Peter Thams: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 3: Linje 3:
==Embetskarriere==
==Embetskarriere==


Thams søkte i 1707 om kgl. bevilling som prokurator. Han fikk den 6. desember 1709 bevilling til å praktisere som prokurator for alle retter i Norge. Thams bosatte seg i [[Trondheim]]. Han skal ha kjøpt Rønningen gård i 1727.  Det er også kjent at han eide en parsell av Bakland gård (Bakklandet) som eiendomsjord for seg selv og som han solgte i 1736. Han fikk svært dårlig skussmål for sin praksis. Stiftamtmann [[Christian Reitzer]] skrev i et brev til borgermester [[Rasmus Lindgaard]] bl.a. at Thams (og en annen prokurator [[Mauritz Borkhorst]]) «trodser Retten, foragter loven og med oprakt haand uten sky, uten frygt og uten undseelse gjør alt hvad han lyster. (...) Hvad skal der begyndes med disse tvende mennesker eller hvorledes skulde de hindres at fare frem med ondt, helst da magistraten (...) ikke vil eller tør røre dem?».<ref>S. H. Finne-Grønn: ''Norges Prokuratorer, Sakførere og Advokater'', bd. I, Oslo 1932, s. 220.</ref>  Stiftamtmannen mislyktes i 1724 i å få Thams suspendert. I 1733 ble Thams viserådmann i Trondheim. Den 21. oktober 1735 fikk han bestalling som [[bergråd]] og [[assessor]] i [[Overbergamtet]] på [[Kongsberg]]. Han søkte i 1739 om å få lagmannsembetet i Nordland og Finnmark. Han skrev i søknaden at han ved flyttingen til Kongsberg hadde «distrahert» sine eiendeler. Han ble utnevnt til lagmann den 13. mars 1739 og flyttet til Steigen der han døde i 1758. Han var da ved reskr. 27. mai 1757 blitt suspendert og avstod etter kort tid embetet til [[Peder Knutsen Rist]].
Thams søkte i 1707 om kgl. bevilling som prokurator. Han fikk den 6. desember 1709 bevilling til å praktisere som prokurator for alle retter i Norge. Thams bosatte seg i [[Trondheim]]. Det er kjent at han eide en parsell av Bakland gård (Bakklandet) som eiendomsjord for seg selv og som han solgte i 1736. Han fikk svært dårlig skussmål for sin praksis. Stiftamtmann [[Christian Reitzer]] skrev i et brev til borgermester [[Rasmus Lindgaard]] bl.a. at Thams (og en annen prokurator [[Mauritz Borkhorst]]) «trodser Retten, foragter loven og med oprakt haand uten sky, uten frygt og uten undseelse gjør alt hvad han lyster. (...) Hvad skal der begyndes med disse tvende mennesker eller hvorledes skulde de hindres at fare frem med ondt, helst da magistraten (...) ikke vil eller tør røre dem?».<ref>S. H. Finne-Grønn: ''Norges Prokuratorer, Sakførere og Advokater'', bd. I, Oslo 1932, s. 220.</ref>  Stiftamtmannen mislyktes i 1724 i å få Thams suspendert. I 1733 ble Thams viserådmann i Trondheim. Den 21. oktober 1735 fikk han bestalling som [[bergråd]] og [[assessor]] i [[Overbergamtet]] på [[Kongsberg]]. Han søkte i 1739 om å få lagmannsembetet i Nordland og Finnmark. Han skrev i søknaden at han ved flyttingen til Kongsberg hadde «distrahert» sine eiendeler. Han ble utnevnt til lagmann den 13. mars 1739 og flyttet til Steigen der han døde i 1758. Han var da ved reskr. 27. mai 1757 blitt suspendert og avstod etter kort tid embetet til [[Peder Knutsen Rist]].


Thams hadde tittel som [[justisråd]] fra 8. februar 1737.
Thams hadde tittel som [[justisråd]] fra 8. februar 1737.
4 209

redigeringer