Polarskuta Belgica: Forskjell mellom sideversjoner

En av verdens mest berømte polarskuter hviler på bunnen i [[Harstad]] hamn. Skuta ble bygd i Svelvik i [[1884]] og døpt «Patria». «Patria» ble kontrahert av det [[Christiania]]-baserte selskapet A/S Patria. Hun var 35 meter lang, 7 meter bred og med en brutto tonnasje på 263 tonn. Hun var bygd for fangst av nebbhval/bottlenose, en tannhval på opptil 10 meter. Fangsten av denne hvalarten startet i Norge i [[1883]], da det viste seg at spekket var av en høyere kvalitet enn vanlig hvalspekk. Oljen fra bottlenose ble brukt til kremer i farmasøytisk industri og til spindelolje for «finere» instrumenter. </onlyinclude>

«Belgica» var barkrigget med tre master. 118 fot lang, 25 fot bred og 13,5 fot fra kjøl til shelterdekk. Baugen ble forsterket med ekstra solide jernribber, både under og over vannlinjen. Bottlenosefangere drev fangsten i kombinasjon med selfangst. Derfor var baugen på «Belgica» spesielt forsterket under vannflata, slik at hun kunne ta seg fram i isen ved å skli opp på isen og knuse den med skipstyngden. Tonnasjen var 263 tonn, og framdriftssystemet var en 35 hestekrefters dampdrevet maskin. Hvalfangst var i skuddet på slutten av 18O0-tallet, og en rekke skuter ble bygd og utstyrt for dette formålet. I [[1885]], da «Belgica»dro ut på fangst for første gang, gikk 22 skip fra Sør-Norge ut på feltene. I [[1896]], da fangsten var på topp, fanget 61 skuter hele 2864 dyr.

{{thumb|Belgica på Framnes Mek..jpg|På dekket av Belgica, mens hun enda lå på [[Framnæs mek. Verksted]] i Sandefjord. Fra venstre: Kaptein og løytnant i den belgiske marine, Adrien de Gerlache, Fridtjof Nansen, to ukjente, Roald Amundsen (nr. 5 fra venstre). De øvrige er ukjent.|Ukjent|1897}}  

Navnet «Belgica» fikk hun i [[1896]] da belgieren Adrien de Gerlache kjøpte henne for 50.000 norske kroner som nå (2016) tilsvarer i overkant av 3,7 millioner. Skipet ble umiddelbart omdøpt til Belgica. Framnes Mek. Verksted i [[Sandefjord]] fikk jobben med å bygge om skuta til å gjøre tjeneste som fartøy for vitenskapelige polarekspedisjoner. Arbeidet ble ledet av skipets konstruktør; Johan Chr. Jacobsen. Fridtjof Nansen var en av mange som besøkte skuta mens den lå ved skipsverftet. Der hilste han blant annet på en av mannskapet, en totalt ukjent mann ved navn [[Roald Amundsen]]. I[[1897]] var hun utrustet og ombygd for en ekspedisjon til Antarktis. Kostnadene beløp seg til 40 000 kroner, som i dag (2016) tilsvarer nær tre millioner. Den belgiske sjøkapteinen benyttet tida i Norge til å lære seg litt norsk og bli bedre kjent med snø, is og kulde. Ja, han lærte seg også å gå på ski. 25 juni 1897 kastet Belgica loss. Med et mannskap på åtte mann, hvorav fem norske matroser, satte hun kurs for Antwerpen. Egentlig skulle utferden skjedd dagen før, med flere hundre tilskuere inkludert et kor som skulle avgi konsert i anledning begivenheten. Tåke ga en dags utsettelse, og med langt færre tilskuere til stede forlot den staselige hvitmalte skuta med gul skorstein Sandefjord havn. Belgica lignet mer på en yacht enn et polarekspedisjonsfartøy, der hun gled ut av havna.

{{thumb|Polarustyr i Antarktis.jpg|Roald Amundsen og dr. Cook prøver ut polarutstyret i Antarktis. Det dr. Cook som her er foreviget.|Roald Amundsen|1897}}  

{{thumb høyre|Isbjørn.jpg|Den stolte jeger, hertugen av Orléans fotografert foran to isbjørner om bord i Belgica – forside til «Illustrert søndag» 18. juni 1911.|Dimanche Illustrè|1911}}  

I [[1916]] kom «Belgica» igjen på norske hender. Det Norske Spitsbergensyndikat (senere Store Norske Spitsbergen Kulkompani) kjøpte henne for 135.000 kroner (tilsvarer 5,3 millioner i dag), og omdøpte henne til «Isfjord». Navnebyttet hadde både en praktisk og viktig årsak: Belgia var okkupert av [[Tyskland]] og med et slikt navn kunne for eksempel britene lett se henne som et fartøy i fiendtlig tjeneste. Man hadde behov for et skip som kunne frakte kull mellom Svalbard og Norge. Etter noen strabasiøse turer ble det klart at skipet ville trenge store modifikasjoner og reparasjoner for å kunne fortsette kull-trafikken. «Isfjord» rakk bare fem turer før hun ble liggende på [[Tromsø Skipsverft]] fra oktober 1916 i to samfulle år. Partene kranglet om oppgjør for utført arbeid som måtte gjøres, etter pålegg fra [[Det Norske Veritas]].

{{thumb|Tørrfisklast.jpg|Belgica lastet med tørrfisk - fra Lofoten til Bergen|Utlånt av Kristian Holst|1920-åra}}  

[[Kristian Holst (1949)]] besørget i sin tid at Belgicas opprinnelige anker, som fra [[1963]] lå utenfor kontorbygget til Kristian Holst i [[Tore Hunds gate (Harstad)|Tore Hunds gate]] 7 ble gitt som gave til [[Polarmuseet i Tromsø]] i [[2001]]. Museet var godt kjent med Belgica og dens historie, så ankeret ble vel mottatt og fikk hedersplass.

{{thumb|Belgica i Brurvika.jpg|Belgica på 22 meters dyp i Brurvika, litt øst for Stangnes i Harstad. Marian Morris fra [[Harstad Sportsdykkerklubb]] inspiserer baugen.|Siv Pedersen|2016}}  

[[Kategori:Svelvik kommune]]