Pitesamisk drakttradisjon: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
'''[[Pitesamisk drakttradisjon|Den pitesamiske drakttradisjonen]]''' hører, som [[pitesamar|pitesamisk]] kultur generelt, heime i området kring [[Saltfjellet]] og [[Sør-Salten]] så vel som i store deler av [[Pite lappmark]] i [[Svensk Lappland]]. I likheit med ume- og sørsamisk drakttradisjon så vel som deler av [[lulesamisk drakttradisjon]], har den pitesamiske kofta oftast djup [[v-hals]]. Det mest kjennspake trekket elles i den pitesamiske drakta som er vanlig i dag er den fleirfarga borden, ofte med sikksakkmønster, langs splitten frampå kofta og ved enden av erma. På eldre kofter er borden gjerne smal, mens han kan vere svært brei på nyare kofter. </onlyinclude>
'''[[Pitesamisk drakttradisjon|Den pitesamiske drakttradisjonen]]''' hører, som [[pitesamar|pitesamisk]] kultur generelt, heime i området kring [[Saltfjellet]] og [[Sør-Salten]] så vel som i store deler av [[Pite lappmark]] i [[Svensk Lappland]]. I likheit med ume- og sørsamisk drakttradisjon så vel som deler av [[lulesamisk drakttradisjon]], har den pitesamiske kofta oftast djup [[v-hals]]. Det mest kjennspake trekket elles i den pitesamiske drakta som er vanlig i dag er den fleirfarga borden, ofte med sikksakkmønster, langs splitten frampå kofta og ved enden av erma. På eldre kofter er borden gjerne smal, mens han kan vere svært brei på nyare kofter. </onlyinclude>


''Slæhppá'' (bringekledet) er gjerne dekorert med [[tinntrådbroderi]] på fleirfarga bakgrunn, ikkje berre på kragen som vanlig i [[lulesamisk drakttradisjon]], men i eit stort kvadratisk felt på bringestykket, slik som det òg er vanlig i sørlig [[sørsamisk drakttradisjon]].
''Slähppá'' (bringekledet) er gjerne dekorert med [[tinntrådbroderi]] på fleirfarga bakgrunn, ikkje berre på kragen som vanlig i [[lulesamisk drakttradisjon]], men i eit stort kvadratisk felt på bringestykket, slik som det òg er vanlig i sørlig [[sørsamisk drakttradisjon]].


{{thumb|Pitesamisk beiarn 2005.jpg|Mann i pitesamisk kofte av nyare type attmed ein [[gåhte]] i [[Beiarn kommune|Beiarn]].|Norbert Kiss}}
{{thumb|Pitesamisk beiarn 2005.jpg|Mann i pitesamisk kofte av nyare type attmed ein [[gåhte]] i [[Beiarn kommune|Beiarn]].|Norbert Kiss}}
Linje 17: Linje 17:
</gallery>
</gallery>


=== Slæhppá - bringekledet ===
=== Slähppá - bringekledet ===
''Slæhppá'' er bringekledet. Halskragedelen er oftast brodert i [[tinntrådsbroderi]] som i lulesamisk drakttradisjon. Det karakteristiske med pitesamiske ''sliehpá'' (''pl.'') i motsetning til umesamisk tradisjon men i likheit med deler av lulesamisk tradisjon, er at bringestykket har eit større, rektangulært dekorområde med fleire farga felt med tinntrådbroderi på. Manns-slæhppáen har blå grunnfarge i midtdelen av bringestykket og kvinne-slæhppáen har raud. Ein annan variant er brodert i perlebroderi. Denne varianten blir sagt å vere innlånt frå umesamisk drakttradisjon, og han følgjer da òg umesamisk utforming med tversgåande striper i halvmåneform med perlebrodert stjernemønster.
''Slähppá'' er bringekledet. Halskragedelen er oftast brodert i [[tinntrådsbroderi]] som i lulesamisk drakttradisjon. Det karakteristiske med pitesamiske ''sliehpá'' (''pl.'') i motsetning til umesamisk tradisjon men i likheit med deler av lulesamisk tradisjon, er at bringestykket har eit større, rektangulært dekorområde med fleire farga felt med tinntrådbroderi på. Manns-slähppáen har blå grunnfarge i midtdelen av bringestykket og kvinne-slähppáen har raud. Ein annan variant er brodert i perlebroderi. Denne varianten blir sagt å vere innlånt frå umesamisk drakttradisjon, og han følgjer da òg umesamisk utforming med tversgåande striper i halvmåneform med perlebrodert stjernemønster.


<gallery widths="200" heights="200">
<gallery widths="200" heights="200">
NM.0090749 åhtsålæhppa.jpg|Åhtsålæhppá frå [[Arjeplog]], innk. NM 1902. {{byline|[[Mona-Lisa Djerf]]&nbsp;/ [[Nordiska museet]]}}
NM.0090749 åhtsålæhppa.jpg|Åhtsålähppá frå [[Arjeplog]], innk. NM 1902. {{byline|[[Mona-Lisa Djerf]]&nbsp;/ [[Nordiska museet]]}}
NM.0135679 slæhppa.jpg|Slæhppá frå ''Mavasvuoma lappby'' i [[Arjeplog]], innk. NM 1901. {{byline|[[Elisabeth Eriksson]]&nbsp;/ [[Nordiska museet]]}}
NM.0135679 slæhppa.jpg|Slähppá frå ''Mavasvuoma lappby'' i [[Arjeplog]], innk. NM 1901. {{byline|[[Elisabeth Eriksson]]&nbsp;/ [[Nordiska museet]]}}
NM.0090748 åhtsålæhppa.jpg|Åhtsålæhppá frå [[Arjeplog]], innk. NM 1901. {{byline|[[Mona-Lisa Djerf]]&nbsp;/ [[Nordiska museet]]}}
NM.0090748 åhtsålæhppa.jpg|Åhtsålähppá frå [[Arjeplog]], innk. NM 1901. {{byline|[[Mona-Lisa Djerf]]&nbsp;/ [[Nordiska museet]]}}
NM.0073321 slæhppa.jpg|Slæhppá frå Tjärnberget i [[Arjeplog]], innk. NM 1891. {{byline|[[Mona-Lisa Djerf]]&nbsp;/ [[Nordiska museet]]}}
NM.0073321 slæhppa.jpg|Slähppá frå Tjärnberget i [[Arjeplog]], innk. NM 1891. {{byline|[[Mona-Lisa Djerf]]&nbsp;/ [[Nordiska museet]]}}
</gallery>
</gallery>


Linje 31: Linje 31:


=== Båkså - bukser ===
=== Båkså - bukser ===
I nyare tid blir det mest bruka bukser i vanlig vestlig snitt under mannskofta.
I nyare tid blir det mest brukt bukser i vanlig vestlig snitt under mannskofta.


<gallery widths="200" heights="200">
<gallery widths="200" heights="200">
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer