Peter Flor: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 11: Linje 11:


== Militærteneste ==
== Militærteneste ==
Allereie som 14-åring i 1789 vart Peter Flor utnemnd til [[fenrik]] ''a la suite'' (ikkje i aktiv teneste) ved [[2. Akershusiske infanteriregiment]], der faren var tenestegjerande. Peter fekk [[sekondløytnant]]s grad året etter. Det er ikkje bringa på det reine om han hadde gått [[Krigsskolen]] eller oppnådd offisersgrad på anna vis. Etter at han hadde teke dansk juridisk eksamen i 1792 og auditøreksamen 1793, vart han konstituert som assistent for faren i justisforretningar. ved regimentet Han vart «virkelig» fenrik ved 2. Akershusiske infanteriregiments 2. gevorbne grenaderkompani i 1797, og verkeleg sekondløytnant ved regimentets nasjonale [[Vestre Laurvigske kompani]] i 1799, men søkte på grunn av sjukdom avskil allereie året etter med 72 riksdalar årleg i pensjon. Han sa frå seg pensjonen frå 1. januar 1812, da han under krigen mot England igjen gjekk i aktiv militærteneste som divisjonssjef ved kystvernet. For den innsatsen fekk han ærestittelen [[Leksikon:krigsråd|krigsråd]], som han seinare (1833) sa frå seg.
Allereie som 14-åring i 1789 vart Peter Flor utnemnd til [[fenrik]] ''a la suite'' (ikkje i aktiv teneste) ved [[2. Akershusiske infanteriregiment]], der faren var tenestegjerande. Peter fekk [[sekondløytnant]]s grad året etter. Det er ikkje bringa på det reine om han hadde gått [[Krigsskolen]] eller oppnådd offisersgrad på anna vis. Etter at han hadde teke dansk juridisk eksamen i 1792 og auditøreksamen 1793, vart han konstituert som assistent for faren i justisforretningar ved regimentet. Han vart «virkelig» fenrik ved 2. Akershusiske infanteriregiments 2. gevorbne grenaderkompani i 1797, og verkeleg sekondløytnant ved regimentets nasjonale [[Vestre Laurvigske kompani]] i 1799, men søkte på grunn av sjukdom avskil allereie året etter med 72 riksdalar årleg i pensjon. Han sa frå seg pensjonen frå 1. januar 1812, da han under krigen mot England igjen gjekk i aktiv militærteneste som divisjonssjef ved kystvernet. For den innsatsen fekk han ærestittelen [[Leksikon:krigsråd|krigsråd]], som han seinare (1833) sa frå seg.


== Gardbrukar og landbruksekspert ==
== Gardbrukar og landbruksekspert ==
Frå 1806 til 1811 var Flor gardbrukar på Haugbu gard. Han var næraste grannen til prestegarden, der den kjende opplysningspresten, seinare biskop i Bergen [[Jacob Neumann]] residerte på den tida. Neuman redigerte publikasjonen Norske Landvæsens-Samlinger, og Flor leverte fleire jordbruksreformatoriske avhandlingar her. Flor vart som Neuman trekt inn i arbeid for Selskapet for Norges Vel. Selskapet sende i 1810 Flor ut på ei granskingsreise til Jæren for å undersøkje korleis denne regionen kunne utvikle seg. Rapporten vart trykt i Selskapets Thopographisk-statistiske Samlinger.
Frå 1806 til 1811 var Flor gardbrukar på Haugbo gard. Han var næraste grannen til prestegarden, der den kjende opplysningspresten, seinare biskop i Bergen [[Jacob Neumann]] residerte på den tida. Neuman redigerte publikasjonen Norske Landvæsens-Samlinger, og Flor leverte fleire jordbruksreformatoriske avhandlingar her. Flor vart som Neuman trekt inn i arbeid for Selskapet for Norges Vel. Selskapet sende i 1810 Flor ut på ei granskingsreise til Jæren for å undersøkje korleis denne regionen kunne utvikle seg. Rapporten vart trykt i Selskapets Thopographisk-statistiske Samlinger.


== Samfunnsdebattant og redaktør ==
== Samfunnsdebattant og redaktør ==
Linje 24: Linje 24:


== Stortingspolitikaren ==
== Stortingspolitikaren ==
Peter Flor var stortingsrepresentant for Drammen på stortinga 1818 og 1821 og på omframsstortinget 1822. Han vart ein av dei førande for ein koalisjon av opposisjonelle kjøpmenn og bønder blant reprentantane, der andre framståande namn var bonden [[Hans Barlien]] (Nord-Trøndelag), proprietæren og offiseren [[Jacob Hoel]] (Hedmark), kjøpmann [[Isaach Isaachsen]] (Kristiansand) og Flors vener og medrepresentantar frå Drammen kjøpmann [[Elling Mathias Holst|Elling Holst]] og [[Nicolai Schejtli]]. På stortinget 1821 var dei ca. 20 reprentantane som høyrde til gruppa, såpass fast samansveisa at dei vart omtala som Det Flor-Hoelske Parti. Dei møttest for rådslagningar også utanom stortingsmøta.
Peter Flor var stortingsrepresentant for Drammen på [[Stortinget|stortinga]] i 1818 og i 1821 og på omframstortinget 1822 (kalla «omfram» av di det kom saman til ei anna tid enn grunnlova føresette). Han vart ein av dei førande for ein koalisjon av opposisjonelle kjøpmenn og bønder blant reprentantane, der andre framståande namn var bonden [[Hans Barlien]] (Nord-Trøndelag), proprietæren og offiseren [[Jacob Hoel]] (Hedmark), kjøpmann [[Isaach Isaachsen]] (Kristiansand) og Flors vener og medrepresentantar frå Drammen kjøpmann [[Elling Mathias Holst|Elling Holst]] og [[Nicolai Schejtli]]. På stortinget 1821 var dei ca. 20 reprentantane som høyrde til gruppa, såpass fast samansveisa at dei vart omtala som Det Flor-Hoelske Parti. Dei møttest for rådslagningar også utanom stortingsmøta.


Av forslag som Flor fremja på tinget 1818 kan nemnast at regjeringa skulle vere pålagd å avleggje fullstendig statsrekneskap. Det fall i fyrste omgang, men vart bestemmande for den framtidige ordninga. Han fremja det for Karl Johan provoserande grunnlovsforslaget om å avskaffe statthaldarposten. Flor ville med ein gong (ved vanleg lovframlegg) nekte statthaldaren adgang til å vere øvste styrar for universitetet (universitetskanslar) og ikkje minst øvstkommanderande for dei norske militære styrkar, viktige postar som kongen hadde fått pressa gjennom skulle liggje til den svenske statthaldaren i oppgjeret etter 1814. Ikkje noko av Flors framlegg på desse punkta gjekk rett nok gjennom. Han fremja eit heilt nasjonalt program på saker som kongens tittel og insigniar, ordning av utanriksstellet med meir, også dette skote ut i framtida. Dette var delvis formulert saman med [[Jonas Anton Hielm]].
Av forslag som Flor fremja på tinget 1818 kan nemnast at regjeringa skulle vere pålagd å avleggje fullstendig statsrekneskap. Det fall i fyrste omgang, men vart bestemmande for den framtidige ordninga. Han fremja det for Karl Johan provoserande grunnlovsforslaget om å avskaffe statthaldarposten. Flor ville med ein gong (ved vanleg lovframlegg) nekte statthaldaren adgang til å vere øvste styrar for universitetet (universitetskanslar) og ikkje minst øvstkommanderande for dei norske militære styrkar, viktige postar som kongen hadde fått pressa gjennom skulle liggje til den svenske statthaldaren i oppgjeret etter 1814. Ikkje noko av Flors framlegg på desse punkta gjekk rett nok gjennom. Han fremja eit heilt nasjonalt program på saker som kongens tittel og insigniar, ordning av utanriksstellet med meir, også dette skote ut i framtida. Dette var delvis formulert saman med [[Jonas Anton Hielm]].


Dei to store sakene på stortinget 1821 og omframstortinget 182 var adelslova og statsgjeldoppgjeret med Danmark. I båe sakene var Flor ordførande for opposisjoenen. Opposisjonen tapte i sin kamp mot å godta nokon del av det dei rekna som eintydig dansk statsgjeld. Men dei vann fram med å fremje adelslova mot kongens veto. Denne striden pågjekk til dels under dramatiske tilhøve der Karl Johan samla svenske troppar ved Christiania («[[Lystleiren på Etterstad]]»), og faktisk vurderte statskupp.  
Dei to store sakene på stortinget 1821 og omframstortinget 1822 var adelslova og statsgjeldoppgjeret med Danmark. I båe sakene var Flor ordførande for opposisjoenen. Opposisjonen tapte i sin kamp mot å godta nokon del av det dei rekna som eintydig dansk statsgjeld. Men dei vann fram med å fremje adelslova mot kongens veto. Denne striden pågjekk til dels under dramatiske tilhøve der Karl Johan samla svenske troppar ved Christiania («[[Lystleiren på Etterstad]]»), og faktisk vurderte statskupp.  


Karl Johan fekk gjeve Flor ein takk for sist etter stortingssesjonen 1821. Flor søkte nemleg om sakførarløyve. Regjeringa innstilte på dette, men kongen nekta sanksjon.
Karl Johan fekk gjeve Flor ein takk for sist etter stortingssesjonen 1821. Flor søkte nemleg om sakførarløyve. Regjeringa innstilte på dette, men kongen nekta sanksjon.
Skribenter
95 163

redigeringer