenburg]], som også forteller at den varte til nyttårsdag [[1630]]. I [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frues]] sogn døde 595 mennesker, og i [[Nidarosdomen|Domkirkens]] sogn 383, tilsammen 978 døde. Folketallet er anslått til omkring 2500. | ||
===Pesten i Christiania 1630=== | ===Pesten i Christiania 1630=== | ||