Polarstjernen (jakt 1855): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
{{thumb|Polarstjernen 2.jpeg|Jakt Polarstjernen|Akvarell/gouach malt av skutemaler Fredrik Sørvig|Bergens Sjøfartsmuseum digitalarkiv}} | {{thumb|Polarstjernen 2.jpeg|Jakt Polarstjernen|Akvarell/gouach malt av skutemaler Fredrik Sørvig|Bergens Sjøfartsmuseum digitalarkiv}} | ||
{{thumb|Linjetegning av Polarstjernen.jpeg|[[Polarstjernen linjetegning]]}} | {{thumb|Linjetegning av Polarstjernen.jpeg|[[Polarstjernen linjetegning]]}} | ||
{{thumb|Polarstjernen_foto_1.jpg|beskrivelse|fotograf/kilde}} | |||
Jakta ble bygget på bestilling fra Lambrigt Leknes, Skånevik. Etter målebrev fra 12.12.1855 var skipet på 26½ kommercelester og hadde signalflagg "X-81". | Jakta ble bygget på bestilling fra Lambrigt Leknes, Skånevik. Etter målebrev fra 12.12.1855 var skipet på 26½ kommercelester og hadde signalflagg "X-81". | ||
Sideversjonen fra 8. mar. 2019 kl. 21:38
Polarstjernen var en Skåneviksjakt/Sunnhordlandsjakt bygget på Skåneviksstranda i 1855 av skipsbygger Gunnar Gravdal.
Jakta ble bygget på bestilling fra Lambrigt Leknes, Skånevik. Etter målebrev fra 12.12.1855 var skipet på 26½ kommercelester og hadde signalflagg "X-81".
I boken "Frå vikings tid til vår tid" av Hans Nerhus kan vi på side 213 lese:
"Polarstjernen" var eit sersyn for sin tid, fortalde gamle fartyfolk, eit sjeldsynt stilreint og sjødugande farty som vekte åtgaum i vide krinsar og valde ikkje reint lite ordskifte om korleis det kunne vera mogeleg å skapa slike fine og snøgtsiglande skuter. For endå om dei var søkklasta og stakk aldri så djupt, siglde dei og såg ut som om det var sjøen sjølv som hadde skapt dei i beste stil med det elementet dei skulle høyra heime i.
Lambrigt Leknes som let "Polarstjernen" byggja på spekulasjon, rekna støtt sidan den jakti som "mønsterskipet" sitt. 1856 vart "Polarstjernen" seld til Laurits Stub m. fl. i Bergen og i 1861 til Otto Henrich Meyer og Lars Hadler same staden. Meyer var sjølv førar på jakti til 1865, då ho vart seld til Haugesund.