Skribenter
95 938
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(41 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Peter Nøvik (1844–1915)|Peter Nøvik]]''' (født [[19. oktober]] [[1844]] på [[Ytterøy]], fra 1964 i [[Levanger kommune]], død [[5. mars]] [[1915]] i [[Oslo|Kristiania]]) var hagebrukskyndig og landets eneste statsgartner i den tid dette embetet eksisterte, i årene 1894 til han gikk av med pensjon i 1906. | '''[[Peter Nøvik (1844–1915)|Peter Nøvik]]''' (født [[19. oktober]] [[1844]] på [[Ytterøy]], fra 1964 i [[Levanger kommune]], død [[5. mars]] [[1915]] i [[Oslo|Kristiania]]) var hagebrukskyndig og landets eneste statsgartner i den tid dette embetet eksisterte, i årene 1894 til han gikk av med pensjon i 1906. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Nøvik var sønn av husmann og jekteskipper Zacharias Petersson Nøvik (1821–1911) og Petronelle Margrethe Gurine Pedersdotter Hogstad (1818–1911). Han var født og vokste opp på husmannsplassen Grindteigen på Ytterøy. | |||
Han ble 11. september 1870 gift med Ingeborg Martha Forberg (1835–1930), også fra Ytterøy. De fikk sju barn, fem sønner og to døtre. | |||
== Virke == | == Virke == | ||
===Tidlig virke === | ===Tidlig virke === | ||
Nøvik arbeidet som fisker på farens båt til han var 20 år. Han begynte da som elev hos amtsgartneren i [[Nordre Trondhjems amt]] i to år, deretter hos en grønsakgartner i [[Oslo|Christiania]]. | |||
I 1867 begynte han ved [[Botanisk hage (Oslo)|Universitetets botaniske hage]] på [[Tøyen (strøk)|Tøyen]], hvor han arbeidet med herbariesamling og fikk her en stor interesse for norsk flora. | |||
I 1868 arbeidet han i parken på [[Bygdøy kongsgard]] og i 1869 ved gartnerier i [[Tyskland]]. | |||
I årene 1870 til 1875 var han gartner ved flere herskapseiendommer, som [[Austad gård (Drammen)|Austad gård]], Frydensal og [[Bragernes]] ved [[Drammen]], og deretter fra 1876 og til 1884 var han i arbeid for [[Halvor Schou]] og fra 1879 for sønnen [[Christian Julius Schou (1854–1909)|Christian Julius Schou]] på [[Sinsen (Oslo gnr 83)|Vestre Sinsen gård]] i [[Aker herred|Aker]]. | |||
I årene 1885 til 1914 var han dels i tillegg til annet virke redaktør for ''Norsk Havetidende'' og fra 1890 sekretær i Selskapet Havedyrkningens Venner (nå [[Det norske hageselskap]]). | |||
Han var på flere studiereiser til ulike europeiske land og i USA. I 1889 ble hsn tildelt stipend fra universitetet for å studere floraen i [[Nedenes amt]]. | |||
===Statsgartner === | ===Statsgartner === | ||
1. juli 1894 ble han utnevnt i nyopprettet embete som statsgartner, underlagt [[Indredepartementet]]. Han ble her en sterk drivkraft i den offentlige utdanningen og rettledningstjenesten innen gartneri og hagebruk. | |||
Han sørget for gjennomføring av en rekke korte hagebrukskurs rundt om i landet, stod i brodden for å få i gang hagebruksskoler og holdt en mengde foredrag. | |||
I 1897 et foredrag i [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]] hvor han tok til orde for det som den gang het «Smaahaver for byarbeidere». Nøvik mente at noe av kommunenes jord burde anlegges til [[kolonihage]]r som hageselskapene skulle få leie for at arbeiderne i byene kunne bruke disse. Forslaget ble møtt med mange motargumenter fra politisk hold. Blant annet ble det sagt at vinterne i nord er så lange og barske, og somrene så korte, at arbeiderne neppe ville få tid eller lyst til å anlegge noen hager. | |||
Nøvik arbeider også for bedre nytte- og prydhager på gårdene, men var skeptisk til etterligning av rikmannshager med snirklete veier og mange småstykker med rare former da han mente at disse ble for kostbare å holde ved like. | |||
Hans kanskje hovedverk ''Norsk Havebog'' i fem bind fra 1890-åra er den første egentlige læreboka på norsk i anleggsgartneri, basert på den kunnskap og de retningslinjer som var rådende den gang, basert på det tyske fagmiljøet og tilpasset norske forhold. | |||
Han gikk av med pensjon 1. oktober 1906 og embetet som statsgartner ble da inndratt. | |||
=== Kontroversiell === | === Kontroversiell === | ||
Nøvik var svært aktiv i sine 12 år som statsgartner og viste en stor gjennomføringsevne. Dette medførte imidlertid også til at han fikk flere motstandere i fagmiljøet, men han kan nok ikke alene klandres for dette. | |||
I St. prp. nr. 82 fra 1915, hvor [[Gunnar Knudsens andre regjering|regjeringen]] støttet søknad fra Selskapet Havedyrkningens Venner til [[Stortinget]] at hans enke skal få pensjon fra statskassen, gjengis søknaden, hvor det blant annet heter: «Selv om der vil være forskjellige meninger om den avdødes karakter, maa ialfald alle erkjende, at han har gjort et stort og nyttig arbeid for vort lands havebruk ...» | |||
Enkepensjonen ble innvilget. | |||
== Bosteder og gravlagt == | == Bosteder og gravlagt == | ||
Ved [[folketellingen i 1875]] er han registrert i tjeneste hos grosserer Anth. Capjon og bosatt på [[Bragernes]] ved Drammen. | |||
Da sønnen Edvard ble født i 1877 er familien registrert på Sinsen gård og det er sannsynlig at de bodde der i deb tiden han arbeidet der, i årene fra 1876 og til 1884. | |||
Ved [[folketellingen 1885]] har han sluttet på Sinsen, og familien er da bosatt i [[Hausmanns gate]] 23 i Kristiania. Da bor også hans foreldre sammen med dem der, samt den 16 år gamle tjenestejenta Mathilde Schou fra [[Drammen]]. | |||
Hele familien er registrert samme sted i [[folketellingen i 1891]], samt den 19 år gamle tjenestejenta Anna Mathilde Karlsen fra [[Bærum]]. | |||
Ved [[folketellingen i 1900]] har familien flyttet til en nyoppført bygård fra 1895 i [[Rosenborggata (Oslo)|Rosenborggata]] 6b, hjørnegård mot [[Ole Vigs gate (Oslo)|Ole Vigs gate]]. Han står her oppført som statsgartner og redaktør. Hans foreldre står også oppført her som «underholdes af statsgartner». I tillegg til hans store familie med barn og foreldre besto husstanden også av den 18 år gamle tjenestejenta Anna Mikaelsen fra [[Hvitsten]]. | |||
Som pensjonist hadde han ved [[folketellingen i 1910]] flyttet til [[Bislett (strøk)|Bislett]]-området, i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 70, hjørnegård på [[Sporveisgata (Oslo)|Sporveisgata]]. Her står han oppført som pensjonist og redaktør, det er kun hans ektefelle og den 22 år gamle tjenestejenta Ragna Olivia Jensen fra Kristiania som er oppført i husstanden. | |||
Peter Nøvik er gravlagt på [[Nordre gravlund (Oslo)|Nordre gravlund]] i Oslo. | |||
== Bibliografi (utvalg) == | == Bibliografi (utvalg) == | ||
Linje 17: | Linje 59: | ||
* ''Norsk Havebog'', 5 bd., 1890–1893: | * ''Norsk Havebog'', 5 bd., 1890–1893: | ||
** bd. 1:'' Havedyrkning i Almindelighed'', Utg. F. Beyers Forlag. Kristiania. 1890. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011071510001}}. | ** bd. 1:'' Havedyrkning i Almindelighed'', Utg. F. Beyers Forlag. Kristiania. 1890. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011071510001}}. | ||
** bd. 2: ''Frugthaven'', Utg. F. Beyers Forlag. Kristiania 1890. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011071510005}}. | ** bd. 2: ''Frugthaven'', Utg. F. Beyers Forlag. Kristiania. 1890. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011071510005}}. | ||
** bd. 3: Kjøkkenhaven, 1890 | ** bd. 3: ''Kjøkkenhaven'', Utg. F. Beyers Forlag. Kristiania. 1890. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011110423005}}. | ||
** bd. 4: Blomsterhaven og parken, 1891 | ** bd. 4: ''Blomsterhaven og parken'', Utg. F. Beyers Forlag. Kristiania. 1891. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014021807334}}. | ||
** bd. 5: Stuegartneriet, 1893 | ** bd. 5: ''Stuegartneriet'', Utg. F. Beyers Forlag. Kristiania. 1893. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009021603016}}. | ||
* ''Havebrug og Frugtavl i Norge i Middelalderen'' (sm.m. [[Olaf Olafsen (1843–1932)|Olaf Olafsen]]), Utg. Havedyrkningens Venner. Christiania, Grøndahl & Søn. 1898. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017042748112}}. | * ''Havebrug og Frugtavl i Norge i Middelalderen'' (sm.m. [[Olaf Olafsen (1843–1932)|Olaf Olafsen]]), Utg. Havedyrkningens Venner. Christiania, Grøndahl & Søn. 1898. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017042748112}}. | ||
* ''Samlinger til Havebrugets Historie i Norge''. Utg. i kommission hos Grimsgaard & Bretteville. Christiania. 1901. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015110407537}}.1 | * ''Samlinger til Havebrugets Historie i Norge''. Utg. i kommission hos Grimsgaard & Bretteville. Christiania. 1901. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015110407537}}.1 |