323 412
redigeringer
→Pesten 1565–1567
| Linje 79: | Linje 79: | ||
Beyer nevner også antall døde som fraktes til [[Bergen domkirke]]. Domkirken og [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] var de to norske sognekirkene i byen. De andre sognekirkene i byen, [[St. Martins kirke (Bergen)|St. Martins kirke]] og [[Mariakirken (Bergen)|Mariakirken]], var på dette tidspunkt tyske sognekirker. I domkirkens sogn nevner han 278 pestofre i 1565, 522 i 1566 og bare to i 1567. Totalt gir dette 802 ofre i domkirkens menighet. Dessverre har vi ikke tilsvarende tall for Korskirken, ei heller for de tyske kirkene. Beyer mister også noen ganger tellinga, og skriver bare at det var mange døde. Bruker man et utvalg av dager som statistisk grunnlag, og sammenholder dette med hvor stor del av byens befolkning det var som sogna til domkirkemenigheten, kan det anslås nær 2000 døde i Bergen som et minimumstall. Anslag for folketallet i Bergen på denne tida ligger på 5000–7000 mennesker, og sannsynligvis i den lavere ende av anslaget. Det gir mellom 34 og 41 prosent døde, og mellom 43 og 51 prosent syke dersom vi antar at det også i denne epidemien var rundt tjue prosent som overlevde. | Beyer nevner også antall døde som fraktes til [[Bergen domkirke]]. Domkirken og [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] var de to norske sognekirkene i byen. De andre sognekirkene i byen, [[St. Martins kirke (Bergen)|St. Martins kirke]] og [[Mariakirken (Bergen)|Mariakirken]], var på dette tidspunkt tyske sognekirker. I domkirkens sogn nevner han 278 pestofre i 1565, 522 i 1566 og bare to i 1567. Totalt gir dette 802 ofre i domkirkens menighet. Dessverre har vi ikke tilsvarende tall for Korskirken, ei heller for de tyske kirkene. Beyer mister også noen ganger tellinga, og skriver bare at det var mange døde. Bruker man et utvalg av dager som statistisk grunnlag, og sammenholder dette med hvor stor del av byens befolkning det var som sogna til domkirkemenigheten, kan det anslås nær 2000 døde i Bergen som et minimumstall. Anslag for folketallet i Bergen på denne tida ligger på 5000–7000 mennesker, og sannsynligvis i den lavere ende av anslaget. Det gir mellom 34 og 41 prosent døde, og mellom 43 og 51 prosent syke dersom vi antar at det også i denne epidemien var rundt tjue prosent som overlevde. | ||
Under denne epidemien var det noe mer tilgang på legehjelp enn tidligere. Rett nok ikke legehjelp i moderne forstand. Det var [[bartskjærer]]e som tro til. De brukte ofte [[årelating]], og ved pest som ved en rekke andre sykdommer er dette svært skadelig for pasienten. Tapping av blod svekker kroppen. En annen ting de gjorde var å punktere byllene. Dette kan ha gitt en lindrende effekt ved at trykket avtok. Det kan også ha hatt en effekt i tilfeller der byllene sprakk av seg selv. Det beskrives flere steder, så også i Beyers dagbok, at når byllene sprakk var det mulighet for å overleve. Bartskjæreren kom da gjerne til for å tømme den helt for væske, og dette kan ha bidratt til å mindre faren for infeksjoner fordi sykdomsmaterie ble fjerna. Beyers sønn Absalon Absalonis ble også syk, og i hans tilfelle punkterte en bartskjærer byllen etter tre dager. Beyer forteller ikke om sykdommens siste fase, men det går fram at dette må skyldes at han holdt seg unna. Som sine samtidige trodde han på [[ | Under denne epidemien var det noe mer tilgang på legehjelp enn tidligere. Rett nok ikke legehjelp i moderne forstand. Det var [[bartskjærer]]e som tro til. De brukte ofte [[årelating]], og ved pest som ved en rekke andre sykdommer er dette svært skadelig for pasienten. Tapping av blod svekker kroppen. En annen ting de gjorde var å punktere byllene. Dette kan ha gitt en lindrende effekt ved at trykket avtok. Det kan også ha hatt en effekt i tilfeller der byllene sprakk av seg selv. Det beskrives flere steder, så også i Beyers dagbok, at når byllene sprakk var det mulighet for å overleve. Bartskjæreren kom da gjerne til for å tømme den helt for væske, og dette kan ha bidratt til å mindre faren for infeksjoner fordi sykdomsmaterie ble fjerna. Beyers sønn Absalon Absalonis ble også syk, og i hans tilfelle punkterte en bartskjærer byllen etter tre dager. Beyer forteller ikke om sykdommens siste fase, men det går fram at dette må skyldes at han holdt seg unna. Som sine samtidige trodde han på [[miasme]]læren, det at sykdommer ble spredd gjennom dårlig luft. Det nevnes forøvrig ingen medisiner i forbindelse med pesten, bare bartskjærerens enkle inngrep. Under den forrige epidemien sendte Eske Bille urtemedisin til sin svigermor i Danmark, og brennevin til Olav Engelbrektsson. Urtemedisinen hadde sannsynligvis ingen effekt, mens brennevinet nok hadde vært negativt hvis biskopen var blitt syk, idet alkohol sliter på kroppen, men forsåvidt grei medisin mot de psykiske påkjenningene ved epidemien. | ||
Hittil er bare Bergen nevnt, men også denne epidemien spredde seg andre steder. Den kom til Trondheim, antagelig med skip fra Bergen. Der døde den antagelig ut tidlig i 1566. At den hadde kortere levetid der henger sammen med at Trondheim var svært liten, bare omkring 1500 innbyggere. Av disse skal omkring 600 ha dødd. Beyer nevner ikke pest mellom Bergen og Trondheim, men senere kilder fra [[Sunnmøre]] nevner dette som pestilensår. I [[Middelalderens Oslo|Oslo]] nevner biskop [[Jens Nilssøn]] at pesten herja også der i 1565, og også andre steder på Østlandet nevnes pest i disse årene. Jens Nilssøn hevder at nesten hele riket ble herja, og kilder fra en lang rekke steder forteller om pestdødsfall. | Hittil er bare Bergen nevnt, men også denne epidemien spredde seg andre steder. Den kom til Trondheim, antagelig med skip fra Bergen. Der døde den antagelig ut tidlig i 1566. At den hadde kortere levetid der henger sammen med at Trondheim var svært liten, bare omkring 1500 innbyggere. Av disse skal omkring 600 ha dødd. Beyer nevner ikke pest mellom Bergen og Trondheim, men senere kilder fra [[Sunnmøre]] nevner dette som pestilensår. I [[Middelalderens Oslo|Oslo]] nevner biskop [[Jens Nilssøn]] at pesten herja også der i 1565, og også andre steder på Østlandet nevnes pest i disse årene. Jens Nilssøn hevder at nesten hele riket ble herja, og kilder fra en lang rekke steder forteller om pestdødsfall. | ||