323 355
redigeringer
→Barnedauden 1360
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Begrepet ''barnedauden'' brukes om flere epidemier i Europa, og i Norge er det vanlig å knytte det til et utbrudd i [[1360]]. Det hadde da, men unntak av et mindre utbrudd i [[1356]], vært stille siden svartedauden. Epidemier som har fått dette tilnavnet ramma særlig barn. Tidligere forklarte man dette ved å vise til at det antagelig var en annen sykdom, antagelig [[kopper]]. Man vet nå at denne sykdommen ikke opptrer i Europa før mot slutten av [[1400-tallet]]. | Begrepet ''barnedauden'' brukes om flere epidemier i Europa, og i Norge er det vanlig å knytte det til et utbrudd i [[1360]]. Det hadde da, men unntak av et mindre utbrudd i [[1356]], vært stille siden svartedauden. Epidemier som har fått dette tilnavnet ramma særlig barn. Tidligere forklarte man dette ved å vise til at det antagelig var en annen sykdom, antagelig [[kopper]]. Man vet nå at denne sykdommen ikke opptrer i Europa før mot slutten av [[1400-tallet]]. | ||
En forklaringen som er gitt på at flest barn døde er immunitet. De som overlever pest har et immunforsvar som er klar for å bekjempe sykdommen, og | En forklaringen som er gitt på at flest barn døde er immunitet. De som overlever pest har et immunforsvar som er klar for å bekjempe sykdommen, og de som var voksne i 1360 hadde overlevd svartedauen. Omkring tjue prosent av de som får byllepestvarianten overlever sykdommen uten medisinsk hjelp. Barna hadde derimot ikke immunitet. Eldre barn som hadde opplevd svartedauen kan ha hatt det, men de fleste barn som ble ramma den gang døde antagelig, ettersom barn i utgangspunktet er noe mindre motstandsdyktige mot så aggressive sykdommer. En svakhet med denne teorien er at pest er en bakteriell sykdom, og bare virussykdommer gir vedvarende immunitet. Motstandsdyktigheten mot pest er derfor tidsbegrensa; det er liten fare for å bli syk flere ganger under samme epidemi, men ti år senere har man liten eller ingen beskyttelse. Man har også eksempler på personer som har blitt syke opptil tre ganger under én epidemi. | ||
En nærliggende forklaring er endringa i befolkningssammensetning. Normalt var andelen barn og unge under femten år i Norge på opptil 45 prosent før svartedauden, og etter pandemien vokste denne andelen på grunn av høye fødselstall. Unge mennesker fikk anledning til å stifte familie tidlig og brødfø en større familie på grunn av all den ledige jorda, og dette ga større barnekull og antagelig tidligere førstegangsfødende. Epidemien kunne derfor ramme et større antall barn, og det er sannsynlig at befolkninga har fått et bilde av det som en barneepidemi, uten at dette nødvendigvis stemmer utover at det var noe høyere andel barn som døde. | En nærliggende forklaring er endringa i befolkningssammensetning. Normalt var andelen barn og unge under femten år i Norge på opptil 45 prosent før svartedauden, og etter pandemien vokste denne andelen på grunn av høye fødselstall. Unge mennesker fikk anledning til å stifte familie tidlig og brødfø en større familie på grunn av all den ledige jorda, og dette ga større barnekull og antagelig tidligere førstegangsfødende. Epidemien kunne derfor ramme et større antall barn, og det er sannsynlig at befolkninga har fått et bilde av det som en barneepidemi, uten at dette nødvendigvis stemmer utover at det var noe høyere andel barn som døde. | ||