Pipervika: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Piperviksbakken 1870.jpg|Piperviksbakken i 1870, i tida da arbeiderkasernene begynte å erstatte trehusbebyggelsen. {{byline|Ukjent fotograf (1870)}}}}

{{thumb|Pipervika havnen ca 1930.jpg|Pipervika og havnen.|[[Mittet Foto]]/[[Oslo Museum]]|ca. 1930}}

I [[middelalderen]] ble vika kalt ''Gyljandi''. Navnet Pipervika, først skrevet Pibervigen, stammer muligens fra militærmusikerne, piberne, som bodde i området. Dette navnet er brukt i slottsregnskapene for Akershus på [[1600-tallet]]. Det var da fattige som bodde der, i det som tidligere antagelig har vært et fiskerleie. Fra myndighetenes hold ønsket man ikke at det vokste fram slike forsteder, og i [[1658]] brant [[Niels Trolle]] Oslos forsteder for å hindre svenskene i å få ly der under en eventuell beleiring. Dette hjalp ikke, for alt i [[1661]] sto det igjen 64 hus i Pipervika.  

Utviklingen som en ulovlig og uønsket forstad skulle prege Pipervika gjennom 300 år. Gatenettet var ikke planlagt, slik at det var trange gater og smug mellom temmelig falleferdige hus. Utover på [[1700-tallet]] ble [[Giedetorvet]], omtrent i krysset [[Klingenberggata]]/[[Olav V's gate (Oslo)|Olav V's gate]] sentrum for området. De fleste av husene var på en etasje, og de fleste tomter hadde en liten hageflekk. Vannet kan ikke ha vært særlig rent, for borgerne tømte gjerne møkk og søppel i Pipervika. [[Bisletbekken]] tok også med seg stadig mer forurenset vann ut i bukta.

I annen halvdel av [[1800-tallet]] begynte Pipervika å endre seg. Isen hadde lenge blitt brukt på vinteren, og nå begynte man å anlegge skøytebane der hver vinter. Det første offentlige damebadet i byen kom på [[Tjuvholmen (Oslo)|Tjuvholmen]] i [[1840-åra]], og et herrebad ved festningen i [[1859]]. På land begynte også ny byggeaktivitet. I [[1833]] ble det lov å drive [[høker]]virksomhet og [[marketenteri]] i Pipervika, og i [[1858]] ble området innlemmet i byen og fikk handelsrettigheter. I [[1870-åra|1870-]] og [[1880-åra]] ble det reist [[arbeiderkaserne]]r i den vestlige delen av området. Det ble også kjørt inn fyllmasse, og midt i [[1850-åra]] hadde man fylt ut så mye at [[Sjøgaten (Pipervika)|Søgaden]] kunne anlegges. [[Vestbanestasjonen]] ble anlagt ved gatas vestligste punkt i [[1872]]. I [[1855]] kom det veiforbindelse til [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]]. Småhusene på en etasje ble enten påbygd eller revet for å gi plass til toetasjes hus. Gatenettet ble også endret, slik at området ble mer framkommelig.

!Bilde

|-

|Fra [[Ruseløkkveien]] til [[Tordenskiolds gate (Oslo)|Tordenskiolds gate]], første del fulgte omtrent samme løp som [[Haakon VIIs gate (Oslo)|Haakon VIIs gate]].

|

|-

|[[Klingenberggata]]

|Gata eksisterer fortsatt under samme navn.

|

|Fra [[Stortingsgata]] til [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] ved [[Skillebekk (strøk)|Skillebekk]]

|Veien eksisterer under samme navn, men er nå sperra ved den gamle brua over jernbanen.

|-

|[[Ringsgangen]]

|-

|}

==Kilder==