Pestepidemier: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 17: Linje 17:
===Barnedauden 1360===
===Barnedauden 1360===


{{utdypende artikkel|Barnedauden 1360}}
{{utdypende artikkel|Barnedauden}}


Begrepet ''barnedauden'' brukes om flere epidemier i Europa, og i Norge er det vanlig å knytte det til et utbrudd i [[1360]]. Det hadde da, men unntak av et mindre utbrudd i [[1356]], vært stille siden svartedauden. Epidemier som har fått dette tilnavnet ramma særlig barn. Tidligere forklarte man dette ved å vise til at det antagelig var en annen sykdom, antagelig [[kopper]]. Man vet nå at denne sykdommen ikke opptrer i Europa før mot slutten av [[1400-tallet]].  
Begrepet ''barnedauden'' brukes om flere epidemier i Europa, og i Norge er det vanlig å knytte det til et utbrudd i 1359–1360. Det hadde da, men unntak av et mindre utbrudd i [[1356]], vært stille siden svartedauden. Epidemier som har fått dette tilnavnet ramma særlig barn. Tidligere forklarte man dette ved å vise til at det antagelig var en annen sykdom, antagelig [[kopper]]. Man vet nå at denne sykdommen ikke opptrer i Europa før mot slutten av [[1400-tallet]].  


En forklaringen som er gitt på at flest barn døde er immunitet. De som overlever pest har et immunforsvar som er klar for å bekjempe sykdommen, og de som var voksne i 1360 hadde overlevd svartedauen. Omkring tjue prosent av de som får byllepestvarianten overlever sykdommen uten medisinsk hjelp. Barna hadde derimot ikke immunitet. Eldre barn som hadde opplevd svartedauen kan ha hatt det, men de fleste barn som ble ramma den gang døde antagelig, ettersom barn i utgangspunktet er noe mindre motstandsdyktige mot så aggressive sykdommer. En svakhet med denne teorien er at pest er en bakteriell sykdom, og bare virussykdommer gir vedvarende immunitet. Motstandsdyktigheten mot pest er derfor tidsbegrensa; det er liten fare for å bli syk flere ganger under samme epidemi, men ti år senere har man liten eller ingen beskyttelse. Man har også eksempler på personer som har blitt syke opptil tre ganger under én epidemi.
En forklaringen som er gitt på at flest barn døde er immunitet. De som overlever pest har et immunforsvar som er klar for å bekjempe sykdommen, og de som var voksne i 1360 hadde overlevd svartedauen. Omkring tjue prosent av de som får byllepestvarianten overlever sykdommen uten medisinsk hjelp. Barna hadde derimot ikke immunitet. Eldre barn som hadde opplevd svartedauen kan ha hatt det, men de fleste barn som ble ramma den gang døde antagelig, ettersom barn i utgangspunktet er noe mindre motstandsdyktige mot så aggressive sykdommer. En svakhet med denne teorien er at pest er en bakteriell sykdom, og bare virussykdommer gir vedvarende immunitet. Motstandsdyktigheten mot pest er derfor tidsbegrensa; det er liten fare for å bli syk flere ganger under samme epidemi, men ti år senere har man liten eller ingen beskyttelse. Man har også eksempler på personer som har blitt syke opptil tre ganger under én epidemi.