Pilestredet (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
(→‎Eiendommer: lenke til innflytterlaget Sunnmøringen)
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
(29 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 4: Linje 4:
Før navnet ble gitt rundt 1820, var veien kjent som Rakkerstrædet eller Natmandveien, fordi den gikk forbi [[Natmandshaugen]] hvor [[rakker]]en eller nattmannen holdt til. Dette er stedet hvor [[Rikshospitalet]] senere ble reist. Navneforandringen kom på initiativ fra [[Jørgen Brochmann]], som eide [[Brochmannsløkken]]. Han var misfornøyd med å bo i ei gate med et så simpelt navn. I [[1823]] flytta nattmannen til Korpehaugen i [[Stensparken (Oslo)|Stensparken]]. Navnet Natmandshaugen ble da overført til et område ved den øvre delen av Pilestredet.  
Før navnet ble gitt rundt 1820, var veien kjent som Rakkerstrædet eller Natmandveien, fordi den gikk forbi [[Natmandshaugen]] hvor [[rakker]]en eller nattmannen holdt til. Dette er stedet hvor [[Rikshospitalet]] senere ble reist. Navneforandringen kom på initiativ fra [[Jørgen Brochmann]], som eide [[Brochmannsløkken]]. Han var misfornøyd med å bo i ei gate med et så simpelt navn. I [[1823]] flytta nattmannen til Korpehaugen i [[Stensparken (Oslo)|Stensparken]]. Navnet Natmandshaugen ble da overført til et område ved den øvre delen av Pilestredet.  


Fram til [[1800-tallet]]s begynnelse var det nesten ingen bebyggelse langs veien. Man hadde nattmannens gamle hus, som i [[1825]] ble solgt til [[Peder Kierulf]]. Han lot oppføre [[Bakkehuset (Natmandshaugen)|Bakkehuset]] på eiendommen, og rett overfor dette kom senere [[Henrik Wergeland]]s hus [[Hjerterum (Oslo)|Hjerterum]]. I samme område fant man løkka [[Vendom]].  
Fram til [[1800-tallet]]s begynnelse var det nesten ingen bebyggelse langs veien. Man hadde nattmannens gamle hus, som i [[1825]] ble solgt til [[Peder Kierulf]]. Han lot oppføre [[Bakkehuset (Natmandshaugen)|Bakkehuset]] på eiendommen, og rett overfor dette kom senere [[Henrik Wergeland]]s hus [[Hjerterum (Oslo)|Hjerterum]]. I samme område fant man løkka [[Vendom]] som tomta til Hjerterum var utskilt fra.  


Fra rundt [[1860]] starta utbygging av industri langs Pilestredet. [[Frydenlunds bryggeri]] etablerte seg på [[Frydenlundløkken]] i [[1859]]. Plassen som dannes der, i krysset Pilestredet / [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]], heter offisielt [[Lilleparken (Oslo)|Lilleparken]], men har siden bryggeriet ble anlagt vært kjent som Ølplassen. I [[1871]] flytta [[Conrad Langaards tobakksfabrikk]] fra [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og [[Karl Johans gate]] til Pilestredet 56. I [[Norabakken]], som er et navn på Pilestredet mellom [[Sporveisgata (Oslo)|Sporveisgata]] og [[Fagerborggata]], ble det produsert øl og mineralvann fa [[1877]] til [[1918]], og senere har det vært annen industri der.
Fra rundt [[1860]] starta utbygging av industri langs Pilestredet. [[Frydenlunds bryggeri]] etablerte seg på [[Frydenlundløkken]] i [[1859]]. Plassen som dannes der, i krysset Pilestredet / [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]], heter offisielt [[Lilleparken (Oslo)|Lilleparken]], men har siden bryggeriet ble anlagt vært kjent som Ølplassen. [[Egers Bryggeri]] hadde lager og ølkjeller i hele kvartalet Pilestredet/[[Edvard Storms gate]]/[[Tullins gate (Oslo)|Tullins gate]] mot [[Holbergs plass (Oslo)|Holbergs plass]]. Dette ble overtatt av [[Fortuna Bryggeri]] som var her fram til 1896.
 
I [[1871]] flytta [[Conrad Langaards tobakksfabrikk]] fra [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og [[Karl Johans gate]] til Pilestredet 56. I [[Norabakken]], som er et navn på Pilestredet mellom [[Sporveisgata (Oslo)|Sporveisgata]] og [[Fagerborggata]], ble det produsert øl og mineralvann fa [[1877]] til [[1918]], og senere har det vært annen industri der.


Gateløpet er som man ser over svært gammelt. Det ble i [[1990]] brutt mellom [[C.J. Hambros plass]] og [[Hammersborgtunnelen]], der det nå bare er åpent for fotgjengere. Veien går gjennom bydelene [[Oslo sentrum|Sentrum]], [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]] og [[Bydel Frogner|Frogner]], eller retter sagt mellom dem. Fra starten til krysset med [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] er den grense mellom Sentrum og St. Hanshaugen, og resten av veien er den grense mellom Frogner og St. Hanshaugen. Det vil si at på partallssida ligger alle eiendommene i St. Hanshaugen, mens på oddetallssida ligger 1–27 i Sentrum og nr. 29 til slutten av veien er i Bydel Frogner.
Gateløpet er som man ser over svært gammelt. Det ble i [[1990]] brutt mellom [[C.J. Hambros plass]] og [[Hammersborgtunnelen]], der det nå bare er åpent for fotgjengere. Veien går gjennom bydelene [[Oslo sentrum|Sentrum]], [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]] og [[Bydel Frogner|Frogner]], eller retter sagt mellom dem. Fra starten til krysset med [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] er den grense mellom Sentrum og St. Hanshaugen, og resten av veien er den grense mellom Frogner og St. Hanshaugen. Det vil si at på partallssida ligger alle eiendommene i St. Hanshaugen, mens på oddetallssida ligger 1–27 i Sentrum og nr. 29 til slutten av veien er i Bydel Frogner.
Linje 52: Linje 54:
|ca. [[1870]]–[[1900]]
|ca. [[1870]]–[[1900]]
|Kontorbygning
|Kontorbygning
|
|Forfatteren Hans Seland bodde på hybel i 3. etg. i denne gården i 1893-1894. I denne perioden opptrådte han bl. a. på revyen Tutti Frutti på Eldorado scene i Torggata med sine «hikstorier» framført på landsmål.
|[[Fil:Pilestredet 9 i Oslo.JPG|180px]]
|[[Fil:Pilestredet 9 i Oslo.JPG|180px]]
|-
|-
Linje 70: Linje 72:
|[[1898]]
|[[1898]]
|Bygård
|Bygård
|Oppført som [[Christiania Ynglingeforening]]s hybelhus, åpna [[1899]].
|Oppført 1897-1898 i en [[eklektisk]] stil preget av [[jugendstil|jugend]] og [[nybarokk]], arkitekter [[Oscar Hoff]] og [[Oskar Dehkes]] som [[Christiania Ynglingeforening]]s hybelhus, åpna [[1899]].
|[[Fil:Pilestredet 15 i Oslo.JPG|180px]]
|[[Fil:Pilestredet 15 i Oslo.JPG|180px]]
|-
|-
Linje 94: Linje 96:
|[[1990]]
|[[1990]]
|Forretningsgård
|Forretningsgård
|Tidl. bygning oppført ca. [[1880]], revet [[1989]]. Rosenkrantz apotek holdt til her, flytta og ble [[Youngstorget apotek]]. Del av [[Kristian August-kvartalet]], arkitekt [[Telje-Torp-Aasen]]. [[Regjeringsadvokaten]]s kontorer.  
|Tidl. bygning oppført ca. [[1880]], revet [[1989]]. Rosenkrantz apotek holdt til her, flytta og ble [[Youngstorget apotek]]. Del av [[Kristian August-kvartalet]], arkitekt [[Telje-Torp-Aasen]]. [[Regjeringsadvokaten]]s kontorer.
|
|
|-
|-
Linje 106: Linje 108:
|
|
|
|
|Bygningen revet [[1988]] pga. anlegget av [[Hammersborgtunnelen]]. Var oppført [[1888]], ark [[Nestor Thomassen]], som [[Frelsesarmeen]]s hovedkvarter. Brukt som dette til [[1979]], deretter [[P22]], senter for narkomane, fram til riving. Nå baksiden av bygning med adresse [[Keysers gate (Oslo)|Keysers gate]].
|Bygningen revet [[1988]] pga. anlegget av [[Hammersborgtunnelen]]. Var oppført [[1888]], ark [[Nestor Thomassen]], som [[Frelsesarmeen]]s hovedkvarter. Brukt som dette til [[1979]], deretter [[P22]], senter for rusmiddelavhengige, fram til riving. Nå baksiden av bygning med adresse [[Keysers gate (Oslo)|Keysers gate]].
|
|
|-
|-
Linje 130: Linje 132:
|2012
|2012
|Kontorbygning
|Kontorbygning
|Oppført av [[Entra eiendom]]. Tegnet av Logg Arkitektur.
|Oppført av [[Entra eiendom]]. Tegnet av Logg Arkitektur. Tidligere bygård fra 1870, tilsvarende nabogården [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] 21c, revet mellom 1984 og 1990.
|[[Fil:Pilestredet 28 i Oslo.JPG|180px]]
|[[Fil:Pilestedet 28 St. Olavs gate 21C Oslo.jpg|180px]]<br>[[Fil:Pilestredet 28 i Oslo.JPG|180px]]
|-
|-
|29
|29
Linje 155: Linje 157:
|[[Tullinløkka studenthus]]
|[[Tullinløkka studenthus]]
|Oppført som hybelbygg, arkitekt [[Eugen Th. Arnesen]] og [[Reidar Arnesen]]. Tidl. lå Wergelands hus [[Hjerterum (Oslo)|Hjerterum]] på eiendommen; etter at Wergeland døde der i 1854 flytta [[Ole Vig]] inn, og han døde der i 1857. Studenthybler gjennom samskipnaden siden 2009.  
|Oppført som hybelbygg, arkitekt [[Eugen Th. Arnesen]] og [[Reidar Arnesen]]. Tidl. lå Wergelands hus [[Hjerterum (Oslo)|Hjerterum]] på eiendommen; etter at Wergeland døde der i 1854 flytta [[Ole Vig]] inn, og han døde der i 1857. Studenthybler gjennom samskipnaden siden 2009.  
|[[Fil:Pilestredet 31 i Oslo.JPG|180px]]
|[[Fil:Hjerterum.jpg|180px]]<br>[[Fil:Pilestredet 31 i Oslo.JPG|180px]]
|-
|-
|32 (gammel)
|32 (gammel)
Linje 172: Linje 174:
|[[1961]]/[[1991]]
|[[1961]]/[[1991]]
|[[Shellgården (Oslo)|Shellgården]]
|[[Shellgården (Oslo)|Shellgården]]
|Arkitekt [[Jarle Berg]]. Fullstendig ombygd [[1990]]&ndash;[[1991]], nå bl.a. [[Oslo kemnerkontor]].
|Arkitekt [[Jarle Berg]]. Fullstendig ombygd [[1990]]&ndash;[[1991]], nå bl.a. [[Oslo kemnerkontor]]. På denne tomta hadde [[Egers Bryggeri]] lager og ølkjeller.
|[[Fil:Pilestredet 33 i Oslo.JPG|180px]]
|[[Fil:Pilestredet 33 i Oslo.JPG|180px]]
|-
|-
Linje 178: Linje 180:
|[[1970]]
|[[1970]]
|Forretningsgård
|Forretningsgård
|Arkitekt [[Jarle Berg]]. Oppført for [[Gjensidige]] som hovedkontor; også kontorlokaler for [[Telenor]]. Ombygd [[2008]], arkitekt [[Petter Bogen]], nå [[Christiania tekniske skole|ingeniørutdanninga ved Høgskolen i Oslo]].
|Arkitekt [[Jarle Berg]]. Oppført for [[Gjensidige]] som hovedkontor; også kontorlokaler for [[Telenor]]. Ombygd [[2008]], arkitekt [[Petter Bogen]], nå [[Christiania tekniske skole|ingeniørutdanninga]] ved [[Oslomet – storbyuniversitetet]].
|[[Fil:Pilestredet 35 i Oslo.JPG|180px]]
|[[Fil:Pilestredet 35 i Oslo.JPG|180px]]
|-
|-
|36
|36<br>tidl. 34-36-38
|
|[[1979]]
|[[Pilestredet Studenthus]]
|[[Pilestredet Studenthus]]
|I tidl. bygning [[Kolstads privatklinikk]], senere [[Læregutthjemmet]] med adr. nr. 34.
| 129 boenheter; 30 single-leiligheter, 53 parleiligheter og 48 hybler. <br>34: Tidl. [[Kolstads privatklinikk]], senere [[Læregutthjemmet]], revet mai 1976<br>36: Indremisjonens læregutthjem<br>38: Ungdomshospitset (studentboliger)
|[[Fil:Pilestredet 36 i Oslo Pilestredet Studenthus.JPG|180px]]
|[[Fil:Pilestredet 36 i Oslo Pilestredet Studenthus.JPG|180px]]
|-
|-
Linje 214: Linje 216:
|[[1874]]
|[[1874]]
|Bygård
|Bygård
|Arkitekt [[Eduard Carlén]].
|Arkitekt [[Eduard Carlén]]. Vernet etter Plan- og bygningsloven sammen med nabogården, [[Hegdehaugsveien]] 2, av samme arkitekt. Bygningene omslutter et gårdsrom med bakgårdsbygninger.
|[[Fil:Pilestredet 41c i Oslo.JPG|180px]]
|[[Fil:Pilestredet 41c i Oslo.JPG|180px]]
|-
|-
Linje 250: Linje 252:
|[[1859]]/[[1940]]/[[1993]]
|[[1859]]/[[1940]]/[[1993]]
|[[Frydenlunds bryggeri]]
|[[Frydenlunds bryggeri]]
|Oppført for bryggeriet, arkitekt [[A. Lencshow]] i 1859. Ombygd [[1940]] og [[1941]], arkitekt [[Carl Berner (arkitekt)|Carl Berner]]. Ombygd [[1992]]&ndash;[[1993]], arkitekt [[4b arkitekter]]. Fra [[1992]] del av [[Høgskolen i Oslo]], Anna Sethnes hus.
|Oppført for bryggeriet, arkitekt [[Asmus Lencshow]] i 1859. Ombygd [[1940]] og [[1941]], arkitekt [[Carl Berner (arkitekt)|Carl Berner]]. Ombygd [[1992]]&ndash;[[1993]], arkitekt [[4b arkitekter]]. Fra [[1992]] del av [[Høgskolen i Oslo]], Anna Sethnes hus.
|[[Fil:Pilestredet 52 i Oslo (4).JPG|180px]]
|[[Fil:Pilestredet 52 i Oslo (4).JPG|180px]]
|-
|-
Linje 282: Linje 284:
|Tidl. løkka [[Bislett (løkke)|Bislett]]. Badet oppført i [[nordisk nybarokk]], ark: [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]] og [[Lorentz Harboe Ree]]
|Tidl. løkka [[Bislett (løkke)|Bislett]]. Badet oppført i [[nordisk nybarokk]], ark: [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]] og [[Lorentz Harboe Ree]]
|[[Fil:Pilestredet 60 i Oslo.JPG|180px]]
|[[Fil:Pilestredet 60 i Oslo.JPG|180px]]
|-
|61
|
|Løkke
|Tidl. [[Bispinne Munchs løkke]], eiet i 1867 av [[Else Petronelle Hofgaard|Else Munch]] (1790–1879), enke etter biskop i [[Kristiansand bispedømme|Kristiansand]] [[Johan Storm Munch (1778–1832)|Johan Storm Munch]] (1778–1832).
|[[Fil:Pilestredet 61 bispinne Munchs løkke.jpg|180px]]
|-
|-
|63
|63
Linje 332: Linje 340:
|-
|-
|75c
|75c
|[[1937]]
|[[1875]]/[[1937]]
|Industribygg med bensinstasjon
|Industribygg med bensinstasjon
|Oppført fra 1931 til 1937, arkitekt [[Holger Sinding-Larsen]]. Tidl. [[St. Halvards bryggeri]], senere [[Nora Mineralvannfabrik]] til [[1918]], derav navnet [[Norabakken]] på denne delen av Pilestredet. Andre bedrifter i bygget: [[Norsk Akkumulator Co.]], [[Telefunken]], [[Størens radiofabrikk]], [[Dag-Ny Margarinfabrikk]], [[Kristiania Brødfabrikk]] (til [[1992]]). Stor brann i brødfabrikken [[14. mars]] [[1982]], 70 beboere i området evakuert, ingen skadd. [[Penguin Club]] etablert her [[1952]].
|Oppført fra 1931 til 1937, arkitekt [[Holger Sinding-Larsen]]. I de eldste bygningene [[St. Halvards Bryggeri]] etablert her i 1877, senere [[Nora Mineralvannfabrik]] til [[1918]], derav navnet [[Norabakken]] på denne delen av Pilestredet. Andre bedrifter i bygget: [[Norsk Akkumulator Co.]], [[Telefunken]], [[Størens radiofabrikk]], [[Dag-Ny Margarinfabrikk]], [[Kristiania Brødfabrikk]] (til [[1992]]). Stor brann i brødfabrikken [[14. mars]] [[1982]], 70 beboere i området evakuert, ingen skadd. [[Penguin Club]] etablert her [[1952]].
|[[Fil:Pilestredet 75c i Oslo.JPG|180px]]
|[[Fil:St. Halvards Bryggeri eksteriør.jpg|180px]]
|-
|77-79
|2020
|Boligblokker
|Her lå fra 1916 [[Menighetssøsterhjemmets sykehus]], kirurgisk avdeling, medisinsk avdeling i [[Rosenborggata (Oslo)|Rosenborggata]] 8 og søsterhjem i nr. 10. Fra [[2000]] døgnsenter for psykiatriske pasienter. Revet sommeren 2018 for oppføring av tre boligblokker med til sammen 59 leiligheter og en restaurant på hjørnet av [[Fagerborggata]] (ark. Reiulf Ramstad). Boligprosjektet tildelt [[Murverksprisen]] i 2020.  
|[[Fil:Pilestredet 77 i Oslo.JPG|180px]]
|-
|-
|77
|81
|1881
|Leiegård
|Frittliggende toetasjes leiegård fra 1881. I hagen står fremdeles et gammelt piletre.  Her bodde statsråd [[Ole Anton Qvam]] med hustru og kvinnesakskvinnen [[Fredrikke Marie Qvam]] og datteren [[Louise Gram Qvam (1866–1944)|Louise Gram Qvam]] ved folketellingen i 1900.
|
|
|Institusjon
|[[Menighetssøsterhjemmets sykehus]]. Siden [[2000]] døgnsenter for psykiatriske pasienter.
|[[Fil:Pilestredet 77 i Oslo.JPG|180px]]
|-
|-
|84B
|84B
Linje 351: Linje 365:
|85
|85
|1877
|1877
|[[Sophienberg løkke]]
|[[Sophienberg (løkke)|Sophienberg]]
|Omfattende ombygging og nybygging ved [[Nils Knudsen Bay]] til dagens utseende. Uthus og fjøs ble oppført 1880-81 ved samme arkitekt.
|Omfattende ombygging og nybygging ved [[Nils Knudsen Bay]] til dagens utseende. Uthus og fjøs ble oppført 1880-81 ved samme arkitekt.
|
|[[Fil:Sophienberg Pilestredet 85.jpg|180px]]
|-
|-
|88a–b
|88a–b
Linje 434: Linje 448:
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
{{bm}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer

Navigasjonsmeny