Peter Munch Brager: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Peter Munch Brager (vis kilde)

Sideversjonen fra 10. jun. 2022 kl. 07:57

9 048 byte lagt til , 10. jun. 2022

ingen redigeringsforklaring

Chris Nyborg (Cnyborg)

Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Veiledere, Administratorer

323 381

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-Peter Munch Brager var prest på ulike steder i Norge. Han er født [[1806]] i Lands prestegjeld og døde i Øyestad i [[1869]].<ref>Aftenposten 14/5 1869</ref>
+'''[[Peter Munch Brager]]''' (født [[1806]] i [[Lands prestegjeld]], død 1869 i [[Øyestad kommune|Øyestad]]) var prest på ulike steder i Norge.<ref>Aftenposten 14/5 1869</ref>
 ==Familie==
-'''Peter Munch Brager''' er gift med '''Abrahamine Katrine Hammer''', født 1813 på Toten.
+===Foreldre og søsken===
+Peter Munch Brager var sønn av '''Niels Brager''' på Stensrud i Fluberg (1781-1842) og '''Severine Munch'''.
-Peter Munch Brager og Abrahamine Katrine Hammer har barna:
+Niels og Severine fikk<ref>Gårdshistorie for Søndre Land</ref>:
-*'''Ambrosio Brager'''. Han er født i Lenvig. Ambrosio Brager ble gift med Petra M. Brager fra Toten.
+*'''Peter Munch Brager''' (1806-1869)
-**De hadde barna Karen (f 1867), Peter (f ca 1864), Maria (f 1963). I 1865 bor familien på Hasla i Fjære der han oppføres som cand theol (?) og privatlærer.<ref>http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038164004311</ref> Karen blir gift med læreren og speiderpioneren, '''Vilhelm Retz'''. Maria er ugift og arbeider som lærerinne ved høyere skole i Grimstad i 1900. I 1910 arbeider hun i Lillesand.
+*'''Ole Brager''' (1807-1842) Fogdfullmektig.
+*'''Christine Brager''' f 1808, gm kaptein Ziegler
+*'''[[Marthe Brager]]''' (1810-1914)
+===Peter Munch Brager og Abrahamine Katrine Hammer===
+'''Peter Munch Brager''' var gift med '''Abrahamine Katrine Hammer''', født 1813 på Toten, og datter av landhandler [[Abraham Falk Hammer]].
+Peter Munch Brager og Abrahamine Katrine Hammer hadde barna:
+====Olmar f 1834====
+{{thumb|Brager, Olmar A. N..jpg|Olmar A. N. Brager (1834-1891)|Fra "Skånevik kirke. Kirke og menighet"}}
+*'''Olmar Ambrosio Nikolai Brager'''<ref>Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen : biografiske Efterretninger. 1</ref>. Han er født i Lenvig 1834. Ambrosio Brager ble 1. gift med '''Olivia Marie Petra Abrahamine (Minna) Nissen''' fra Toten (1837-1877). De fikk følgende barn:
+**'''Peter William Brager''' 1861-1863
+**'''Maria Brager''' (1863-1922). Maria er ugift og arbeider som lærerinne ved høyere skole i Grimstad i 1900. I 1910 arbeider hun i Lillesand.
+**'''Peter Munch Brager''' (1865-1907). Han var overrettssakfører.
+**'''Karen Elise Abrahamine Brager''' (f 1867) Karen blir gift med læreren og speiderpioneren, '''Vilhelm Retz'''. Senere blir Retz gift med Fanny Thomasine Brager. <ref>Ingeborg Flood: "Christiania-slekten Bugge"</ref>
+**'''Georg William Nissen Brager''' (1869). I 1922 var han i Amerika.
+**'''Minna Ambrosia Brager''' (1870) Hun var gm Oskar L. Larsen.
+**'''Elise Ovidia Brager''' (1871). Gm styrmann Arnt Peruano Larsen, f 1869
+**'''Johannes Laurits Severin Brager''' (1873-1876)
+**'''Carl Martin Brager''' (1875-1877)
+**'''Fanny Helene Thomasine Brager''' (1876). Hun var g1m overlærer Kristian Martin Bugge (1868-1932) og g2m Wilhelm Retz, som først var gift med hennes søster Karen Elise.
+I 1865 bor familien på Hasla i Fjære der han oppføres som cand theol (?) og privatlærer.<ref>http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038164004311</ref>
+Etter at Petra døde i 1877, giftet Ambrosio seg med '''Gundine Emilie Sunddal'''.
+Ambrosio var
+**lærer ved [[Dahlske skole]] i Grimstad fra 1861
+**personalkapellan i Øyestad fra 1868
+**sogneprest i Åseral fra 1870
+**Sogneprest i Skånevik 1873
+**Sogneprest i Froland 1878
+**Sogneprest i Kvinesdal 1883
+I "En Krønike om Kvinesdal" fortelles: "Han har oversåt Speners Fortolkning af Romerbrevet. (...) Brager var en from og elskværdig Geistlig."<ref>En Krønike om Kvinesdal</ref>
+Ambrosio Brager døde på en reise i Larvik 1/12 1891.
+====Severin f 1836====
 *'''Severin Martin Brager''', f 1836 i Lenvig. Han var skipsfører. I 1900 omtales han som enkemann. Han er da forhenværende skipper, rentenist og translatør.
+Severin ble i 1866 gift med '''Karen Olivia Jacobine Herlofson''' (1842-1867). Hun var datter av '''Herlof Herlofsen''' og '''Anne Krøger'''.<ref>Slekten Herlofson gjennom 400 år : en Sørlandskrønike</ref>
+**I 1888 melder Severin Brager og Anne Herlofson (født Næss) at de har mistet "vor kjære Søn og Dattersøn" '''Peter Munch Brager''' ved en ulykke ombord i Avanti i [[Atlanterhavet]] 20/2 1888. <ref>Aftenposten 17/3/1888.</ref>
+I "Slekten Herlofson gjennom 400 år" finner vi en omtale av Severin:
+<blockquote>
+"Den eldste datter, Karen Olivia Jacobine Herlofson ble født i Kolbjørnsvik i 1842 og ble i 1866 gift med kaptein Severin Martin Brager, født i 1836, prestesønn og akademiker, som under Krimkrigen brøt overtvert, gikk til sjøs og ble skipsfører. Fru Karen døde i barselseng året efter bryllupet, men hennes mann levet videre, ble en kjent og til dels populær skikkelse i Arendal hvor man smilte litt av hans tilbøyelighet til de helt store ord — hans oppnavn var «don Severino de Braganza»! Han døde i 1903."
+</blockquote>
+====Laura f 1845====
 *'''Laura Elise Brager''', født 1845 i Kristiania.
-I 1875 har de fostersønnen '''Sverin Karlsen''', syv år gammel.
+====Annen slekt====
+I 1875 har de fostersønnen '''Severin Karlsen''', syv år gammel.
 Peter Munch Bragers søster, '''[[Marthe Brager]]''' fulgte lenge familien.
@@ Linje 16: / Linje 65: @@
 I 1865 bor familien på Øyestad prestegård.<ref>http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052189003231</ref>
 I 1875 bor enken Abrahamine på [[Tyholmen]], matr.nr. 212a, i Arendal.<ref>http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052189003231</ref>
+Prost Brager døde 26. mars 1869.<ref>Departementstidende 1869</ref>
 ==Prestetjeneste og andre oppgaver==
-Brager avla teologisk eksamen i [[1829]] med karakteren haud.<ref>Den norske Kirkes Lærerstand, eller fuldstendig Geistlig Kalender for 1844</ref>
+Brager avla teologisk eksamen i [[1829]] med karakteren haud.<ref>Den norske Kirkes Lærerstand, eller fuldstendig Geistlig Kalender for 1844</ref> Han studerte sammen med bl.a. [[Henrik Wergeland]] og [[Peder Bjørnson]].<ref>Gårdshistorie for Søndre Land</ref>
-*[[Lenvig]] i Senja: 3. august [[1832]] utnevnes "Personel Capellan Peter Munch Brager" til sogneprest i Lenvik.<ref>Departemenetstidende 1832</ref>
+*[[Lenvig]] i Senja: 3. august [[1832]] utnevnes "Personel Capellan Peter Munch Brager" til '''sogneprest i Lenvik'''.<ref>Departemenetstidende 1832</ref>
-*[[Ibestad]]:I [[1837]] utnevnes Brager til sogneprest i Ibestad prestegjeld.<ref>Den Norske rigstidende 4/6 1837</ref>
+*[[Ibestad kommune|Ibestad]]:I [[1837]] utnevnes Brager til '''sogneprest i Ibestad''' prestegjeld.<ref>Den Norske rigstidende 4/6 1837</ref>
-**I [[1839]] utpekes han til prost i [[Senja]] prosti.<ref>Departementstidende 1839</ref>
+*I 1839 møter Brager - som '''ordfører i Ibestad''' - på det første '''Amtsformandskab i Tromsø Amt'''.<ref>Tromsø Stiftstidende 8/7 1888</ref>
-*I 1844 velges han som førsterepresentant til [[Stortinget]] for Finnmarkens amt.<ref>Den Norske Rigstidende</ref>
+**I [[1839]] utpekes han til '''prost i [[Senja]]''' prosti.<ref>Departementstidende 1839</ref>
-*[[Øyestad]]: 7. mai [[1849]] utnevnes han til sogneprest i [[Øyestad sogn]].<ref>Den Norske rigstidende 15/5/1849</ref>
+*I 1844 velges han som '''førsterepresentant til [[Stortinget]]''' for Finnmarkens amt.<ref>Den Norske Rigstidende</ref>
+*[[Øyestad]]: 7. mai [[1849]] utnevnes han til '''sogneprest i [[Øyestad sogn]]'''.<ref>Den Norske rigstidende 15/5/1849</ref>
 ==Minner og utklipp==
@@ Linje 30: / Linje 82: @@
 Fil:18540816 Den Norske rigstidende - Brager i kommite om kommunestruktur.jpg|1854: Brager oppnevnes som medlem av en kommisjon som skal vurdere grensejusteringer omkring Arendal.
 </gallery>
+===[[Torjus Hanssen]] og prost Brager===
+"'''Presten Brager - «Min faderlige venn»''': Ved en eksamen på Løddesøl i slutten av 1840-åra skjedde det noe viktig i Torjus Hanssens liv: Prost Peter Munch Brager la merke til den gløgge eleven. Den ellers så nidkjære og strenge geistlige skjønte hva som budde i den unge dicipel. «Fra den dag var han min faderlige venn», minnes Hanssen.
+Våren 1850 møter han Brager igjen. Da begynner han å «lese for presten». Familien budde den tid ei stund på Tresnes i Froland, og en dag i uka gikk han turen til fots over Messel, Rise, Løddesøl og Spikkelia til konfirmantundervisning i Øyestad kirke."<ref>En høvding og en tjener : Torjus Hanssen (1836-1926) : minneskrift ved 150-årsjubileet 1986</ref>
+*I "Soga om Lars Oftedal" finner vi kort omtale om strid mellom prost Brager og [[Lars Oftedal (1838–1900)|Lars Oftedal]], en strid som ble forsterket da Ambrosio Brager bestyrte kallet.<ref>Soga om Lars Oftedal" 1, s127</ref>
 ==1869: Andreas Fayes biografi over Prost Brager<ref>Andreas Faye: "Bidrag til Øiestads Presters og Prestegjelds Historie" (1861)</ref>==
@@ Linje 52: / Linje 111: @@
 :
 ) '''Laura Elise''', født i Christiania 15 Juni 1845."
+</blockquote>
+==[[Arne Myrdal]] forteller om prost Brager<ref>Øyestad - Hiis historie. 2</ref>==
+<blockquote>
+"Etter '''sokneprest Debes''' kom '''Peter Munch Brager''' som virket her fra 1849-1868.Han var født på Stensrud i Lands prestegjeld og sønn av en landhandler.I 1845 ble han valgt inn på Stortinget.
+:
+Brager var en nidkjær prest som bare ble akseptert av den innerste og hardeste kjerne i menigheten.Han var stri og kom ikke godt ut av sitt virke med bygdefolket. Brager var dominerende,  krevende og han forlangte en streng kirkedisiplin av kirkefolket.Dette ble ikke godtatt, etter mange år med milde og liberale prester.Han talte belærende , hardt og mye om den straffedom som ventet den ugudelige på
+oppstandelsens dag. Bygdefolket lot seg ikke skremme av det,men de likte  ikke å høre på en slik tale.
+:
+Det fortelles fremdeles flere historier på bygda om Brager.De eldste bygdefolk kan fortelle historier som de er blitt fortalt av foreldrene. Nå har jo slike historier lett for å bli overdrevet etter
+som tiden går, men noe må det jo være i dem ettersom han er blitt husket. Det er som regel de verste som blir erindret,mennesker som ikke utmerker seg i den retning har lettere for å gå i glemmeboka.
+Brager var alle konfirmanters store skrekk. Han forlangte god disiplin og at de skulle lære mer enn det som vanligvis hadde vært vanlig. Svært mange måtte gå om igjen og lese og noen i år etter år. En
+av disse mange uheldige var en ung mann fra Omholt. Han hadde ikke lett for å lære og huske det som Brager påla ham. Derfor ble han en gjenganger til alle konfirmasjoner. Da han var passert 19 og gikk
+i sitt 20 år gikk han fremdeles og leste.Det så ikke ut til at Brager ville "slippe ham igjennom'1 som folk sa.Men da var han så heldig at Brager gikk bort og døde. På sine eldre dager sa han ofte:
+"''Hvis ikke gamle Brager hadde gått bort og dødd,da hadde jeg sku en da gått og lest for ham''".
+:
+Den nye presten konfirmerte denne unge mannen ved sin første konfirmasjon. Han kom fra en fattig husmannsfamilie og det viste seg senere i livet at det ikke var noe galt med hans evner. Mannen kom
+til å bli heste og kreaturhandler og tjente mye penger.Flere gårder handlet han til seg og satt til slutt med en stor gård i [[Fjære]]. Brager klaget til sin biskop i et brev over bygdefolkets usømmelige
+framferd i den bygda han var kommet til. De var ugudelige og hadde en slett opptreden både på kirkebakken og inne i kirken.
+:
+Det fortelles at Brager var ille humørsyk. Folk kunne merke hans humør på talene.På de dårlige dager tordnet gallen mot kirkefolket. En dag satt det noen karer nede på en av de siste benkene og småpratet. Brager merket at de ikke fulgte med i talen hans og ropte ned til dem.Da ble den ene,som var beruset,forbannet.Han reiste seg opp og bød Brager på en dram. For første gang så kirkefolket at han ble forferdet,men så ble han sint. Mannen ble raskt ført ut av kirken. Han hadde vistnok gjort det i god mening for å friske på Bragers dårlige humør denne søndag.
+:
+Det er blitt fortalt at Brager hadde en graver som het '''Tostein Fosselid'''. Graveren hadde betaling for hver grav han gravde. Det var vanlig og ble brukt bare for noen få år siden. Tosten var lur og
+Brager synes at han gravde for grunne graver. Han hadde lenge vært etter Tostein for dette,uten at det hadde gitt noe resultat. En dag som Brager hadde en av sine dårlige dager, tok han seg en tur bort
+på kirkegården for å inspisere. Torstein var nettopp ferdig med ei grav og Brager kikket på den. Som vanlig fant han grava for grunn. Nå lot han sitt dårlige humør gå ut over Tostein,men nå var han lei av Bragers stadige gnål om for grunne graver.Han rettet seg opp,så på Brager og sa:"Har du noengang sett at noen av de som du har begravet er stått opp igjen? "Brager kunne ikke finne noe svar på det spørsmålet og brummende gikk han inn i kirken.
+'''Prost Hauge''' holdt en gripende tale ved Bragers båre og sa bl.a: "Brager var en særdeles nidkjær og rettsindig geistlig,der med meger iver søkte å fremme alt til menighetens beste". Og det kunne alle bygdefolk og konfirmanter ha skrevet under på.
 </blockquote>
 ==Referanser==
-<references>
+<references/>
+{{DEFAULTSORT:Brager, Peter Munch}}
 [[Kategori:Arendal kommune]]
-[[Kategori:Øyestad]]
+[[Kategori:Søndre Land kommune]]
+[[Kategori:Personer]]
+[[Kategori:Fluberg]]
+[[Kategori:Prester]]
+[[Kategori:Fødsler i 1806]]
+[[Kategori:Dødsfall i 1869]]
+== Litteratur og kilder ==
+* {{Hbr1-1|pv00000001863353|Peter Munch Brager}}.
+{{bm}}