Skribenter
95 090
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring Tagg: 2017-kilderedigering |
Ingen redigeringsforklaring Tagg: 2017-kilderedigering |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Utviklingen som en ulovlig og uønsket forstad skulle prege Pipervika gjennom 300 år. Gatenettet var ikke planlagt, slik at det var trange gater og smug mellom temmelig falleferdige hus. Utover på [[1700-tallet]] ble [[Giedetorvet]], omtrent i krysset [[Klingenberggata]]/[[Olav V's gate (Oslo)|Olav V's gate]] sentrum for området. De fleste av husene var på en etasje, og de fleste tomter hadde en liten hageflekk. Vannet kan ikke ha vært særlig rent, for borgerne tømte gjerne møkk og søppel i Pipervika. [[Bisletbekken]] tok også med seg stadig mer forurenset vann ut i bukta. | Utviklingen som en ulovlig og uønsket forstad skulle prege Pipervika gjennom 300 år. Gatenettet var ikke planlagt, slik at det var trange gater og smug mellom temmelig falleferdige hus. Utover på [[1700-tallet]] ble [[Giedetorvet]], omtrent i krysset [[Klingenberggata]]/[[Olav V's gate (Oslo)|Olav V's gate]] sentrum for området. De fleste av husene var på en etasje, og de fleste tomter hadde en liten hageflekk. Vannet kan ikke ha vært særlig rent, for borgerne tømte gjerne møkk og søppel i Pipervika. [[Bisletbekken]] tok også med seg stadig mer forurenset vann ut i bukta. | ||
[[Klingenberg (strøk)|Klingenberg]] var en liten høyde som lå mellom dagens [[Høyres Hus (Oslo)|Høyres Hus]] og [[Oslo rådhus|rådhuset]], hvor det allerede fra slutten av 1600-tallet var et bevertningsted, dog med et noe frynsede rykte. Særlig fra rundt 1820-årene ble stdet og området utviklet videre med ulike underholdningstilbud, scener og serveringssteder, også for å bedre stedets rykte og tiltrekke seg nye grupper. Området utviklet seg til å bli et sentrum for byens forlystelsesliv. 4. november 1877 kom disse tilbudene inn i fastere former da etablissementene ble omdøpt til [[Christiania Tivoli]]. | |||
I annen halvdel av [[1800-tallet]] begynte Pipervika å endre seg. Isen hadde lenge blitt brukt på vinteren, og nå begynte man å anlegge skøytebane der hver vinter. Det første offentlige damebadet i byen kom på [[Tjuvholmen (Oslo)|Tjuvholmen]] i [[1840-åra]], og et herrebad ved festningen i [[1859]]. På land begynte også ny byggeaktivitet. I [[1833]] ble det lov å drive [[høker]]virksomhet og [[marketenteri]] i Pipervika, og i [[1858]] ble området innlemmet i byen og fikk handelsrettigheter. I [[1870-åra|1870-]] og [[1880-åra]] ble det reist [[arbeiderkaserne]]r i den vestlige delen av området. Det ble også kjørt inn fyllmasse, og midt i [[1850-åra]] hadde man fylt ut så mye at [[Sjøgaten (Pipervika)|Søgaden]] kunne anlegges. [[Vestbanestasjonen]] ble anlagt ved gatas vestligste punkt i [[1872]]. I [[1855]] kom det veiforbindelse til [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]]. Småhusene på en etasje ble enten påbygd eller revet for å gi plass til toetasjes hus. Gatenettet ble også endret, slik at området ble mer framkommelig. | I annen halvdel av [[1800-tallet]] begynte Pipervika å endre seg. Isen hadde lenge blitt brukt på vinteren, og nå begynte man å anlegge skøytebane der hver vinter. Det første offentlige damebadet i byen kom på [[Tjuvholmen (Oslo)|Tjuvholmen]] i [[1840-åra]], og et herrebad ved festningen i [[1859]]. På land begynte også ny byggeaktivitet. I [[1833]] ble det lov å drive [[høker]]virksomhet og [[marketenteri]] i Pipervika, og i [[1858]] ble området innlemmet i byen og fikk handelsrettigheter. I [[1870-åra|1870-]] og [[1880-åra]] ble det reist [[arbeiderkaserne]]r i den vestlige delen av området. Det ble også kjørt inn fyllmasse, og midt i [[1850-åra]] hadde man fylt ut så mye at [[Sjøgaten (Pipervika)|Søgaden]] kunne anlegges. [[Vestbanestasjonen]] ble anlagt ved gatas vestligste punkt i [[1872]]. I [[1855]] kom det veiforbindelse til [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]]. Småhusene på en etasje ble enten påbygd eller revet for å gi plass til toetasjes hus. Gatenettet ble også endret, slik at området ble mer framkommelig. | ||