|
|
(59 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) |
Linje 1: |
Linje 1: |
| {{Innhald høgre}}{{thumb|Lulesamiske_og_pitesamiske_omraade_i_Nordland.jpg|Kart over Nordland fylke med det historiske utbreiingsområdet i Norge for pitesamisk (fiolett) og lulesamisk (raudt).}} | | {{Pitesamisk grammatikk navigasjon}} |
| | {{thumb|Lulesamiske_og_pitesamiske_omraade_i_Nordland.jpg|Kart over Nordland fylke med det historiske utbreiingsområdet i Norge for pitesamisk (fiolett) og lulesamisk (raudt).}} |
| <onlyinclude>'''[[Pitesamisk grammatikk]]''' kan, som andre språks grammatikkar, delast inn i ''fonologi'' (lydlære), ''morfologi'' (bøyingslære) og ''syntaks'' (setningslære). Innafor lydlæra liknar [[pitesamisk]] på andre samiske språk i det at forskjellen på fonetisk stemtheit mellom «stemte» og «ustemte» konsonantar i seg sjølv kan vera vanskelig å oppfatte for mange. Forskjellen kjem vel så mykje til uttrykk i pre- og post-aspirasjon og i bruk av eventuelle glidevokalar. Den dynamiske trykket ligg generelt på første stavinga i ordet. Vokal- og konsonantlengda har ein tendens til å vera omvendt proporsjonal i ulike grammatiske former av same ordet — såkalla [[stadieveksling]]. Tilsvarande vil vokalen (diftongen) i første stavinga ofte variere artikulasjonsstad etter vokalen i neste stavinga, eller såkalla [[omlyd]]. I formlæra ber pitesamisk preg av ein rikdom av former, i og med at det finst ni grammatiske kasus i substantiva og pronomena; og verba blir bøygd i tre personar, tre tal, fire tider og fem modi. I setningslæra kan vi legge merke til at setningsstrukturen SOV (subjekt–objekt–verb) framleis er relativt vanlig, og på same måten som elles i samiske språk og i bl.a. [[trønder]] og [[nordnorske dialektar]] får vi ikkje subjekt–verbal-reversering i samband med spørjeord: ''Mav biena bårrá?'' (‘Kva hunden et?’). </onlyinclude> | | <onlyinclude>'''[[Pitesamisk grammatikk]]''' kan, som andre språks grammatikkar, delast inn i ''fonologi'' (lydlære), ''morfologi'' (bøyingslære) og ''syntaks'' (setningslære). Innafor lydlæra liknar [[pitesamisk]] på andre samiske språk i det at forskjellen på fonetisk stemtheit mellom «stemte» og «ustemte» konsonantar i seg sjølv kan vera vanskelig å oppfatte for mange. Forskjellen kjem vel så mykje til uttrykk i pre- og post-aspirasjon og i bruk av eventuelle glidevokalar. Den dynamiske trykket ligg generelt på første stavinga i ordet. Vokal- og konsonantlengda har ein tendens til å vera omvendt proporsjonal i ulike grammatiske former av same ordet — såkalla [[stadieveksling]]. Tilsvarande vil vokalen (diftongen) i første stavinga ofte variere artikulasjonsstad etter vokalen i neste stavinga, eller såkalla [[omlyd]]. I formlæra ber pitesamisk preg av ein rikdom av former, i og med at det finst ni grammatiske kasus i substantiva og pronomena; og verba blir bøygd i tre personar, tre tal, fire tider og fem modi. I setningslæra kan vi legge merke til at setningsstrukturen SOV (subjekt–objekt–verb) framleis er relativt vanlig, og på same måten som elles i samiske språk og i bl.a. [[trønder]] og [[nordnorske dialektar]] får vi ikkje subjekt–verbal-reversering i samband med spørjeord: ''Mav biena bårrá?'' (‘Kva hunden et?’). </onlyinclude> |
|
| |
|
| == Fonologi (lydlære) == | | == Fonologi (lydlære) == |
| Pitesamisk og umesamisk står i ei midtstilling mellom sør- og nordsamisk, i og med at begge desse har både det nordlige trekket stadieveksling og det sørlige trekket omlyd i større eller mindre grad. I forhold til den nærmaste slektningen, lulesamisk, skil pitesamisk seg særlig ut ved at monoftongane ''æ'' og ''å'' ofte blir bruka der lulesamisk har ''ie'' og ''oa''. | | Pitesamisk og umesamisk står i ei midtstilling mellom sør- og nordsamisk, i og med at begge desse har både det nordlige trekket stadieveksling og det sørlige trekket omlyd i større eller mindre grad. I forhold til den nærmaste slektningen, lulesamisk, skil pitesamisk seg elles ut bl.a. ved at dei monoftongiske ''ä'' og ''å'' ofte blir brukt der lulesamisk har (ofte diftongisk) ''æ'' og ''oa''. |
| | |
| | === Vokalar === |
| | |
| | Vokalgrafem sortert etter plass i taktsystemet: |
| | |
| | {| class="wikitable" |
| | ! |
| | ! colspan="3" | 1. staving |
| | ! colspan="2" | 2. staving |
| | ! 3. staving |
| | |- |
| | ! |
| | ! lang |
| | ! homorgan<br/>diftong |
| | ! kort |
| | ! lang |
| | ! kort |
| | ! kort |
| | |- |
| | ! fremre |
| | | <!-- v1 lang -->'''e''' [ɪ:]<br>'''ie''' [e:]~[ɪe]<br/>'''ä''' [ɛ:] |
| | | <!-- v1 dift -->'''ij''' [ij] |
| | | <!-- v1 kort -->'''i''' [ɪ]~[e]<br/>'''ä''' [ɛ] |
| | | <!-- v2 lang -->'''e''' [ɪ:]~[e:]~[ɪe] |
| | | <!-- v2 kort -->'''i''' [i]~[ɪ]~[e]<br/><small>{'''ä''' [ɛ]}</small> |
| | | <!-- v3 kort -->'''i''' [i]~[ɪ]~[e]<br/>'''ä''' [ɛ] |
| | |- |
| | ! låg |
| | | <!-- v1 lang -->'''á''' [ɑ:]~[a:] |
| | | <!-- v1 dift --> |
| | | <!-- v1 kort -->'''a''' [ɑ]~[a] |
| | | <!-- v2 lang -->'''á''' [ɑ:]~[a:] |
| | | <!-- v2 kort -->'''a''' [ɑ]~[a] |
| | | <!-- v3 kort -->'''a''' [ɑ]~[a] |
| | |- |
| | ! sentral |
| | | <!-- v1 lang --> |
| | | <!-- v1 dift --> |
| | | <!-- v1 kort -->'''y''' [y]<br/>'''ö''' [ø] |
| | | <!-- v2 lang --> |
| | | <!-- v2 kort --> |
| | | <!-- v3 kort --> |
| | |- |
| | ! bakre |
| | | <!-- v1 lang -->'''u''' [u:]<br/>'''uo''' [o:]~[uo]<br/>'''å''' [ɔ:] |
| | | <!-- v1 dift -->'''uv''' [uw] |
| | | <!-- v1 kort -->'''u''' [u]<br/>'''å''' [ɔ] |
| | | <!-- v2 lang -->'''o''' [o:]~[uo] |
| | | <!-- v2 kort -->'''u''' [u]<br/>'''å''' [ɔ] |
| | | <!-- v3 kort -->'''u''' [u] |
| | |} |
| | |
| | (Dei homorgane diftongane ''ij'' og ''uv'' er med av etymologiske grunnar.) |
| | |
| | ==== Y, Ï ==== |
| | I 2019-ortografien er ''y'' blant bokstavane som i prinsippet er reservert for framandord, og det finst ikkje noko offisielt symbol for ein høg, sentral, runda eller delvis runda vokal. Blant ord som eintydig inneheld ''y'' er: |
| | |
| | :''syhkkil'', ''syhkildit'', ''tryhkkit'' |
| | |
| | ==== Ö ==== |
| | Vokalen ''ö'' blir bruka i lånord som ''söhkkit'' ('søkje') og ''tjöhkke'' ('kjøken'). |
|
| |
|
| === Stadieveksling === | | === Stadieveksling === |
| Pitesamisk har til felles med [[lulesamisk]] og dei andre nabospråka i nord at konsonanten mellom rotvokalen og stammevokalen varierer mellom sterk og svak artikulasjon etter visse grammatiske reglar: | | Pitesamisk har til felles med [[lulesamisk]] og dei andre nabospråka i nord at konsonantane mellom rotvokalen og stammevokalen varierer mellom sterk og svak artikulasjon etter visse grammatiske reglar: |
| :''[[nom.]][[sg.]]'' guo'''ll'''e, ‘fisk’; ''[[akk.]][[pl.]]'' gu'''l'''ijt, ‘fiskane’ | | :''[[nom.]][[sg.]]'' guo'''ll'''e, ‘fisk’; ''[[akk.]][[pl.]]'' gu'''l'''ijt, ‘fiskane’ |
| (Det same trekket finn vi att i den sørlige naboen umesamisk også, men der som hovudregel berre etter lang rotvokal. Sørsamisk manglar stadieveksling heilt.) | | (Det same trekket finn vi att i den sørlige naboen umesamisk også, men der som hovudregel berre etter lang rotvokal. Sørsamisk manglar stadieveksling heilt.) |
Linje 13: |
Linje 75: |
| Det meste av pitesamisk har til felles med nabospråka i sør, [[umesamisk]] og [[sørsamisk]], at rotvokalen i relativt mange fall skiftar etter endingsvokalen. Dette fenomenet kallar vi ''[[omlyd]]''. [[Peter Steggo]] har sett opp ein matrise med i alt ni omlydsrekkjer og seks omlydssteg på pitesamisk.<ref>Steggo, Peter: [http://arbbe.blogspot.com/2008/11/omljudstabell.html «Omlydstabell»] på bloggen [http://arbbe.blogspot.com/ ''Muv árbbe'']</ref> Vi kan oppsummere dette med å seie at: | | Det meste av pitesamisk har til felles med nabospråka i sør, [[umesamisk]] og [[sørsamisk]], at rotvokalen i relativt mange fall skiftar etter endingsvokalen. Dette fenomenet kallar vi ''[[omlyd]]''. [[Peter Steggo]] har sett opp ein matrise med i alt ni omlydsrekkjer og seks omlydssteg på pitesamisk.<ref>Steggo, Peter: [http://arbbe.blogspot.com/2008/11/omljudstabell.html «Omlydstabell»] på bloggen [http://arbbe.blogspot.com/ ''Muv árbbe'']</ref> Vi kan oppsummere dette med å seie at: |
| * dei korte, høge vokalane ''i'' og ''u'' er uendra framom alle endingsvokalar. | | * dei korte, høge vokalane ''i'' og ''u'' er uendra framom alle endingsvokalar. |
| * dei høge endingane ''-i''/''-ij'' og ''-u''/''-uj'' hevar alle korte vokalar til høge (''a'', ''i'' > ''i''; ''å'', ''u'' > ''u''); og alle lange vokalar/diftongar òg, men ikkje nødvendigvis heilt til høge vokalar; | | * dei fonemisk høge (om enn ofte fonetisk senka) endingane ''-i''/''-ij'' og ''-u''/''-uj'' hevar alle korte vokalar til høge (''a'', ''i'' > ''i''; ''å'', ''u'' > ''u''); og alle lange vokalar/diftongar òg, men ikkje nødvendigvis heilt til høge vokalar; |
| * ved stadievekslingstrinn III blir diftongane ''ie'' og ''uo'' forkorta og senka (''ie'' > ''ä''; ''uo > ua, uä'') framom halvlåge og låge endingsvokalar. | | * ved stadievekslingstrinn III blir diftongane ''ie'' og ''uo'' forkorta og senka (''ie'' > ''ä''; ''uo > ua, uä'') framom halvlåge og låge endingsvokalar. |
|
| |
|
Linje 215: |
Linje 277: |
|
| |
|
| === Substantiv === | | === Substantiv === |
| Substantiv blir bøygd i ''9 kasus'' (el. 10, sjå ovaføre) og ''2 tal'' (eintal og fleirtal) på pitesamisk. | | '''[[Pitesamisk grammatikk - substantiv|Substantiv]]''' blir bøygd i ''9 kasus'' (el. 10, sjå ovanfor) og ''2 tal'' (eintal og fleirtal) på pitesamisk. |
| | |
| ==== Likestavings-substantiv ====
| |
| Nominativ og illativ eintal så vel som essiv har sterkt stadium (trinn III eller II); alle andre eintals- og fleirtalsformer har svakt stadium (trinn II eller I). Merk elles at genitiv og komitativ fleirtal er identiske (''-j''). Som eksempel har vi brukt ''gåhtē'' (‘[[kåte]]’), ''gummpi'' (‘ulv’), ''ræjjdō'' (‘reiskap’), ''vuasstá'' (‘ost’) og ''namma'' (‘namn’):
| |
| | |
| {| class="wikitable"
| |
| ! Tal
| |
| ! Kasus
| |
| ! Mønster
| |
| ! ''-ē''
| |
| ! ''-i''
| |
| ! ''-ō''
| |
| ! ''-u''
| |
| ! ''-á''
| |
| ! ''-a''
| |
| |-
| |
| ! rowspan="7" | Eintal
| |
| ! [[nominativ|nom.]]
| |
| ! [III]-
| |
| | gå'''ht'''ē
| |
| | gu'''mm'''pi
| |
| | r'''æjjd'''ō
| |
| |
| |
| | v'''uass'''tá
| |
| | na'''mm'''a
| |
| |-
| |
| ! [[Akkusativ|akk.]]
| |
| ! -v
| |
| | gådē'''v'''
| |
| | gumpi'''v'''
| |
| | riejdō'''v'''
| |
| |
| |
| | vuostá'''v'''
| |
| | nama'''v'''
| |
| |-
| |
| ! [[Genitiv|gen.]]
| |
| ! -
| |
| | gådē
| |
| | gumpi
| |
| | riejdō
| |
| |
| |
| | vuostá
| |
| | nama
| |
| |-
| |
| ! [[Illativ|ill.]]
| |
| ! [III]-*j
| |
| | gå'''htáj'''
| |
| | gu'''mm'''pi'''j'''
| |
| | r'''æjj'''dō'''j'''<br/>r'''ejjduj'''
| |
| |
| |
| | v'''uasstáj'''
| |
| | na'''mmaj'''
| |
| |-
| |
| ! [[Inessiv|iness.]]
| |
| ! -n
| |
| | gådē'''n'''
| |
| | gumpi'''n'''
| |
| | riejdō'''n'''
| |
| |
| |
| | vuostá'''n'''
| |
| | nama'''n'''
| |
| |-
| |
| ! [[elativ|elat.]]
| |
| ! -s(t)
| |
| | gådē'''s(t)'''
| |
| | gumpi'''s(t)'''
| |
| | riejdō'''s(t)'''
| |
| |
| |
| | vuostá'''s(t)'''
| |
| | nama'''s(t)'''
| |
| |-
| |
| ! [[Komitativ|kom.]]
| |
| ! -jn(a)
| |
| | g'''u'''di'''jn(a)'''
| |
| | gumpi'''jn(a)'''
| |
| | riejdō'''jn(a)'''<br/>(r'''e'''jd'''ujn(a)''')
| |
| |
| |
| | vuostá'''jn'''
| |
| | nama'''jn(a)'''
| |
| |-
| |
| ! rowspan="2" | Utan tal
| |
| ! [[essiv]]
| |
| ! [III]-n
| |
| | gå'''ht'''ē'''n'''
| |
| | gu'''mm'''pi'''n'''
| |
| | ræ'''jjd'''ō'''n'''
| |
| |
| |
| | v'''uasst'''á'''n'''
| |
| | na'''mm'''a'''n'''
| |
| |-
| |
| ! [[abessiv]]
| |
| ! -htak
| |
| | gådē'''htak'''
| |
| | gumpi'''htak'''
| |
| | riejdō'''htak'''
| |
| |
| |
| | vuostá'''htak'''
| |
| | nama'''htak'''
| |
| |-
| |
| ! rowspan="7" | Fleirtal
| |
| ! nom.
| |
| ! -(h)
| |
| | gådē('''h''')
| |
| | gumpi('''h''')
| |
| | riejdō('''h''')
| |
| |
| |
| | vuostá('''h''')
| |
| | nama('''h''')
| |
| |-
| |
| ! akk.
| |
| ! -jt
| |
| | g'''u'''di'''jt'''
| |
| | gumpi'''jt'''
| |
| | riejdō'''jt'''
| |
| |
| |
| | vuostá'''jt'''
| |
| | nama'''jt'''
| |
| |-
| |
| ! gen.
| |
| ! -j
| |
| | g'''u'''di'''j'''
| |
| | gumpi'''j'''
| |
| | riejdō'''j'''
| |
| |
| |
| | vuostá'''j'''
| |
| | nama'''j'''
| |
| |-
| |
| ! ill.
| |
| ! -jda
| |
| | g'''u'''di'''jda'''
| |
| | gumpi'''jda'''
| |
| | riejdō'''jda'''<br/>(r'''ej'''d'''ujda''')
| |
| |
| |
| | vuostá'''jda'''
| |
| | nama'''jda'''
| |
| |-
| |
| ! iness.
| |
| ! -jn
| |
| | g'''u'''di'''jn'''
| |
| | gumpi'''jn'''
| |
| | riejdō'''jn'''
| |
| |
| |
| | vuostá'''jn'''
| |
| | nama'''jn'''
| |
| |-
| |
| ! elat.
| |
| ! -jst
| |
| | g'''u'''di'''jst'''
| |
| | gumpi'''js(t)'''
| |
| | riejdō'''jst'''
| |
| |
| |
| | vuostá'''jst'''
| |
| | nama'''jst'''
| |
| |-
| |
| ! kom.
| |
| ! -j
| |
| | g'''u'''di'''j'''
| |
| | gumpi'''j'''
| |
| | riejdō'''j'''
| |
| |
| |
| | vuostá'''j'''
| |
| | nama'''j'''
| |
| |}
| |
| | |
| ===== Substantiv med -a =====
| |
| * áhta, ávvtja, bijjla, bjællka, bluvvsa, brievva, bruvdna, bruvvda, bualla, buallda, buallja, buallva, buavvda, buŋŋga, buogŋa, buohtja, bussa, buvdna/bivdna, buvvda/bivvda, bægga, bæŋŋka, gussa, ijja/idja, muorra, namma, njalla, sválla
| |
| | |
| ===== Substantiv med -i =====
| |
| * beri, birri, bissti, bullki, bunndi, gullki, gummpi, kælli, Nurrji, rimmsti, sillbabissti, skejjti, skirri, stirrgi, Sverrji
| |
| | |
| ===== Substantiv med -å =====
| |
| * blåggå, brånnså, bråssjå, kåhppå
| |
| | |
| ===== Substantiv med -u =====
| |
| * benu, gællu (l'l), susstu
| |
| | |
| ===== Substantiv med -á =====
| |
| * áhkká, áhppá, vuasstá
| |
| | |
| ===== Substantiv med -e =====
| |
| * ájjte, avve, blárre/bláđđe, gállbe, gåhte, juællge, lusspe, luæppte, miesse, mællke, råvve/(b)ruvve, visste
| |
| | |
| ===== Substantiv med -o =====
| |
| * ággŋo, ájjdo, ájjro, ájjvo, ákksjo, álldo, állgo, arbmo, árrpo, bivvdo, bæbbmo, bumullo, gåppto, hukkso, ræjjdo, vahkko/våhkko
| |
| | |
| ==== Kontraksjonssubstantiv ====
| |
| | |
| ===== Ord på ''-ēs'' =====
| |
| Likestavingsord på ''-ēs'' har svakt stadium og ''-ēs'' i nominativ eintal; i alle andre former har orda sterkt stadium og stammevokalen ''-á''. (Ein del av desse orda kan òg bøyast som likestava substantiv av á-stamme.)
| |
|
| |
| {| class="wikitable"
| |
| ! Tal
| |
| ! Kasus
| |
| ! Mønster
| |
| ! ''plassēs''<br/>(‘steinblokk’)
| |
| ! ''bálgēs''<br/>(‘stig, veg’)
| |
| ! ''fálēs''<br/>(‘kval’)
| |
| |-
| |
| ! rowspan="7" | Eintal
| |
| ! [[Nominativ|nom.]]
| |
| ! [I]-
| |
| | plassēs
| |
| | bálgēs
| |
| | fálēs
| |
| |-
| |
| ! [[Akkusativ|akk.]]
| |
| ! -v
| |
| | plas’sáv
| |
| | bállgáv
| |
| | fálláv
| |
| |-
| |
| ! [[Genitiv|gen.]]
| |
| ! -
| |
| | plas’sá
| |
| | bállgá
| |
| | fállá
| |
| |-
| |
| ! [[Illativ|ill.]]
| |
| ! -j
| |
| | plas’sáj
| |
| | bállgáj
| |
| | fálláj
| |
| |-
| |
| ! [[Inessiv|iness.]]
| |
| ! -n
| |
| | plas’sán
| |
| | bállgán
| |
| | fállán
| |
| |-
| |
| ! [[Elativ|elat.]]
| |
| ! -s(t)
| |
| | plas’sást
| |
| | bállgást
| |
| | fállást
| |
| |-
| |
| ! [[Komitativ|kom.]]
| |
| ! -jn(a)
| |
| | plas’sájn
| |
| | bállgájn
| |
| | fállájn
| |
| |-
| |
| ! rowspan="2" | Utan tal
| |
| ! [[Essiv]]
| |
| ! -n
| |
| | plas’sán
| |
| | bállgán
| |
| | fállán
| |
| |-
| |
| ! [[Abessiv]]
| |
| ! -htak
| |
| | plas’sáhtak
| |
| | bállgáhtak
| |
| | fálláhtak
| |
| |-
| |
| ! rowspan="7" | Fleirtal
| |
| ! nom.
| |
| ! -(h)
| |
| | plas’sá(h)
| |
| | bállgá(h)
| |
| | fállá(h)
| |
| |-
| |
| ! akk.
| |
| ! -jt
| |
| | plas’sájt
| |
| | bállgájt
| |
| | fállájt
| |
| |-
| |
| ! gen.
| |
| ! -j
| |
| | plas’sáj
| |
| | bállgáj
| |
| | fálláj
| |
| |-
| |
| ! ill.
| |
| ! -jda
| |
| | plas’sájda
| |
| | bállgájda
| |
| | fállájda
| |
| |-
| |
| ! iness.
| |
| ! -jn
| |
| | plas’sájn
| |
| | bállgájn
| |
| | fállájn
| |
| |-
| |
| ! elat.
| |
| ! -jst
| |
| | plas’sájst
| |
| | bállgájst
| |
| | fállájst
| |
| |-
| |
| ! kom.
| |
| ! -j
| |
| | plas’sáj
| |
| | bállgáj
| |
| | fálláj
| |
| |}
| |
| | |
| ===== Ord på ''-ōj'' =====
| |
| Dessa orda har bevart ''-ōj'' i nominativ eintal i tre ord: ''båtsōj'' (‘rein, reinsdyr’), ''suolōj'' (‘øy’) og ''ienōj'' (‘morbror’); i de andre orda manglar ''j''-utlyden: ''rávnō'' (‘rogn’), ''tsuobbō'' (‘frosk’) osv. Berre nominativ eintal står i svakt stadium, alle øvrige former har sterkt stadium. Stammevokalen i alle former utom nominativ eintal er ''u''.
| |
|
| |
|
| {| class="wikitable"
| | '''''[[Pitesamisk grammatikk - substantiv|Les meir her.]]''''' |
| ! Kasus
| |
| ! colspan="2" | Mønster
| |
| ! colspan="2" | ''båtsōj'' (‘rein’)
| |
| ! colspan="2" | ''suolōj'' (‘øy’)
| |
| ! colspan="2" | ''rávnō'' (‘rogn’)
| |
| |-
| |
| !
| |
| ! Eintal
| |
| ! Fleirtal
| |
| ! Eintal
| |
| ! Fleirtal
| |
| ! Eintal
| |
| ! Fleirtal
| |
| ! Eintal
| |
| ! Fleirtal
| |
| |-
| |
| ! [[Nominativ]]
| |
| ! [I]-
| |
| ! -(h)
| |
| | båtsōj
| |
| | buhtsu(h)
| |
| | suolōj
| |
| | sullu(h)
| |
| | rávnō
| |
| | rævdnu(h)
| |
| |- | |
| ! [[Akkusativ]]
| |
| ! -v
| |
| ! -jt
| |
| | buhtsuv
| |
| | buhtsujt
| |
| | sulluv
| |
| | sullujt
| |
| | rævdnuv
| |
| | rævdnujt
| |
| |-
| |
| ! [[Genitiv]]
| |
| ! -
| |
| ! -j
| |
| | buhtsu
| |
| | buhtsuj
| |
| | sullu
| |
| | sulluj
| |
| | rævdnu
| |
| | rævdnuj
| |
| |-
| |
| ! [[Illativ]]
| |
| ! -*j
| |
| ! -jta
| |
| | buhtsuj
| |
| | buhtsujda
| |
| | sulluj
| |
| | sullujda
| |
| | rævdnuj
| |
| | rævdnujda
| |
| |-
| |
| ! [[Inessiv]]
| |
| ! -n
| |
| ! -jn
| |
| | buhtsun
| |
| | buhtsujn
| |
| | sullun
| |
| | sullujn
| |
| | rævdnun
| |
| | rævdnujn
| |
| |-
| |
| ! [[Elativ]]
| |
| ! -s(t)
| |
| ! -jst
| |
| | buhtsust
| |
| | buhtsujst
| |
| | sullust
| |
| | sullujst
| |
| | rævdnust
| |
| | rævdnujst
| |
| |-
| |
| ! [[Komitativ]]
| |
| ! -jn(a)
| |
| ! -j
| |
| | buhtsujn
| |
| | buhtsuj
| |
| | sullujn
| |
| | sulluj
| |
| | rævdnujn
| |
| | rævdnuj
| |
| |-
| |
| ! [[Essiv]]
| |
| ! colspan="2" |-n
| |
| | colspan="2" |buhtsun
| |
| | colspan="2" |sullun
| |
| | colspan="2" |rævdnun
| |
| |-
| |
| ! [[Abessiv]]
| |
| ! colspan="2" |-htahk
| |
| | colspan="2" |buhtsuhtahk
| |
| | colspan="2" |sulluhtahk
| |
| | colspan="2" |rævdnuhtahk
| |
| |}
| |
|
| |
|
| === Pronomen === | | === Pronomen === |
| | '''[[Pitesamisk grammatikk - pronomen|Dei pitesamiske pronomena]]''' blir bøygd i same kasus som substantiv, og i tillegg blir personlige pronomen bøygd i tre personar og i eintal, total og fleirtal. |
|
| |
|
| ==== Personlige pronomen ====
| | Som i andre uralske språk har dei personlige pronomena i pitesamisk tydelige fellesdrag med indoeuropeiske personlige pronomen. Tydeligast ser vi det i dei gjennomførte framlydskonsonantane ''M-'' for 1. person, ''D-'' for 2. person og ''S-'' for 3. person. |
|
| |
|
| {| class="wikitable"
| | '''''[[Pitesamisk grammatikk - pronomen|Les meir ...]]''''' |
| ! Kasus
| |
| ! colspan="3" | Eintal
| |
| ! colspan="3" | Total
| |
| ! colspan="3" | Fleirtal
| |
| |-
| |
| !
| |
| ! <!-- sg --> 1. person
| |
| ! <!-- sg --> 2. person
| |
| ! <!-- sg --> 3. person
| |
| ! <!-- du --> 1. person
| |
| ! <!-- du --> 2. person
| |
| ! <!-- du --> 3. person
| |
| ! <!-- pl --> 1. person
| |
| ! <!-- pl --> 2. person
| |
| ! <!-- pl --> 3. person
| |
| |-
| |
| ! [[Nominativ]]
| |
| | <!-- 1.sg -->månnå ~ mån
| |
| | <!-- 2.sg -->dådnå ~ dånnå ~ dån
| |
| | <!-- 3.sg -->sådnå ~ sånnå ~ sån
| |
| | <!-- 1.du -->måjå ~ måj
| |
| | <!-- 2.du -->dåjå ~ dåj
| |
| | <!-- 3.du -->såjå ~ såj
| |
| | <!-- 1.pl -->mija ~ mij
| |
| | <!-- 2.pl -->dija ~ dij
| |
| | <!-- 3.pl -->sija ~ sij
| |
| |-
| |
| ! [[Akkusativ]]
| |
| | <!-- 1.sg -->muv
| |
| | <!-- 2.sg -->duv
| |
| | <!-- 3.sg -->suv
| |
| | <!-- 1.du -->munuv ~ munov
| |
| | <!-- 2.du -->dunuv ~ dunov
| |
| | <!-- 3.du -->sunuv ~ sunov
| |
| | <!-- 1.pl -->mijav
| |
| | <!-- 2.pl -->dijav
| |
| | <!-- 3.pl -->sijav
| |
| |-
| |
| ! [[Genitiv]]
| |
| | <!-- 1.sg -->muv
| |
| | <!-- 2.sg -->duv
| |
| | <!-- 3.sg -->suv
| |
| | <!-- 1.du -->munu ~ muno ~ munon
| |
| | <!-- 2.du -->dunu ~ duno ~ dunon
| |
| | <!-- 3.du -->sunu ~ suno ~ sunon
| |
| | <!-- 1.pl -->mija ~ mijan
| |
| | <!-- 2.pl -->dija ~ dijan
| |
| | <!-- 3.pl -->sija ~ sijan
| |
| |-
| |
| ! [[Illativ]]
| |
| | <!-- 1.sg -->munji
| |
| | <!-- 2.sg -->dunji | |
| | <!-- 3.sg -->sunji
| |
| | <!-- 1.du -->munnuj
| |
| | <!-- 2.du -->dunnuj
| |
| | <!-- 3.du -->sunnuj
| |
| | <!-- 1.pl -->mijjaj(t) ~ mijjij
| |
| | <!-- 2.pl -->dijjaj(t) ~ dijjij
| |
| | <!-- 3.pl -->sijjaj(t) ~ sijjij
| |
| |-
| |
| ! [[Inessiv]]
| |
| | <!-- 1.sg -->muvne ~ muvsne
| |
| | <!-- 2.sg -->duvne ~ duvsne
| |
| | <!-- 3.sg -->suvne ~ suvsne
| |
| | <!-- 1.du -->munon
| |
| | <!-- 2.du -->dunon
| |
| | <!-- 3.du -->sunon
| |
| | <!-- 1.pl -->mijájn
| |
| | <!-- 2.pl -->dijájn
| |
| | <!-- 3.pl -->sijájn
| |
| |-
| |
| ! [[Elativ]]
| |
| | <!-- 1.sg -->muvste
| |
| | <!-- 2.sg -->duvste
| |
| | <!-- 3.sg -->suvste
| |
| | <!-- 1.du -->munost
| |
| | <!-- 2.du -->dunost
| |
| | <!-- 3.du -->sunost
| |
| | <!-- 1.pl -->mijast
| |
| | <!-- 2.pl -->dijast
| |
| | <!-- 3.pl -->sijast
| |
| |-
| |
| ! [[Komitativ]]
| |
| | <!-- 1.sg -->mujna
| |
| | <!-- 2.sg -->dujna
| |
| | <!-- 3.sg -->sujna
| |
| | <!-- 1.du -->munujn
| |
| | <!-- 2.du -->dunujn
| |
| | <!-- 3.du -->sunujn
| |
| | <!-- 1.pl -->mijájn
| |
| | <!-- 2.pl -->dijájn
| |
| | <!-- 3.pl -->sijájn
| |
| |-
| |
| ! [[Essiv]]
| |
| | <!-- 1.sg -->månnan<br/><small><small>(muvnen)</small></small>
| |
| | <!-- 2.sg -->dånnan<br/><small><small>(duvnen)</small></small>
| |
| | <!-- 3.sg -->sånnan<br/><small><small>(suvnen)</small></small>
| |
| | <!-- 1.du -->munnon
| |
| | <!-- 2.du -->dunnon
| |
| | <!-- 3.du -->sunnon
| |
| | <!-- 1.pl -->
| |
| | <!-- 2.pl -->
| |
| | <!-- 3.pl -->
| |
| |-
| |
| ! [[Abessiv]]
| |
| | <!-- 1.sg -->
| |
| | <!-- 2.sg -->
| |
| | <!-- 3.sg -->
| |
| | <!-- 1.du -->
| |
| | <!-- 2.du -->
| |
| | <!-- 3.du -->
| |
| | <!-- 1.pl -->
| |
| | <!-- 2.pl -->
| |
| | <!-- 3.pl -->
| |
| |}
| |
|
| |
|
| === Verb === | | === Verb === |
| Pitesamiske verb blir bøygde i tre personar og i tre tal (inkl. [[dualis]]). Som i alle dei andre ordklassane, så blir ikkje verba bøygde etter kjønn. | | '''[[Pitesamisk grammatikk - verb|Pitesamiske verb]]''' blir bøygd i tre personar og i tre tal (inkl. [[dualis]]). Som i alle dei andre ordklassane, så blir ikkje verba bøygde etter kjønn. |
|
| |
|
| ==== Tid ==== | | ==== Tid ==== |
Linje 749: |
Linje 300: |
| I likheit med andre samiske språk så vel som finsk og estisk, har pitesamisk eit [[nektingsverb]]. Dette verbet blir bøygd ikkje berre i ''person'' (1., 2. og 3.) og ''tal'' (eintal, total, fleirtal), men òg i ''tid'' (presens, preteritum) og ''modus'' (indikativ, imperativ og optativ):<ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Pite_Sami «Pite Sami»] på ''Engelsk Wikipedia''</ref> | | I likheit med andre samiske språk så vel som finsk og estisk, har pitesamisk eit [[nektingsverb]]. Dette verbet blir bøygd ikkje berre i ''person'' (1., 2. og 3.) og ''tal'' (eintal, total, fleirtal), men òg i ''tid'' (presens, preteritum) og ''modus'' (indikativ, imperativ og optativ):<ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Pite_Sami «Pite Sami»] på ''Engelsk Wikipedia''</ref> |
|
| |
|
| ==== Bøyingsmatrise ====
| | '''''[[Pitesamisk grammatikk - verb|Les meir her.]]''''' |
| {| class="wikitable"
| |
| |-
| |
| ! colspan="2" | Klasse
| |
| ! colspan="3" | Ulikestava verb
| |
| ! colspan="4" | Likestava verb
| |
| ! colspan="3" | Kontrakte verb
| |
| |-
| |
| ! colspan="2" | Omlyd
| |
| | colspan="3" |
| |
| | colspan="4" | ''Har omlyd''
| |
| | colspan="3" | ''Ingen omlyd''
| |
| |-
| |
| ! colspan="2" | Stadieveksling
| |
| | colspan="3" |
| |
| | colspan="4" | ''Har stadieveksling''
| |
| | colspan="3" | ''Ingen stadieveksing''
| |
| |-
| |
| ! colspan="2" | Infinitiv
| |
| | <!-- årrot --> årrot
| |
| | <!-- ij læ -->
| |
| | <!-- adnalit --> adnalit
| |
| | <!-- bassat --> bassat
| |
| | <!-- bårråt --> bårråt
| |
| | <!-- båhtet --> båhtet
| |
| | <!-- gårrot --> gårrot
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsát
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvrit
| |
| | <!-- sværrut --> sværrut
| |
| |-
| |
| ! rowspan="9" | Presens
| |
| ! 1.sg
| |
| | <!-- årrot --> lev
| |
| | <!-- ij læ --> iv
| |
| | <!-- adnalit --> adnalav
| |
| | <!-- bassat --> basav
| |
| | <!-- bårråt --> båråv
| |
| | <!-- båhtet --> bådáv
| |
| | <!-- gårrot --> gårov
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsáv
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvriv
| |
| | <!-- sværrut --> sværruv
| |
| |-
| |
| ! 2.sg
| |
| | <!-- årrot --> læ, l
| |
| | <!-- ij læ --> i
| |
| | <!-- adnalit --> adnala
| |
| | <!-- bassat --> basa
| |
| | <!-- bårråt --> bårå
| |
| | <!-- båhtet --> bådá
| |
| | <!-- gårrot --> gåro
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsá
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvri
| |
| | <!-- sværrut --> sværru
| |
| |-
| |
| ! 3.sg
| |
| | <!-- årrot --> læ, l
| |
| | <!-- ij læ --> ij
| |
| | <!-- adnalit --> adnal(a)
| |
| | <!-- bassat --> bassá
| |
| | <!-- bårråt --> bårrá
| |
| | <!-- båhtet --> båhtá
| |
| | <!-- gårrot --> gurru
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsá
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvri
| |
| | <!-- sværrut --> sværru
| |
| |-
| |
| ! 1.du
| |
| | <!-- årrot --> lin
| |
| | <!-- ij læ --> en
| |
| | <!-- adnalit --> adnalin
| |
| | <!-- bassat --> bissin
| |
| | <!-- bårråt --> burrin
| |
| | <!-- båhtet --> buhtin
| |
| | <!-- gårrot --> gurrun
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsájin
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvrijin
| |
| | <!-- sværrut --> sværrujin
| |
| |-
| |
| ! 2.du
| |
| | <!-- årrot --> læhppen
| |
| | <!-- ij læ --> æhppen
| |
| | <!-- adnalit --> adnalæhppen
| |
| | <!-- bassat --> bassabæhtten
| |
| | <!-- bårråt --> bårråbæhtten
| |
| | <!-- båhtet --> båhtebæhtten
| |
| | <!-- gårrot --> gårrobæhtten
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsábæhtten
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvribæhtten
| |
| | <!-- sværrut --> sværrubæhtten
| |
| |-
| |
| ! 3.du
| |
| | <!-- årrot --> liebá
| |
| | <!-- ij læ --> iebá
| |
| | <!-- adnalit --> adnaliebá
| |
| | <!-- bassat --> bassaba
| |
| | <!-- bårråt --> bårråba
| |
| | <!-- båhtet --> båhteba
| |
| | <!-- gårrot --> gårroba
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsába
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvriba
| |
| | <!-- sværrut --> sværruba
| |
| |-
| |
| ! 1.pl
| |
| | <!-- årrot --> lep
| |
| | <!-- ij læ --> ep
| |
| | <!-- adnalit --> adnalip
| |
| | <!-- bassat --> bassap
| |
| | <!-- bårråt --> bårråp
| |
| | <!-- båhtet --> båhtep
| |
| | <!-- gårrot --> gårrop
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsáp
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvrip
| |
| | <!-- sværrut --> sværrup
| |
| |-
| |
| ! 2.pl
| |
| | <!-- årrot --> lihpit
| |
| | <!-- ij læ --> ihpit
| |
| | <!-- adnalit --> adnalihpit
| |
| | <!-- bassat --> bassabihtit
| |
| | <!-- bårråt --> bårråbihtit
| |
| | <!-- båhtet --> båhtebihtit
| |
| | <!-- gårrot --> gårrobihtit
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsábihtit
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvribihtit
| |
| | <!-- sværrut --> sværrubihtit
| |
| |-
| |
| ! 3.pl
| |
| | <!-- årrot --> le ~ l
| |
| | <!-- ij læ --> e
| |
| | <!-- adnalit --> adnali
| |
| | <!-- bassat --> bissi
| |
| | <!-- bårråt --> burri
| |
| | <!-- båhtet --> buhti
| |
| | <!-- gårrot --> gurru
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsáji
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvriji
| |
| | <!-- sværrut --> sværruji
| |
| |-
| |
| ! rowspan="9" | Preteritum
| |
| ! 1.sg
| |
| | <!-- årrot --> lijjiv ~ lidjiv
| |
| | <!-- ij læ --> idtjiv
| |
| | <!-- adnalit --> adnaliv
| |
| | <!-- bassat --> bissiv
| |
| | <!-- bårråt --> burriv
| |
| | <!-- båhtet --> buhtiv
| |
| | <!-- gårrot --> gurruv
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsájiv
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvrijiv
| |
| | <!-- sværrut --> sværrujiv
| |
| |-
| |
| ! 2.sg
| |
| | <!-- årrot --> lijji ~ lidji
| |
| | <!-- ij læ --> idtji
| |
| | <!-- adnalit --> adnali
| |
| | <!-- bassat --> bissi
| |
| | <!-- bårråt --> burri
| |
| | <!-- båhtet --> buhti
| |
| | <!-- gårrot --> gurru
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsáji
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvriji
| |
| | <!-- sværrut --> sværruji
| |
| |-
| |
| ! 3.sg
| |
| | <!-- årrot --> lij
| |
| | <!-- ij læ --> idtjij
| |
| | <!-- adnalit --> adnalij
| |
| | <!-- bassat --> basaj
| |
| | <!-- bårråt --> båråj
| |
| | <!-- båhtet --> budij
| |
| | <!-- gårrot --> gåroj
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsáj
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvrij
| |
| | <!-- sværrut --> sværruj
| |
| |-
| |
| ! 1.du
| |
| | <!-- årrot --> lijmen
| |
| | <!-- ij læ --> idtjijmin
| |
| | <!-- adnalit --> adnalijmen
| |
| | <!-- bassat --> basajmin
| |
| | <!-- bårråt --> båråjmin
| |
| | <!-- båhtet --> budijmin
| |
| | <!-- gårrot --> gårojmin
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsájmin
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvrijmin
| |
| | <!-- sværrut --> sværrujmin
| |
| |-
| |
| ! 2.du
| |
| | <!-- årrot --> lijden
| |
| | <!-- ij læ --> idtjijdin
| |
| | <!-- adnalit --> adnalijden
| |
| | <!-- bassat --> basajdin
| |
| | <!-- bårråt --> båråjdin
| |
| | <!-- båhtet --> budijdin
| |
| | <!-- gårrot --> gårojdin
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsájdin
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvrijdin
| |
| | <!-- sværrut --> sværrujdin
| |
| |-
| |
| ! 3.du
| |
| | <!-- årrot --> lijgá
| |
| | <!-- ij læ --> idtjijga
| |
| | <!-- adnalit --> adnalijgá
| |
| | <!-- bassat --> basajga
| |
| | <!-- bårråt --> båråjga
| |
| | <!-- båhtet --> budijga
| |
| | <!-- gårrot --> gårojga
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsájga
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvrijga
| |
| | <!-- sværrut --> sværrujga
| |
| |-
| |
| ! 1.pl
| |
| | <!-- årrot --> lijme
| |
| | <!-- ij læ --> idtjijmi
| |
| | <!-- adnalit --> adnalijme
| |
| | <!-- bassat --> basajmi
| |
| | <!-- bårråt --> båråjmi
| |
| | <!-- båhtet --> budijmi
| |
| | <!-- gårrot --> gårojmi
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsájmi
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvrijmi
| |
| | <!-- sværrut --> sværrujmi
| |
| |-
| |
| ! 2.pl
| |
| | <!-- årrot --> lijde
| |
| | <!-- ij læ --> idtjijdi
| |
| | <!-- adnalit --> adnalijde
| |
| | <!-- bassat --> basajdi
| |
| | <!-- bårråt --> båråjdi
| |
| | <!-- båhtet --> budijdi
| |
| | <!-- gårrot --> gårojdi
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsájdi
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvrijdi
| |
| | <!-- sværrut --> sværrujdi
| |
| |-
| |
| ! 3.pl
| |
| | <!-- årrot --> lijjin ~ lidjin
| |
| | <!-- ij læ --> idtjin
| |
| | <!-- adnalit --> adnalin
| |
| | <!-- bassat --> bissin
| |
| | <!-- bårråt --> burrin
| |
| | <!-- båhtet --> buhtin
| |
| | <!-- gårrot --> gurrun
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsájin
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvrijin
| |
| | <!-- sværrut --> sværrujin
| |
| |-
| |
| ! rowspan="3" | Imperativ
| |
| ! 2.sg
| |
| | <!-- årrot --> åro
| |
| | <!-- ij læ --> iele
| |
| | <!-- adnalit --> adnala
| |
| | <!-- bassat --> basa
| |
| | <!-- bårråt --> bårå
| |
| | <!-- båhtet --> både
| |
| | <!-- gårrot --> gåro
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsá
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvri
| |
| | <!-- sværrut --> sværru
| |
| |-
| |
| ! 2.du
| |
| | <!-- årrot --> årron
| |
| | <!-- ij læ --> iellen
| |
| | <!-- adnalit --> adnalæhtten
| |
| | <!-- bassat --> bassen
| |
| | <!-- bårråt --> bårren
| |
| | <!-- båhtet --> båhten
| |
| | <!-- gårrot --> gårron
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsábæhtten
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvribæhtten
| |
| | <!-- sværrut --> sværrubæhtten
| |
| |-
| |
| ! 2.pl
| |
| | <!-- årrot --> urrut
| |
| | <!-- ij læ --> ellit
| |
| | <!-- adnalit --> adnalihtit
| |
| | <!-- bassat --> bissit
| |
| | <!-- bårråt --> burrit
| |
| | <!-- båhtet --> buhtit
| |
| | <!-- gårrot --> gurrut
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsájit
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvrijit
| |
| | <!-- sværrut --> sværrujit
| |
| |-
| |
| ! colspan="2" | Konegativ
| |
| | <!-- årrot --> læ / lam
| |
| | <!-- ij læ -->
| |
| | <!-- adnalit --> adnala
| |
| | <!-- bassat --> basa
| |
| | <!-- bårråt --> bårå
| |
| | <!-- båhtet --> både
| |
| | <!-- gårrot --> gåro
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsá
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvri
| |
| | <!-- sværrut --> sværru
| |
| |-
| |
| ! colspan="2" | Presens partisipp
| |
| | <!-- årrot -->
| |
| | <!-- ij læ -->
| |
| | <!-- adnalit --> adnalæddje
| |
| | <!-- bassat --> bassej
| |
| | <!-- bårråt --> bårrej
| |
| | <!-- båhtet --> båhtej
| |
| | <!-- gårrot --> gårrej
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsájæddje
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvrijæddje
| |
| | <!-- sværrut --> sværrujæddje
| |
| |-
| |
| ! colspan="2" | Perfektum partisipp
| |
| | <!-- årrot --> urrom ~ lam
| |
| | <!-- ij læ -->
| |
| | <!-- adnalit --> adnalam
| |
| | <!-- bassat --> bassam
| |
| | <!-- bårråt --> bårråm
| |
| | <!-- båhtet --> båhtám
| |
| | <!-- gårrot --> gurrum
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsám
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvrim
| |
| | <!-- sværrut --> sværrum
| |
| |-
| |
| ! colspan="2" | Verbalsubstantiv
| |
| | <!-- årrot -->
| |
| | <!-- ij læ -->
| |
| | <!-- adnalit --> adnalibme
| |
| | <!-- bassat --> bassam
| |
| | <!-- bårråt --> bårråm
| |
| | <!-- båhtet --> båhtem
| |
| | <!-- gårrot --> gårrom
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsám
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvrim
| |
| | <!-- sværrut --> sværrum
| |
| |-
| |
| ! colspan="2" | Verbgenitiv
| |
| | <!-- årrot -->
| |
| | <!-- ij læ -->
| |
| | <!-- adnalit --> adnala
| |
| | <!-- bassat --> basa
| |
| | <!-- bårråt --> bårå
| |
| | <!-- båhtet --> både
| |
| | <!-- gårrot --> gåro
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsá
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvri
| |
| | <!-- sværrut --> sværru
| |
| |-
| |
| ! colspan="2" | Gerundium I
| |
| | <!-- årrot -->
| |
| | <!-- ij læ -->
| |
| | <!-- adnalit --> adnalame
| |
| | <!-- bassat --> bassamin
| |
| | <!-- bårråt --> bårråmin
| |
| | <!-- båhtet --> båhtemin
| |
| | <!-- gårrot --> gårromin
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsámin
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvrimin
| |
| | <!-- sværrut --> sværrumin
| |
| |-
| |
| ! colspan="2" | Gerundium II
| |
| | <!-- årrot -->
| |
| | <!-- ij læ -->
| |
| | <!-- adnalit --> adnaliddijn
| |
| | <!-- bassat --> basadin
| |
| | <!-- bårråt --> bårådin
| |
| | <!-- båhtet --> bådedin
| |
| | <!-- gårrot --> gårodin
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsádin
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvridin
| |
| | <!-- sværrut --> sværrudin
| |
| |-
| |
| ! colspan="2" | Aktio elativ
| |
| | <!-- årrot -->
| |
| | <!-- ij læ -->
| |
| | <!-- adnalit --> adnalimest
| |
| | <!-- bassat --> bassamist
| |
| | <!-- bårråt --> bårråmist
| |
| | <!-- båhtet --> båhtemist
| |
| | <!-- gårrot --> gårromist
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsámist
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvrimist
| |
| | <!-- sværrut --> sværrumist
| |
| |-
| |
| ! colspan="2" | Supinum
| |
| | <!-- årrot -->
| |
| | <!-- ij læ -->
| |
| | <!-- adnalit --> adnalidtjat
| |
| | <!-- bassat --> basatjit
| |
| | <!-- bårråt --> båråtjit
| |
| | <!-- båhtet --> bådátjit
| |
| | <!-- gårrot --> gårotjit
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsátjit
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvritjit
| |
| | <!-- sværrut --> sværrutjit
| |
| |-
| |
| ! rowspan="9" | Potentialis
| |
| ! 1.sg
| |
| | <!-- årrot --> lidtjav
| |
| | <!-- ij læ -->
| |
| | <!-- adnalit --> adnalidtjav
| |
| | <!-- bassat --> basatjav
| |
| | <!-- bårråt --> båråtjav
| |
| | <!-- båhtet --> buditjav
| |
| | <!-- gårrot --> gårotjav
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsátjav
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvritjav
| |
| | <!-- sværrut --> sværrutjav
| |
| |-
| |
| ! 2.sg
| |
| | <!-- årrot --> lidtja
| |
| | <!-- ij læ -->
| |
| | <!-- adnalit --> adnalidtja
| |
| | <!-- bassat --> basatja
| |
| | <!-- bårråt --> båråtja
| |
| | <!-- båhtet --> buditja
| |
| | <!-- gårrot --> gårotja
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsátja
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvritja
| |
| | <!-- sværrut --> sværrutja
| |
| |-
| |
| ! 3.sg
| |
| | <!-- årrot --> litj
| |
| | <!-- ij læ -->
| |
| | <!-- adnalit --> adnalitj
| |
| | <!-- bassat --> basatj
| |
| | <!-- bårråt --> båråtj
| |
| | <!-- båhtet --> buditj
| |
| | <!-- gårrot --> gårotj
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsátj
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvritj
| |
| | <!-- sværrut --> sværrutj
| |
| |-
| |
| ! 1.du
| |
| | <!-- årrot --> lidtjin
| |
| | <!-- ij læ -->
| |
| | <!-- adnalit --> adnalidtjin
| |
| | <!-- bassat --> basatjin
| |
| | <!-- bårråt --> båråtjin
| |
| | <!-- båhtet --> buditjin
| |
| | <!-- gårrot --> gårotjin
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsátjin
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvritjin
| |
| | <!-- sværrut --> sværrutjin
| |
| |-
| |
| ! 2.du
| |
| | <!-- årrot --> lidtjabæhtten
| |
| | <!-- ij læ -->
| |
| | <!-- adnalit --> adnalidtjabæhtten
| |
| | <!-- bassat --> basatjæhppen
| |
| | <!-- bårråt --> båråtjæhppen
| |
| | <!-- båhtet --> buditjæhppen
| |
| | <!-- gårrot --> gårotjæhppen
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsátjæhppen
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvritjæhppen
| |
| | <!-- sværrut --> sværrutjæhppen
| |
| |-
| |
| ! 3.du
| |
| | <!-- årrot --> lidtjaba
| |
| | <!-- ij læ -->
| |
| | <!-- adnalit --> adnalidtjaba
| |
| | <!-- bassat --> basatjabá
| |
| | <!-- bårråt --> båråtjabá
| |
| | <!-- båhtet --> buditjiebá
| |
| | <!-- gårrot --> gårotjabá
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsátjabá
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvritjabá
| |
| | <!-- sværrut --> sværrutjabá
| |
| |-
| |
| ! 1.pl
| |
| | <!-- årrot --> lidtjap
| |
| | <!-- ij læ -->
| |
| | <!-- adnalit --> adnalidtjap
| |
| | <!-- bassat --> basatjip
| |
| | <!-- bårråt --> båråtjip
| |
| | <!-- båhtet --> buditjip
| |
| | <!-- gårrot --> gårotjip
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsátjip
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvritjip
| |
| | <!-- sværrut --> sværrutjip
| |
| |-
| |
| ! 2.pl
| |
| | <!-- årrot --> lidtjabihtit
| |
| | <!-- ij læ -->
| |
| | <!-- adnalit --> adnalidtjabihtit
| |
| | <!-- bassat --> basatjihpit
| |
| | <!-- bårråt --> båråtjihpit
| |
| | <!-- båhtet --> buditjihpit
| |
| | <!-- gårrot --> gårotjihpit
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsátjihpit
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvritjihpit
| |
| | <!-- sværrut --> sværrutjihpit
| |
| |-
| |
| ! 3.pl
| |
| | <!-- årrot --> lidtji
| |
| | <!-- ij læ -->
| |
| | <!-- adnalit --> adnalidtji
| |
| | <!-- bassat --> basatji
| |
| | <!-- bårråt --> båråtji
| |
| | <!-- båhtet --> buditji
| |
| | <!-- gårrot --> gårotji
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsátji
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvritji
| |
| | <!-- sværrut --> sværrutji
| |
| |-
| |
| ! colspan="2" | Potentialis konegativ
| |
| | <!-- årrot --> lidtja
| |
| | <!-- ij læ -->
| |
| | <!-- adnalit --> adnalidtja
| |
| | <!-- bassat --> basatja
| |
| | <!-- bårråt --> båråtja
| |
| | <!-- båhtet --> buditja
| |
| | <!-- gårrot --> gårotja
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsátja
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvritja
| |
| | <!-- sværrut --> sværrutja
| |
| |-
| |
| ! rowspan="9" | Kondisjonalis
| |
| ! 1.sg
| |
| | <!-- årrot --> luluv
| |
| | <!-- ij læ -->
| |
| | <!-- adnalit -->
| |
| | <!-- bassat --> basaliv
| |
| | <!-- bårråt --> båråliv
| |
| | <!-- båhtet --> bådaliv
| |
| | <!-- gårrot --> gåroliv
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsáliv
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvriliv
| |
| | <!-- sværrut --> sværruliv
| |
| |-
| |
| ! 2.sg
| |
| | <!-- årrot --> lulu
| |
| | <!-- ij læ -->
| |
| | <!-- adnalit -->
| |
| | <!-- bassat --> basali
| |
| | <!-- bårråt --> båråli
| |
| | <!-- båhtet --> bådali
| |
| | <!-- gårrot --> gåroli
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsáli
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvrili
| |
| | <!-- sværrut --> sværruli
| |
| |-
| |
| ! 3.sg
| |
| | <!-- årrot --> luluj
| |
| | <!-- ij læ -->
| |
| | <!-- adnalit -->
| |
| | <!-- bassat --> basalij
| |
| | <!-- bårråt --> bårålij
| |
| | <!-- båhtet --> bådalij
| |
| | <!-- gårrot --> gårolij
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsálij
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvrilij
| |
| | <!-- sværrut --> sværrulij
| |
| |-
| |
| ! 1.du
| |
| | <!-- årrot --> lulujmin
| |
| | <!-- ij læ -->
| |
| | <!-- adnalit -->
| |
| | <!-- bassat --> basalijmen
| |
| | <!-- bårråt --> bårålijmen
| |
| | <!-- båhtet --> bådalijmen
| |
| | <!-- gårrot --> gårolijmen
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsálijmen
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvrilijmen
| |
| | <!-- sværrut --> sværrulijmen
| |
| |-
| |
| ! 2.du
| |
| | <!-- årrot --> lulujdin
| |
| | <!-- ij læ -->
| |
| | <!-- adnalit -->
| |
| | <!-- bassat --> basalijden
| |
| | <!-- bårråt --> bårålijden
| |
| | <!-- båhtet --> bådalijden
| |
| | <!-- gårrot --> gårolijden
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsálijden
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvrilijden
| |
| | <!-- sværrut --> sværrulijden
| |
| |-
| |
| ! 3.du
| |
| | <!-- årrot --> lulujgan
| |
| | <!-- ij læ -->
| |
| | <!-- adnalit -->
| |
| | <!-- bassat --> basalijgan
| |
| | <!-- bårråt --> bårålijgan
| |
| | <!-- båhtet --> bådalijgan
| |
| | <!-- gårrot --> gårolijgan
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsálijgan
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvrilijgan
| |
| | <!-- sværrut --> sværrulijgan
| |
| |-
| |
| ! 1.pl
| |
| | <!-- årrot --> lulujmi
| |
| | <!-- ij læ -->
| |
| | <!-- adnalit -->
| |
| | <!-- bassat --> basalijme
| |
| | <!-- bårråt --> bårålijme
| |
| | <!-- båhtet --> bådalijme
| |
| | <!-- gårrot --> gårolijme
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsálijme
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvrilijme
| |
| | <!-- sværrut --> sværrulijme
| |
| |-
| |
| ! 2.pl
| |
| | <!-- årrot --> lulujdi
| |
| | <!-- ij læ -->
| |
| | <!-- adnalit -->
| |
| | <!-- bassat --> basalijde
| |
| | <!-- bårråt --> bårålijde
| |
| | <!-- båhtet --> bådalijde
| |
| | <!-- gårrot --> gårolijde
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsálijde
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvrilijde
| |
| | <!-- sværrut --> sværrulijde
| |
| |-
| |
| ! 3.pl
| |
| | <!-- årrot --> lulun
| |
| | <!-- ij læ -->
| |
| | <!-- adnalit -->
| |
| | <!-- bassat --> basalin
| |
| | <!-- bårråt --> bårålin
| |
| | <!-- båhtet --> bådalin
| |
| | <!-- gårrot --> gårolin
| |
| | <!-- gåhttsát --> gåhttsálin
| |
| | <!-- stivvrit --> stivvrilin
| |
| | <!-- sværrut --> sværrulin
| |
| |}
| |
|
| |
|
| === Talord === | | === Talord === |
Linje 1 383: |
Linje 312: |
| | lågev | | | lågev |
| ! 20 | | ! 20 |
| | guækktelågev | | | guäkktelågev |
| ! 30 | | ! 30 |
| | gålbmålågev | | | gålbmålågev |
| ! 40 | | ! 40 |
| | nælljelågev | | | nälljelågev |
| ! 50 | | ! 50 |
| | vihtalågev | | | vihtalågev |
Linje 1 393: |
Linje 322: |
| | guhtalågev | | | guhtalågev |
| ! 70 | | ! 70 |
| | gietjavlågev | | | tjietjavlågev |
| ! 80 | | ! 80 |
| | gákktselågev | | | gákktselågev |
Linje 1 404: |
Linje 333: |
| | akktalåkakkta<br/>lågenaldneakkta | | | akktalåkakkta<br/>lågenaldneakkta |
| | 21 | | | 21 |
| | guækktelåkakkta | | | guäkktelåkakkta |
| | 31 | | | 31 |
| | gålbmålåkakkta | | | gålbmålåkakkta |
| | 41 | | | 41 |
| | nælljelåkakkta | | | nälljelåkakkta |
| | 51 | | | 51 |
| | vihtalåkakkta | | | vihtalåkakkta |
Linje 1 414: |
Linje 343: |
| | guhtalåkakkta | | | guhtalåkakkta |
| | 71 | | | 71 |
| | gietjavlåkakkta | | | tjietjavlåkakkta |
| | 81 | | | 81 |
| | gákktselåkakkta | | | gákktselåkakkta |
Linje 1 421: |
Linje 350: |
| |- | | |- |
| ! 2 | | ! 2 |
| | guækkte | | | guäkkte |
| | 12 | | | 12 |
| | akktalåkguækkte<br/>lågenaldneguækkte | | | akktalåkguäkkte<br/>lågenaldneguäkkte |
| | 22 | | | 22 |
| | guækktelåkguækkte | | | guäkktelåkguäkkte |
| | 32 | | | 32 |
| | gålbmålåkguækkte | | | gålbmålåkguäkkte |
| | 42 | | | 42 |
| | nælljelåkguækkte | | | nälljelåkguäkkte |
| | 52 | | | 52 |
| | vihtalåkguækkte | | | vihtalåkguäkkte |
| | 62 | | | 62 |
| | guhtalåkguækkte | | | guhtalåkguäkkte |
| | 72 | | | 72 |
| | gietjavlåkguækkte | | | tjietjavlåkguäkkte |
| | 82 | | | 82 |
| | gákktselåkguækkte | | | gákktselåkguäkkte |
| | 92 | | | 92 |
| | åktselåkguækkte | | | åktselåkguäkkte |
| |- | | |- |
| ! 3 | | ! 3 |
Linje 1 446: |
Linje 375: |
| | akktalåkgålbmå<br/>lågenaldnegålbmå | | | akktalåkgålbmå<br/>lågenaldnegålbmå |
| | 23 | | | 23 |
| | guækktelåkgålbmå | | | guäkktelåkgålbmå |
| | 33 | | | 33 |
| | gålbmålåkgålbmå | | | gålbmålåkgålbmå |
| | 43 | | | 43 |
| | nælljelåkgålbmå | | | nälljelåkgålbmå |
| | 53 | | | 53 |
| | vihtalåkgålbmå | | | vihtalåkgålbmå |
Linje 1 456: |
Linje 385: |
| | guhtalåkgålbmå | | | guhtalåkgålbmå |
| | 73 | | | 73 |
| | gietjavlåkgålbmå | | | tjietjavlåkgålbmå |
| | 83 | | | 83 |
| | gákktselåkgålbmå | | | gákktselåkgålbmå |
Linje 1 463: |
Linje 392: |
| |- | | |- |
| ! 4 | | ! 4 |
| | nællje | | | nällje |
| | 14 | | | 14 |
| | akktalåknællje<br/>lågenaldnenællje | | | akktalåknällje<br/>lågenaldnenällje |
| | 24 | | | 24 |
| | guækktelåknællje | | | guäkktelåknällje |
| | 34 | | | 34 |
| | gålbmålåknællje | | | gålbmålåknällje |
| | 44 | | | 44 |
| | nælljelåknællje | | | nälljelåknällje |
| | 54 | | | 54 |
| | vihtalåknællje | | | vihtalåknällje |
| | 64 | | | 64 |
| | guhtalåknællje | | | guhtalåknällje |
| | 74 | | | 74 |
| | gietjavlåknællje | | | tjietjavlåknällje |
| | 84 | | | 84 |
| | gákktselåknællje | | | gákktselåknällje |
| | 94 | | | 94 |
| | åktselåknællje | | | åktselåknällje |
| |- | | |- |
| ! 5 | | ! 5 |
Linje 1 488: |
Linje 417: |
| | akktalåkvihta<br/>lågenaldnevihta | | | akktalåkvihta<br/>lågenaldnevihta |
| | 25 | | | 25 |
| | guækktelåkvihta | | | guäkktelåkvihta |
| | 35 | | | 35 |
| | gålbmålåkvihta | | | gålbmålåkvihta |
| | 45 | | | 45 |
| | nælljelåkvihta | | | nälljelåkvihta |
| | 55 | | | 55 |
| | vihtalåkvihta | | | vihtalåkvihta |
Linje 1 498: |
Linje 427: |
| | guhtalåkvihta | | | guhtalåkvihta |
| | 75 | | | 75 |
| | gietjavlåkvihta | | | tjietjavlåkvihta |
| | 85 | | | 85 |
| | gákktselåkvihta | | | gákktselåkvihta |
Linje 1 509: |
Linje 438: |
| | akktalåkguhta<br/>lågenaldneguhta | | | akktalåkguhta<br/>lågenaldneguhta |
| | 26 | | | 26 |
| | guækktelåkguhta | | | guäkktelåkguhta |
| | 36 | | | 36 |
| | gålbmålåkguhta | | | gålbmålåkguhta |
| | 46 | | | 46 |
| | nælljelåkguhta | | | nälljelåkguhta |
| | 56 | | | 56 |
| | vihtalåkguhta | | | vihtalåkguhta |
Linje 1 519: |
Linje 448: |
| | guhtalåkguhta | | | guhtalåkguhta |
| | 76 | | | 76 |
| | gietjavlåkguhta | | | tjietjavlåkguhta |
| | 86 | | | 86 |
| | gákktselåkguhta | | | gákktselåkguhta |
Linje 1 526: |
Linje 455: |
| |- | | |- |
| ! 7 | | ! 7 |
| | gietjav | | | tjietjav |
| | 17 | | | 17 |
| | akktalåkgietjav<br/>lågenaldnegietjav | | | akktalåktjietjav<br/>lågenaldnetjietjav |
| | 27 | | | 27 |
| | guækktelåkgietjav | | | guäkktelåktjietjav |
| | 37 | | | 37 |
| | gålbmålåkgietjav | | | gålbmålåktjietjav |
| | 47 | | | 47 |
| | nælljelåkgietjav | | | nälljelåktjietjav |
| | 57 | | | 57 |
| | vihtalåkgietjav | | | vihtalåktjietjav |
| | 67 | | | 67 |
| | guhtalåkgietjav | | | guhtalåktjietjav |
| | 77 | | | 77 |
| | gietjavlåkgietjav | | | tjietjavlåktjietjav |
| | 87 | | | 87 |
| | gákktselåkgietjav | | | gákktselåktjietjav |
| | 97 | | | 97 |
| | åktselåkgietjav | | | åktselåktjietjav |
| |- | | |- |
| ! 8 | | ! 8 |
Linje 1 551: |
Linje 480: |
| | akktalåkgákktse<br/>lågenaldnegákktse | | | akktalåkgákktse<br/>lågenaldnegákktse |
| | 28 | | | 28 |
| | guækktelåkgákktse | | | guäkktelåkgákktse |
| | 38 | | | 38 |
| | gålbmålåkgákktse | | | gålbmålåkgákktse |
| | 48 | | | 48 |
| | nælljelåkgákktse | | | nälljelåkgákktse |
| | 58 | | | 58 |
| | vihtalåkgákktse | | | vihtalåkgákktse |
Linje 1 561: |
Linje 490: |
| | guhtsalåkgákktse | | | guhtsalåkgákktse |
| | 78 | | | 78 |
| | gietjavlåkgákktse | | | tjietjavlåkgákktse |
| | 88 | | | 88 |
| | gákktselåkgákktse | | | gákktselåkgákktse |
Linje 1 572: |
Linje 501: |
| | akktalåkåkktse<br/>lågenaldneåkktse | | | akktalåkåkktse<br/>lågenaldneåkktse |
| | 29 | | | 29 |
| | guækktelåkåkktse | | | guäkktelåkåkktse |
| | 39 | | | 39 |
| | gålbmålåkåkktse | | | gålbmålåkåkktse |
| | 49 | | | 49 |
| | nælljelåkåkktse | | | nälljelåkåkktse |
| | 59 | | | 59 |
| | vihtalåkåkktse | | | vihtalåkåkktse |
Linje 1 582: |
Linje 511: |
| | guhtsalåkåkktse | | | guhtsalåkåkktse |
| | 79 | | | 79 |
| | gietjavlåkåkktse | | | tjietjavlåkåkktse |
| | 89 | | | 89 |
| | gákktselåkåkktse | | | gákktselåkåkktse |
Linje 1 607: |
Linje 536: |
| :''Almatj vadda biergov biednagij.'' ‘Mennesket gjev kjøtt til hunden.’ | | :''Almatj vadda biergov biednagij.'' ‘Mennesket gjev kjøtt til hunden.’ |
|
| |
|
| I motsetning til sørsamisk, men i likheit med lule- og nordsamisk, blir det bruka copula-verb i notid: | | I motsetning til sørsamisk, men i likheit med lule- og nordsamisk, blir det brukt copula-verb i notid: |
|
| |
|
| :''Sån læ sábme.'' ‘Han/Ho er same.’ | | :''Sån lä sábme.'' ‘Han/Ho er same.’ |
|
| |
|
| (Samanlikn [[sørsamisk]] ''Dihte kaarre saemie.'' ‘Den karen [er] same.’) | | (Samanlikn [[sørsamisk]] ''Dihte kaarre saemie.'' ‘Den karen [er] same.’) |
Linje 1 625: |
Linje 554: |
|
| |
|
| == Fotnotar == | | == Fotnotar == |
| {{reflist|2}}
| | <references /> |
|
| |
|
| [[kategori:pitesamisk historie og kultur]] | | [[Kategori:Pitesamisk historie og kultur]] |
| [[kategori:samiske språk]] | | [[Kategori:Samiske språk]] |
| [[kategori:grammatikk]] | | [[Kategori:Grammatikk]] |
| {{f2}} | | {{f2}} |
| {{ikke koord}} | | {{ikke koord}} |
| {{nn}} | | {{nn}} |