323 412
redigeringer
→Prestekarriere
(→Portrettet: korr) |
|||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Den 20. juli 1666 ble han så immatrikulert ved [[Københavns Universitet]]; det er her navnet Petrus Petri Dassius første gang dukker opp. Han avla [[embetseksamen]] i teologi, ''teologisk attestas''. Studiene varte i omkring to år, og i 1668 dro han til Helgeland. Der ble han først huslærer i [[Vefsn kommune|Vefsn]], hos [[Jacob J. Wirtmand]] som var kapellan ved [[Dolstad kirke]]. Han underviste sønnen [[Steen Wirtmand]], som senere skulle bli kapellan hos Dass og utgiver av flere posthume verker av sin gamle lærer. Det var i tida i Vefsn at Petter Dass begynte å skrive på sine første dikt og salmer. | Den 20. juli 1666 ble han så immatrikulert ved [[Københavns Universitet]]; det er her navnet Petrus Petri Dassius første gang dukker opp. Han avla [[embetseksamen]] i teologi, ''teologisk attestas''. Studiene varte i omkring to år, og i 1668 dro han til Helgeland. Der ble han først huslærer i [[Vefsn kommune|Vefsn]], hos [[Jacob J. Wirtmand]] som var kapellan ved [[Dolstad kirke]]. Han underviste sønnen [[Steen Wirtmand]], som senere skulle bli kapellan hos Dass og utgiver av flere posthume verker av sin gamle lærer. Det var i tida i Vefsn at Petter Dass begynte å skrive på sine første dikt og salmer. | ||
Det var også i Vefsn at han møtte Margrethe Andersdatter. Hun var kapellan Wirtmands datter fra første ekteskap, og de to fant tonen. De ble forlovet tidlig i 1670-åra, og tnen var så god mellom dem at hun ble gravid før de rakk å gifte seg. Dette var uheldig for Petter Dass. [[Leiermål]] ble normalt straffa med bøter, og kunne være både kostbart og skamfullt, men det var noe som skjedde jevnlig. For en som ville bli prest var det verre, for dette kunne føre til at man ikke fikk seg et presteembete. I 1671 søkte Dass om å få bli assistent med etterfølgelsesrett for [[Hendrich Hendrichsøn Dinklaug]], som var residerende kapellan til [[Nesna kirke|Nesna]], [[Rana kirke|Rana]] og [[Dønnes kirke|Dønnes]] kirker. Leiermålet kom rett etter at søknaden var sendt. Det gikk allikevel bra, og den | Det var også i Vefsn at han møtte Margrethe Andersdatter. Hun var kapellan Wirtmands datter fra første ekteskap, og de to fant tonen. De ble forlovet tidlig i 1670-åra, og tnen var så god mellom dem at hun ble gravid før de rakk å gifte seg. Dette var uheldig for Petter Dass. [[Leiermål]] ble normalt straffa med bøter, og kunne være både kostbart og skamfullt, men det var noe som skjedde jevnlig. For en som ville bli prest var det verre, for dette kunne føre til at man ikke fikk seg et presteembete. I 1671 søkte Dass om å få bli assistent med etterfølgelsesrett for [[Hendrich Hendrichsøn Dinklaug]], som var residerende kapellan til [[Nesna kirke|Nesna]], [[Rana kirke|Rana]] og [[Dønnes kirke|Dønnes]] kirker. Leiermålet kom rett etter at søknaden var sendt. Det gikk allikevel bra, og den 22. januar 1672 fikk han innvilga ekspektanse på Dinklaugs embete.<ref>''Norske kongebrev'' B. 2.2, sak 1672:23.</ref> | ||
Den første sønnen, resultatet av leiermålet, fikk navnet [[Lars Dass (1672–1691)|Lars Dass]], og skal ha blitt født i Vefsn i 1672. Han døde som latinskoleelev i Bergen i 1691. | Den første sønnen, resultatet av leiermålet, fikk navnet [[Lars Dass (1672–1691)|Lars Dass]], og skal ha blitt født i Vefsn i 1672. Han døde som latinskoleelev i Bergen i 1691. | ||