Peter Flor: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 20: Linje 20:
Han publiserte sidan mykje i mange aviser og blad, og var tidvis medarbeidar og redaktør i fleire av dei. Det galdt [[Ludvig Mariboe]]s [[Patrouillen]], som han arbeidde for medan den ei tid kom ut i Drammen (ca. 1824), han var medredaktør i [[Folkebladet]] som kom ut i Kristiania 1831-1833, og i 1840-1842 var han redaktør av [[Drammens Adresse]].
Han publiserte sidan mykje i mange aviser og blad, og var tidvis medarbeidar og redaktør i fleire av dei. Det galdt [[Ludvig Mariboe]]s [[Patrouillen]], som han arbeidde for medan den ei tid kom ut i Drammen (ca. 1824), han var medredaktør i [[Folkebladet]] som kom ut i Kristiania 1831-1833, og i 1840-1842 var han redaktør av [[Drammens Adresse]].


Flor hadde eit fast program og eit heilskapleg ideologisk grunnsyn, sterkt påverka av den britiske sosialfilosofen [[Jeremy Bentham]] (1748-1832). På Bentham baserte Flor sin argumentasjon for det som må kallast eit parlamentarisk system der lovgjevings- og løyvingsmakta er overordna – ikkje jamstilt – med dei utøvande organa. Han omsette og gav i 1821 ut eit skrift av Bentham som dreia seg slike problemstillingar, «Tactik eller Theorie for raadslaaende Folkeforsamlingers Forretninger»<ref>[http://www.stortinget1905.no/main.php?modul=2&h=11&u=58&popup=1&p=b&a=4 Faksimile av framsida på skriftet, Stortingets 1905-nettstad]</ref> Flor ville også svekke sentralmakta i det store og heile og gjekk inn for eit utstrakt kommunalt sjølvstyre. Han ville avskaffe ei rekkje statlege embete. Det blir nemnt fleire stader at han «seinare» gjekk inn for ellmenn røysterett, men dei kjeldene vi har gjennomgått gjev ikkje svar på om dette galdt i nasjonalt nivå eller berre i kommunal samanheng, og heller ikkje om han var inne på tanken om kvinneleg røysterett.
Flor hadde eit heilskapleg ideologisk og politisk grunnsyn, påverka mellom anna av den britiske sosialfilosofen [[Jeremy Bentham]] (1748-1832), [[utilitarisme|utilitarismens]] far. Benthams grunnsyn var at «størst mogleg lykke for flest mogleg er målestokken for rett og gale». På Bentham baserte Flor sin argumentasjon for det som må kallast eit parlamentarisk system, der lovgjevings- og løyvingsmakta er overordna – ikkje jamstilt – med dei utøvande organa. Han omsette og gav i 1821 ut eit skrift av Bentham som dreia seg slike problemstillingar, Tactik eller Theorie for raadslaaende Folkeforsamlingers Forretninger<ref>[http://www.stortinget1905.no/main.php?modul=2&h=11&u=58&popup=1&p=b&a=4 Faksimile av framsida på skriftet, Stortingets 1905-nettstad]</ref> Flor ville også svekke sentralmakta i det store og heile og gjekk inn for eit utstrakt kommunalt sjølvstyre. Han ville avskaffe ei rekkje statlege embete. Det blir nemnt fleire stader at han «seinare» gjekk inn for ellmenn røysterett, men dei kjeldene vi har gjennomgått gjev ikkje svar på om dette galdt i nasjonalt nivå eller berre i kommunal samanheng, og heller ikkje om han var inne på tanken om kvinneleg røysterett.


== Politikaren ==
== Stortingspolitikaren ==


== Referansar ==
== Referansar ==
Veiledere, Administratorer
9 134

redigeringer