276 671
redigeringer
(bilde) |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
(193 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Pitesamisk grammatikk navigasjon}} | ||
<onlyinclude>'''[[Pitesamisk grammatikk]]''' kan, som andre språks grammatikkar, delast inn i ''fonologi'' (lydlære), ''morfologi'' ( | {{thumb|Lulesamiske_og_pitesamiske_omraade_i_Nordland.jpg|Kart over Nordland fylke med det historiske utbreiingsområdet i Norge for pitesamisk (fiolett) og lulesamisk (raudt).}} | ||
<onlyinclude>'''[[Pitesamisk grammatikk]]''' kan, som andre språks grammatikkar, delast inn i ''fonologi'' (lydlære), ''morfologi'' (bøyingslære) og ''syntaks'' (setningslære). Innafor lydlæra liknar [[pitesamisk]] på andre samiske språk i det at forskjellen på fonetisk stemtheit mellom «stemte» og «ustemte» konsonantar i seg sjølv kan vera vanskelig å oppfatte for mange. Forskjellen kjem vel så mykje til uttrykk i pre- og post-aspirasjon og i bruk av eventuelle glidevokalar. Den dynamiske trykket ligg generelt på første stavinga i ordet. Vokal- og konsonantlengda har ein tendens til å vera omvendt proporsjonal i ulike grammatiske former av same ordet — såkalla [[stadieveksling]]. Tilsvarande vil vokalen (diftongen) i første stavinga ofte variere artikulasjonsstad etter vokalen i neste stavinga, eller såkalla [[omlyd]]. I formlæra ber pitesamisk preg av ein rikdom av former, i og med at det finst ni grammatiske kasus i substantiva og pronomena; og verba blir bøygd i tre personar, tre tal, fire tider og fem modi. I setningslæra kan vi legge merke til at setningsstrukturen SOV (subjekt–objekt–verb) framleis er relativt vanlig, og på same måten som elles i samiske språk og i bl.a. [[trønder]] og [[nordnorske dialektar]] får vi ikkje subjekt–verbal-reversering i samband med spørjeord: ''Mav biena bårrá?'' (‘Kva hunden et?’). </onlyinclude> | |||
== Fonologi (lydlære) == | == Fonologi (lydlære) == | ||
Pitesamisk og umesamisk står i ei midtstilling mellom sør- og nordsamisk, i og med at begge desse har både det nordlige trekket stadieveksling og det sørlige trekket omlyd i større eller mindre grad. I forhold til den nærmaste slektningen, lulesamisk, skil pitesamisk seg | Pitesamisk og umesamisk står i ei midtstilling mellom sør- og nordsamisk, i og med at begge desse har både det nordlige trekket stadieveksling og det sørlige trekket omlyd i større eller mindre grad. I forhold til den nærmaste slektningen, lulesamisk, skil pitesamisk seg elles ut bl.a. ved at dei monoftongiske ''ä'' og ''å'' ofte blir brukt der lulesamisk har (ofte diftongisk) ''æ'' og ''oa''. | ||
=== Vokalar === | |||
Vokalgrafem sortert etter plass i taktsystemet: | |||
{| class="wikitable" | |||
! | |||
! colspan="3" | 1. staving | |||
! colspan="2" | 2. staving | |||
! 3. staving | |||
|- | |||
! | |||
! lang | |||
! homorgan<br/>diftong | |||
! kort | |||
! lang | |||
! kort | |||
! kort | |||
|- | |||
! fremre | |||
| <!-- v1 lang -->'''e''' [ɪ:]<br>'''ie''' [e:]~[ɪe]<br/>'''ä''' [ɛ:] | |||
| <!-- v1 dift -->'''ij''' [ij] | |||
| <!-- v1 kort -->'''i''' [ɪ]~[e]<br/>'''ä''' [ɛ] | |||
| <!-- v2 lang -->'''e''' [ɪ:]~[e:]~[ɪe] | |||
| <!-- v2 kort -->'''i''' [i]~[ɪ]~[e]<br/><small>{'''ä''' [ɛ]}</small> | |||
| <!-- v3 kort -->'''i''' [i]~[ɪ]~[e]<br/>'''ä''' [ɛ] | |||
|- | |||
! låg | |||
| <!-- v1 lang -->'''á''' [ɑ:]~[a:] | |||
| <!-- v1 dift --> | |||
| <!-- v1 kort -->'''a''' [ɑ]~[a] | |||
| <!-- v2 lang -->'''á''' [ɑ:]~[a:] | |||
| <!-- v2 kort -->'''a''' [ɑ]~[a] | |||
| <!-- v3 kort -->'''a''' [ɑ]~[a] | |||
|- | |||
! sentral | |||
| <!-- v1 lang --> | |||
| <!-- v1 dift --> | |||
| <!-- v1 kort -->'''y''' [y]<br/>'''ö''' [ø] | |||
| <!-- v2 lang --> | |||
| <!-- v2 kort --> | |||
| <!-- v3 kort --> | |||
|- | |||
! bakre | |||
| <!-- v1 lang -->'''u''' [u:]<br/>'''uo''' [o:]~[uo]<br/>'''å''' [ɔ:] | |||
| <!-- v1 dift -->'''uv''' [uw] | |||
| <!-- v1 kort -->'''u''' [u]<br/>'''å''' [ɔ] | |||
| <!-- v2 lang -->'''o''' [o:]~[uo] | |||
| <!-- v2 kort -->'''u''' [u]<br/>'''å''' [ɔ] | |||
| <!-- v3 kort -->'''u''' [u] | |||
|} | |||
(Dei homorgane diftongane ''ij'' og ''uv'' er med av etymologiske grunnar.) | |||
==== Y, Ï ==== | |||
I 2019-ortografien er ''y'' blant bokstavane som i prinsippet er reservert for framandord, og det finst ikkje noko offisielt symbol for ein høg, sentral, runda eller delvis runda vokal. Blant ord som eintydig inneheld ''y'' er: | |||
:''syhkkil'', ''syhkildit'', ''tryhkkit'' | |||
==== Ö ==== | |||
Vokalen ''ö'' blir bruka i lånord som ''söhkkit'' ('søkje') og ''tjöhkke'' ('kjøken'). | |||
=== Stadieveksling === | === Stadieveksling === | ||
Pitesamisk har til felles med [[lulesamisk]] og dei andre nabospråka i nord at | Pitesamisk har til felles med [[lulesamisk]] og dei andre nabospråka i nord at konsonantane mellom rotvokalen og stammevokalen varierer mellom sterk og svak artikulasjon etter visse grammatiske reglar: | ||
:''[[nom.]][[sg.]]'' guo'''ll'''e, ‘fisk’; ''[[akk.]][[pl.]] '' | :''[[nom.]][[sg.]]'' guo'''ll'''e, ‘fisk’; ''[[akk.]][[pl.]]'' gu'''l'''ijt, ‘fiskane’ | ||
(Det same trekket finn vi att i den sørlige naboen umesamisk også, men der berre etter lang rotvokal. Sørsamisk manglar stadieveksling heilt.) | (Det same trekket finn vi att i den sørlige naboen umesamisk også, men der som hovudregel berre etter lang rotvokal. Sørsamisk manglar stadieveksling heilt.) | ||
=== Omlyd === | === Omlyd === | ||
Det meste av pitesamisk har til felles med nabospråka i sør, [[umesamisk]] og [[sørsamisk]], at rotvokalen i relativt mange fall skiftar etter endingsvokalen. Dette fenomenet kallar vi ''[[omlyd]]''. [[Peter Steggo]] har sett opp ein matrise med i alt ni omlydsrekkjer og seks omlydssteg på pitesamisk.<ref>Steggo, Peter: [http://arbbe.blogspot.com/2008/11/omljudstabell.html «Omlydstabell»] på bloggen [http://arbbe.blogspot.com/ ''Muv árbbe'']</ref> Vi kan oppsummere dette med å seie at: | |||
* dei korte, høge vokalane ''i'' og ''u'' er uendra framom alle endingsvokalar. | * dei korte, høge vokalane ''i'' og ''u'' er uendra framom alle endingsvokalar. | ||
* dei høge endingane ''-i''/''-ij'' og ''-u''/''-uj'' hevar alle korte vokalar til høge (''a'', ''i'' > ''i''; ''å'', ''u'' > ''u''); og alle lange vokalar/diftongar òg, men ikkje nødvendigvis heilt til høge vokalar; | * dei fonemisk høge (om enn ofte fonetisk senka) endingane ''-i''/''-ij'' og ''-u''/''-uj'' hevar alle korte vokalar til høge (''a'', ''i'' > ''i''; ''å'', ''u'' > ''u''); og alle lange vokalar/diftongar òg, men ikkje nødvendigvis heilt til høge vokalar; | ||
* ved stadievekslingstrinn III blir diftongane ''ie'' og ''uo'' forkorta og senka (''ie'' > ''ä''; ''uo > ua, uä'') framom halvlåge og låge endingsvokalar. | * ved stadievekslingstrinn III blir diftongane ''ie'' og ''uo'' forkorta og senka (''ie'' > ''ä''; ''uo > ua, uä'') framom halvlåge og låge endingsvokalar. | ||
I tabellform får vi da: | I tabellform får vi da: | ||
{| | {| class="wikitable" | ||
! colspan="6" | Lang rotvokal | ! colspan="6" | Lang rotvokal | ||
! colspan="4" | Kort rotvokal | ! colspan="4" | Kort rotvokal | ||
Linje 78: | Linje 140: | ||
Qvigstad har: | Qvigstad har: | ||
{| | {| class="wikitable" | ||
! Qvigstad | ! Qvigstad | ||
! vokalar | ! vokalar | ||
Linje 91: | Linje 153: | ||
|<!--Kartv.Sa-->Sulečielbma | |<!--Kartv.Sa-->Sulečielbma | ||
|<!--Kartv.No-->Sulitjelma | |<!--Kartv.No-->Sulitjelma | ||
|<!--kommune -->Fauske kommune | |<!--kommune -->[[Fauske kommune]] | ||
|- | |- | ||
|<!--Qvigstad--> Lūnus(a)-jǫhkǫ | |<!--Qvigstad--> Lūnus(a)-jǫhkǫ | ||
Linje 105: | Linje 167: | ||
|<!--Kartv.Sa--> | |<!--Kartv.Sa--> | ||
|<!--Kartv.No-->Lønsdalen | |<!--Kartv.No-->Lønsdalen | ||
|<!--kommune --> | |<!--kommune -->Saltdal kommune | ||
|- | |- | ||
|<!--Qvigstad--> Dippun-vag’gē | |<!--Qvigstad--> Dippun-vag’gē | ||
Linje 119: | Linje 181: | ||
|<!--Kartv.Sa--> | |<!--Kartv.Sa--> | ||
|<!--Kartv.No-->Dypenåga | |<!--Kartv.No-->Dypenåga | ||
|<!--kommune --> | |<!--kommune -->Saltdal kommune | ||
|- | |- | ||
|<!--Qvigstad--> Dippun-čǫhkkǫ | |<!--Qvigstad--> Dippun-čǫhkkǫ | ||
Linje 140: | Linje 202: | ||
|<!--Kartv.Sa--> | |<!--Kartv.Sa--> | ||
|<!--Kartv.No-->Stolpåga | |<!--Kartv.No-->Stolpåga | ||
|<!--kommune -->Beiarn kommune | |<!--kommune -->[[Beiarn kommune]] | ||
|- | |- | ||
|<!--Qvigstad--> Stǫl’pu-jaw’rē | |<!--Qvigstad--> Stǫl’pu-jaw’rē | ||
Linje 212: | Linje 274: | ||
=== Kasus === | === Kasus === | ||
Pitesamisk har ni kasus: Dei grammatiske kasusa [[nominativ]], [[genitiv]] og [[akkusativ]]; dei lokale kasusa [[illativ]], [[inessiv]] og [[elativ]]; og dei adverbiale kasusa [[komitativ]], [[essiv]] og [[abessiv]]. Om vi | Pitesamisk har ni kasus: Dei grammatiske kasusa [[nominativ]], [[genitiv]] og [[akkusativ]]; dei lokale kasusa [[illativ]] (tilstadsform), [[inessiv]] (påstadsform) og [[elativ]] (fråstadsform); og dei adverbiale kasusa [[komitativ]], [[essiv]] og [[abessiv]]. (Om vi rekna med den adverbiale endinga [[prolativ]], som særlig blir brukt i samband med landskapsord, så kunne vi seie at pitesamisk har 10 kasus.<ref>s. 113 f. av {{Lehtiranta 1992}}</ref>) | ||
=== Substantiv === | === Substantiv === | ||
Substantiv blir | '''[[Pitesamisk grammatikk - substantiv|Substantiv]]''' blir bøygd i ''9 kasus'' (el. 10, sjå ovanfor) og ''2 tal'' (eintal og fleirtal) på pitesamisk. | ||
'''''[[Pitesamisk grammatikk - substantiv|Les meir her.]]''''' | |||
| | |||
=== Pronomen === | === Pronomen === | ||
'''[[Pitesamisk grammatikk - pronomen|Dei pitesamiske pronomena]]''' blir bøygd i same kasus som substantiv, og i tillegg blir personlige pronomen bøygd i tre personar og i eintal, total og fleirtal. | |||
Som i andre uralske språk har dei personlige pronomena i pitesamisk tydelige fellesdrag med indoeuropeiske personlige pronomen. Tydeligast ser vi det i dei gjennomførte framlydskonsonantane ''M-'' for 1. person, ''D-'' for 2. person og ''S-'' for 3. person. | |||
'''''[[Pitesamisk grammatikk - pronomen|Les meir ...]]''''' | |||
| | |||
=== Verb === | === Verb === | ||
Pitesamiske verb blir | '''[[Pitesamisk grammatikk - verb|Pitesamiske verb]]''' blir bøygd i tre personar og i tre tal (inkl. [[dualis]]). Som i alle dei andre ordklassane, så blir ikkje verba bøygde etter kjønn. | ||
==== Tid ==== | ==== Tid ==== | ||
Linje 679: | Linje 300: | ||
I likheit med andre samiske språk så vel som finsk og estisk, har pitesamisk eit [[nektingsverb]]. Dette verbet blir bøygd ikkje berre i ''person'' (1., 2. og 3.) og ''tal'' (eintal, total, fleirtal), men òg i ''tid'' (presens, preteritum) og ''modus'' (indikativ, imperativ og optativ):<ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Pite_Sami «Pite Sami»] på ''Engelsk Wikipedia''</ref> | I likheit med andre samiske språk så vel som finsk og estisk, har pitesamisk eit [[nektingsverb]]. Dette verbet blir bøygd ikkje berre i ''person'' (1., 2. og 3.) og ''tal'' (eintal, total, fleirtal), men òg i ''tid'' (presens, preteritum) og ''modus'' (indikativ, imperativ og optativ):<ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Pite_Sami «Pite Sami»] på ''Engelsk Wikipedia''</ref> | ||
'''''[[Pitesamisk grammatikk - verb|Les meir her.]]''''' | |||
| | |||
=== Talord === | === Talord === | ||
Linje 758: | Linje 306: | ||
==== Grunntal ==== | ==== Grunntal ==== | ||
{| | {| class="wikitable" | ||
! 0 | |||
| | | | ||
! 10 | |||
| | | lågev | ||
| | ! 20 | ||
| | | guäkktelågev | ||
| | ! 30 | ||
| | | gålbmålågev | ||
| | ! 40 | ||
| | | nälljelågev | ||
| | ! 50 | ||
| | | vihtalågev | ||
! 60 | |||
| guhtalågev | |||
! 70 | |||
| tjietjavlågev | |||
! 80 | |||
| gákktselågev | |||
! 90 | |||
| åktselågev | |||
|- | |- | ||
! 1 | |||
| | | akkta | ||
| 11 | | 11 | ||
| | | akktalåkakkta<br/>lågenaldneakkta | ||
| 21 | | 21 | ||
| | | guäkktelåkakkta | ||
| 31 | | 31 | ||
| | | gålbmålåkakkta | ||
| 41 | |||
| nälljelåkakkta | |||
| 51 | |||
| vihtalåkakkta | |||
| 61 | |||
| guhtalåkakkta | |||
| 71 | |||
| tjietjavlåkakkta | |||
| 81 | |||
| gákktselåkakkta | |||
| 91 | |||
| åktselåkakkta | |||
|- | |- | ||
! 2 | |||
| | | guäkkte | ||
| 12 | | 12 | ||
| | | akktalåkguäkkte<br/>lågenaldneguäkkte | ||
| 22 | | 22 | ||
| | | guäkktelåkguäkkte | ||
| 32 | | 32 | ||
| | | gålbmålåkguäkkte | ||
| 42 | |||
| nälljelåkguäkkte | |||
| 52 | |||
| vihtalåkguäkkte | |||
| 62 | |||
| guhtalåkguäkkte | |||
| 72 | |||
| tjietjavlåkguäkkte | |||
| 82 | |||
| gákktselåkguäkkte | |||
| 92 | |||
| åktselåkguäkkte | |||
|- | |- | ||
! 3 | |||
| gålbmå | | gålbmå | ||
| 13 | | 13 | ||
| | | akktalåkgålbmå<br/>lågenaldnegålbmå | ||
| 23 | | 23 | ||
| | | guäkktelåkgålbmå | ||
| 33 | | 33 | ||
| | | gålbmålåkgålbmå | ||
| 43 | |||
| nälljelåkgålbmå | |||
| 53 | |||
| vihtalåkgålbmå | |||
| 63 | |||
| guhtalåkgålbmå | |||
| 73 | |||
| tjietjavlåkgålbmå | |||
| 83 | |||
| gákktselåkgålbmå | |||
| 93 | |||
| åktselåkgålbmå | |||
|- | |- | ||
! 4 | |||
| nällje | | nällje | ||
| 14 | | 14 | ||
| | | akktalåknällje<br/>lågenaldnenällje | ||
| 24 | | 24 | ||
| | | guäkktelåknällje | ||
| 34 | | 34 | ||
| | | gålbmålåknällje | ||
| 44 | |||
| nälljelåknällje | |||
| 54 | |||
| vihtalåknällje | |||
| 64 | |||
| guhtalåknällje | |||
| 74 | |||
| tjietjavlåknällje | |||
| 84 | |||
| gákktselåknällje | |||
| 94 | |||
| åktselåknällje | |||
|- | |- | ||
! 5 | |||
| | | vihta | ||
| 15 | | 15 | ||
| | | akktalåkvihta<br/>lågenaldnevihta | ||
| 25 | | 25 | ||
| | | guäkktelåkvihta | ||
| 35 | | 35 | ||
| | | gålbmålåkvihta | ||
| 45 | |||
| nälljelåkvihta | |||
| 55 | |||
| vihtalåkvihta | |||
| 65 | |||
| guhtalåkvihta | |||
| 75 | |||
| tjietjavlåkvihta | |||
| 85 | |||
| gákktselåkvihta | |||
| 95 | |||
| åktselåkvihta | |||
|- | |- | ||
! 6 | |||
| guhta | | guhta | ||
| 16 | | 16 | ||
| | | akktalåkguhta<br/>lågenaldneguhta | ||
| 26 | | 26 | ||
| | | guäkktelåkguhta | ||
| 36 | | 36 | ||
| | | gålbmålåkguhta | ||
| 46 | |||
| nälljelåkguhta | |||
| 56 | |||
| vihtalåkguhta | |||
| 66 | |||
| guhtalåkguhta | |||
| 76 | |||
| tjietjavlåkguhta | |||
| 86 | |||
| gákktselåkguhta | |||
| 96 | |||
| åktselåkguhta | |||
|- | |- | ||
! 7 | |||
| | | tjietjav | ||
| 17 | | 17 | ||
| | | akktalåktjietjav<br/>lågenaldnetjietjav | ||
| 27 | | 27 | ||
| | | guäkktelåktjietjav | ||
| 37 | | 37 | ||
| | | gålbmålåktjietjav | ||
| 47 | |||
| nälljelåktjietjav | |||
| 57 | |||
| vihtalåktjietjav | |||
| 67 | |||
| guhtalåktjietjav | |||
| 77 | |||
| tjietjavlåktjietjav | |||
| 87 | |||
| gákktselåktjietjav | |||
| 97 | |||
| åktselåktjietjav | |||
|- | |- | ||
! 8 | |||
| | | gákktse | ||
| 18 | | 18 | ||
| | | akktalåkgákktse<br/>lågenaldnegákktse | ||
| 28 | | 28 | ||
| | | guäkktelåkgákktse | ||
| 38 | | 38 | ||
| | | gålbmålåkgákktse | ||
| 48 | |||
| nälljelåkgákktse | |||
| 58 | |||
| vihtalåkgákktse | |||
| 68 | |||
| guhtsalåkgákktse | |||
| 78 | |||
| tjietjavlåkgákktse | |||
| 88 | |||
| gákktselåkgákktse | |||
| 98 | |||
| åkktselåkgákktse | |||
|- | |- | ||
! 9 | |||
| åkktse | | åkktse | ||
| 19 | | 19 | ||
| | | akktalåkåkktse<br/>lågenaldneåkktse | ||
| 29 | | 29 | ||
| | | guäkktelåkåkktse | ||
| 39 | | 39 | ||
| | | gålbmålåkåkktse | ||
| 49 | |||
| nälljelåkåkktse | |||
| 59 | |||
| vihtalåkåkktse | |||
| 69 | |||
| guhtsalåkåkktse | |||
| 79 | |||
| tjietjavlåkåkktse | |||
| 89 | |||
| gákktselåkåkktse | |||
| 99 | |||
| åkktselåkåkktse | |||
|- | |- | ||
|} | |} | ||
Linje 858: | Linje 522: | ||
Pitesamisk har til felles med ume- og sørsamisk på den eine sida og med austsamiske språk på den andre at setningsstrukturen SOV (subjekt-objekt-verb) framleis er like brukande som SVO (subjekt-verb-objekt): | Pitesamisk har til felles med ume- og sørsamisk på den eine sida og med austsamiske språk på den andre at setningsstrukturen SOV (subjekt-objekt-verb) framleis er like brukande som SVO (subjekt-verb-objekt): | ||
:''Mån | :''Mån biebmov båråv.'' ~ ''Mån båråv biebmov.'' ‘Eg et mat.’ (Ordrett: ‘Eg mat et.’ ~ ‘Eg et mat.’) | ||
Det utbygde endingsverket i pitesamisk gjer at ordrekkjefølgja kan vera friare enn f.eks. i moderne norsk eller svensk: | Det utbygde endingsverket i pitesamisk gjer at ordrekkjefølgja kan vera friare enn f.eks. i moderne norsk eller svensk: | ||
:''Mån | :''Mån sidáv biergov bårråt.'' ~ ''Mån sidáv bårråt biergov.'' ~ ''Mån biergov sidáv bårråt.'' ‘Eg vil eta kjøtt.’ | ||
Ved objektspronomen er SOV sterkt føretrekt: | Ved objektspronomen er SOV sterkt føretrekt: | ||
Linje 870: | Linje 534: | ||
Meir komplekse setningar har ein tendens til å følgje SVO-struktur: | Meir komplekse setningar har ein tendens til å følgje SVO-struktur: | ||
:''Almatj vadda | :''Almatj vadda biergov biednagij.'' ‘Mennesket gjev kjøtt til hunden.’ | ||
I motsetning til sørsamisk, men i likheit med lule- og nordsamisk, blir det | I motsetning til sørsamisk, men i likheit med lule- og nordsamisk, blir det brukt copula-verb i notid: | ||
:''Sån | :''Sån lä sábme.'' ‘Han/Ho er same.’ | ||
(Samanlikn [[sørsamisk]] ''Dihte kaarre saemie.'' ‘Den karen [er] same.’) | (Samanlikn [[sørsamisk]] ''Dihte kaarre saemie.'' ‘Den karen [er] same.’) | ||
Linje 883: | Linje 547: | ||
:''Mav biena bårrá?'' ‘Kva et hunden?’ (Ordrett: ‘Kva hunden et?’) | :''Mav biena bårrá?'' ‘Kva et hunden?’ (Ordrett: ‘Kva hunden et?’) | ||
:''Mav dån vuojná dålån?'' ‘Kva ser du i elden?’ (Ordrett: ‘Kva du ser i elden?’)<ref name="Lagercrantz 1926"/> | :''Mav dån vuojná dålån?'' ‘Kva ser du i elden?’ (Ordrett: ‘Kva du ser i elden?’)<ref name="Lagercrantz 1926">{{Lagercrantz 1926}}</ref> | ||
Elles kan spørsmål formast med å sette verbet føre subjektet: | Elles kan spørsmål formast med å sette verbet føre subjektet: | ||
:''Ná, | :''Ná, vuhttujin nágan buhtsu?'' ‘Nå — var det spor etter nokon reinar?’<ref name="Lagercrantz 1926"/> | ||
== Fotnotar == | == Fotnotar == | ||
<references /> | |||
[[ | [[Kategori:Pitesamisk historie og kultur]] | ||
[[ | [[Kategori:Samiske språk]] | ||
[[ | [[Kategori:Grammatikk]] | ||
{{f2}} | {{f2}} | ||
{{ikke koord}} | |||
{{nn}} |