Petra Fougner: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Petra Fougner.jpg|Petra Fougner.|Ukjent/[[Asker bibliotek]]}}

'''[[Petra Fougner]]''' (født ''Wiel'' [[2. juni]] [[1859]] i [[Halden|Fredrikshald]], død [[17. mars]] [[1941]] i [[Oslo]]) var datter av trelasthandler, godseier og konsul for England, [[Andreas Melchior Gluckstad Wiel]] (1826-1900) og Grethe Constance Munster (1837-1879). Hun hadde fire søsken: Alette Petronelle født 1856, Caroline Marie født 1858, Mads født 1861 og Constance født 1866. Hennes mors foreldre var danske, og som sine søsken ble Petra 14 år gammel sendt til Nathalie Zahles pikeskole i [[København]]. Denne var regnet blant de beste i Norden. Her ble hun undervist i engelsk, tysk og fransk i tillegg til litteratur, historie, vitenskap og politikk.

Wielbarna var ofte på besøk i [[Horten]] hos nære kjente, og her treffer hun bergenseren, sekondløytnant [[Kristian Fougner (1846-1902)|Kristian Fougner]]. Hennes far konsulen var i begynnelsen ikke udelt begeistret for bekjentskapet. Kristian og Petra gifter seg to år etter, i mars 1879. Kristian Fougner var blitt enkemann i 1876, og Petra ble stemor til Anna, en liten pike på 5 år. Den første tiden bodde de relativt kummerlig i Horten, men da Petra fikk utbetalt sin morsarv på 50000 kroner i 80-årene, kjøpte de eiendommen Granlien, et stort hus med utsikt til sjøen. I Horten ble deres egne barn født, Constance i 1879, Bjørn Eiliv i 1881, Petra i 1883 og Kristine (Kitty) i 1885.

I september 1902 døde Kristian Fougner etter et fall på den nye låven som var under oppførelse.  Plutselig står Petra alene med ansvaret for driften av den store gården. Redningen ble odelsgutten på [[Wøyen]] gård, [[Thor Wøien]]. Under hans kyndige ledelse ble gården snart et mønsterbruk. Wøien ble på Drengsrud til han tok over slektsgården i 1920.

I [[folketellingen 1910]] ble det registrert 21 personer på gården: Petra og hennes barn Bjørn og Kitty, 4 tjenestepiker, bestyrer Wøien med kone og 4 barn, herskapskusk med kone og 3 barn, to budeier og en gartner. [[Aagot Wøien]] var organist i [[Asker kirke]].

Bertram Dybwad som fra 1905 eide hele Nordre Borgen og som i 1911 også kjøpte [[Borgen_(navnegård_i_Asker)#Kølabonn|Kølabånn]] på Søndre Borgen, hørte også med til bekjentskapskretsen.

Fra 1922 bodde [[Anna Bøe|Anna]] og [[Cecilie Bøe]] på Bjørneborgen, hvis navn da var forandret til Ingertun. Deres tidsskrift ''[[Urd (ukeblad)|Urd]]'' var ikke ukjent for den litterære fruen på Drengsrud.

Fra 1914 ble det liv på den andre av gårdene på Søndre. Enkefru Anna Bjørset kjøpte eiendommen, satte opp flere hus og drev [[Anna Bjørsets pensjonatskole|pensjonatskole for unge piker]] helt fram til 1927. [[Anna Bjørset]], født Bentzen, var jevnaldrende med Petra og også født i Fredrikshald. Skolen hadde lærere og ansatte fra flere land.

Hun støttet [[Otto Valstad]]s arbeid med [[Friluftsskolen på Hvalstad]] der barn fra Oslo kunne få opphold på landet. Etter krigen var det mange barn fra Østerrike som fikk opphold på Drengsrud i lengre perioder.

I 2013 ble [[Johan Drengsruds vei]] fra [[Borgenbråten (boligfelt)|Borgenbråten]] og opp til [[Drengsrudvannene#Øvre Drengsrudvann|Øvre Drengsrudvann]] omdøpt til [[Petra Fougners vei]]. Svært få gatenavn på [[Borgen (strøk i Asker)|Borgen]] er knyttet til personer. Petra Fougner fortjener en plass blant dem.

* Erik Rudeng