4 202
redigeringer
→Liv
(→Liv) |
(→Liv) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Han ble født i [[Trondheim]] 28. oktober 1690 eller 1691 som sønn av rådmann Jan Wessel og Maren Schøller. Det er spesielt to kilder som skaper uklarhet om hans fødselsår. Det ene er en bok av C. P. Rothe fra 1747 og den andre er nedtegnelser i en familiebibel. I sistnevnte skal 1690 være skrevet. Han beskrives som en rastløs unge som ikke fant sin livsvei i bøker og skolegang og som ofte havnet i bråk. Hans far som var rådmann måtte forsøke og finne en måte og roe sønnen på og satte han i praktisk lære. Da kong [[Frederik IV]] besøkte Norge og Trondheim i 1704 stakk Peter av med flåten i returen til København. Peter skrev senere til kongen i anledning at han ville bli sjøkadett at han ble sendt av sin far. Det var nok ikke riktig og et forsøk på og gjøre det lettere og komme i tjeneste ved sjøkadettakademiet. Han forsøkte flere ganger og komme inn. I et senere skriv til kongen av 4 oktober 1715 og etter flere vellykkede tokt skrev han mer åpenhjertig at han i sin ungdoms uforstand hadde stukket av hjemmefra og bodde hos salig Dr. Peter Jespersen over vinteren. Han var kongens skriftefar og hoffprest og også en bekjent av Peters foreldre. Han sier videre at foreldrene tok han til nåde igjen året etter at han stakk fra Trondheim. Peter hadde flere brødre i København på den tiden han kom ned dit. | Han ble født i [[Trondheim]] 28. oktober 1690 eller 1691 som sønn av rådmann Jan Wessel og Maren Schøller. Det er spesielt to kilder som skaper uklarhet om hans fødselsår. Det ene er en bok av C. P. Rothe fra 1747 og den andre er nedtegnelser i en familiebibel. I sistnevnte skal 1690 være skrevet. Han beskrives som en rastløs unge som ikke fant sin livsvei i bøker og skolegang og som ofte havnet i bråk. Hans far som var rådmann måtte forsøke og finne en måte og roe sønnen på og satte han i praktisk lære. Da kong [[Frederik IV]] besøkte Norge og Trondheim i 1704 stakk Peter av med flåten i returen til København. Peter skrev senere til kongen i anledning at han ville bli sjøkadett at han ble sendt av sin far. Det var nok ikke riktig og et forsøk på og gjøre det lettere og komme i tjeneste ved sjøkadettakademiet. Han forsøkte flere ganger og komme inn. I et senere skriv til kongen av 4 oktober 1715 og etter flere vellykkede tokt skrev han mer åpenhjertig at han i sin ungdoms uforstand hadde stukket av hjemmefra og bodde hos salig Dr. Peter Jespersen over vinteren. Han var kongens skriftefar og hoffprest og også en bekjent av Peters foreldre. Han sier videre at foreldrene tok han til nåde igjen året etter at han stakk fra Trondheim. Peter hadde flere brødre i København på den tiden han kom ned dit. | ||
Peter Wessel gikk ikke uvirksom og ventet på en plass ved sjøkadettakademiet, men brukte tiden til å skaffe seg erfaring fra skip i langfart. Høsten 1706 tok han hyre som dekksgutt på skipet Christianus Quintus, som fraktet slaver fra Afrika til Dansk Vestindia. Da han i januar 1709 omsider ble tatt opp ved akademiet, var han | Peter Wessel gikk ikke uvirksom og ventet på en plass ved sjøkadettakademiet, men brukte tiden til å skaffe seg erfaring fra skip i langfart. Høsten 1706 tok han hyre som dekksgutt på skipet Christianus Quintus, som fraktet slaver fra Afrika til Dansk Vestindia. Da han i januar 1709 omsider ble tatt opp ved akademiet, var han om bord på handelsskipet Fridericus Quartus som seilte til [[Trankebar]] i India. Veien hjem ble lang, og først høsten 1710 oppdaget Peter Wessel, nå 20 år og tredjestyrmann, at han var kommet inn ved sjøkadettakademiet. I 1711 fikk han som [[Sekondløytnant|2. løytnant]] kommandoen på [[snau]]en «Ormen» som var bestykket med 5 kanoner. I 1712 ble han [[kapteinløytnant]] på den nybygde fregatten «Løvendals Galei» som var bestykket med 18 kanoner (8 og 6 punds), som han kort etter brukte til å erobre den svenske kaperbåten «Svenska Vapnet». | ||
Han ble adlet i 1716 under navnet Tordenskjold, og samme år vant han en oppsiktsvekkende seier ved [[Slaget i Dynekilen]], hvor en svensk forsyningsflåte ble ødelagt – hvilket var sterkt medvirkende til at [[Karl XII]] måtte oppgi sitt forsøk på å erobre Norge. Tordenskjold ble øverstkommanderende for Kattegateskadren, og i 1719 erobret han [[Marstrand]] og ødela kort etter resten av den svenske flåte i Göteborg. Deretter ble han utnevnt til viseadmiral, men det var samtidig avslutningen på krigen og dermed også på Tordenskjolds bedrifter. | Han ble adlet i 1716 under navnet Tordenskjold, og samme år vant han en oppsiktsvekkende seier ved [[Slaget i Dynekilen]], hvor en svensk forsyningsflåte ble ødelagt – hvilket var sterkt medvirkende til at [[Karl XII]] måtte oppgi sitt forsøk på å erobre Norge. Tordenskjold ble øverstkommanderende for Kattegateskadren, og i 1719 erobret han [[Marstrand]] og ødela kort etter resten av den svenske flåte i Göteborg. Deretter ble han utnevnt til viseadmiral, men det var samtidig avslutningen på krigen og dermed også på Tordenskjolds bedrifter. | ||