Polarstjernen (jakt 1855)
Polarstjernen (jakt 1855) var en Skåneviksjakt/Sunnhordlandsjakt bygget på Skåneviksstranda i 1855 av skipsbygger Gunnar Gravdal. Da forsøk på å få midler til restaurering og bevaring ikke lyktes, ble jakta målt opp og destruert 1997/1998.
Jakta ble bygget på bestilling fra Lambrigt Leknes, Skånevik. Etter målebrev fra 12.12.1855 var skipet på 26½ kommercelester og hadde signalflagg «X-81».
I bilbrevet som er gjengitt på høyre side, står det skrevet:
(No. 4.0.R. 48 / 1856) Bilbrev. Jeg Gunder Hansen Gravdal Husmand under Garden Gravdal i (overstrykning) Fjeldberg Prestegjeld har som Skutebygningskyndig med duelige Medarbeidere, Sommeren 1855 for Lambrigt Larsen Leknes Regning, bygget et jaktefartøy "Polarstjernen" kaldet. Fartøyet er bygget paa Garden Leknes i Skonevigs Prestegjeld, Søndre Bergenhus Amt i Koongeriget Norge og er Byggningsmaade Kravel. Materialene der alle ere norske av Furru, dog er Beitingene og Palstokken og Spillet av Eeg. Fartøiets Dimensioner av saavidt erindres følgende: Langt i Kjølen 50 Fod, mellom Stilk og Stevn 61 Fod, bred ved masten 19 Fod 9 Tommer og dyp o midten 8 Fod 2 Tommer. Alt bekreftes ved min Eed; Saasant hjelpe mig Gud og hans til lige ord. Skonevigsøren den 7 April 1856. Gunder Hansen Gravdal m.p.P. Mons Lie, Sorenskriver an Norarius publikus i Sundhordaland, gjør vitterlig at Aar 1856 den 7 April har ovennevnte Gunder Hansen Gravdal i mit og undertegnede Vidners Overvær med paaholden Pen underskrevet dette Document efterat det for ham var opplest og vedtaget. Dette attesteres herved notarialsk og er for Bistandlig Skrivning betalt 24s, (St?) Papir 48s og for Attesten 1 sp 48 s i alt 2 - to spesies. M. Lie (St) samt Notarialvidne L. Eriksen.
I boken Frå vikings tid til vår tid av Hans Nerhus kan vi på side 213 lese:
"Polarstjernen" var eit sersyn for sin tid, fortalde gamle fartyfolk, eit sjeldsynt stilreint og sjødugande farty som vekte åtgaum i vide krinsar og valde ikkje reint lite ordskifte om korleis det kunne vera mogeleg å skapa slike fine og snøgtsiglande skuter. For endå om dei var søkklasta og stakk aldri så djupt, siglde dei og såg ut som om det var sjøen sjølv som hadde skapt dei i beste stil med det elementet dei skulle høyra heime i.
Lambrigt Leknes som let "Polarstjernen" byggja på spekulasjon, rekna støtt sidan den jakti som "mønsterskipet" sitt. 1856 vart "Polarstjernen" seld til Laurits Stub m. fl. i Bergen og i 1861 til Otto Henrich Meyer og Lars Hadler same staden. Meyer var sjølv førar på jakti til 1865, då ho vart seld til Haugesund.
Forutan at "Polarstjernen" i årevis var rekna for å vera beste snøggsiglaren på Øystersjøen, siglde skuta innimellom på langfart. Ho var ofte til vestfranske hamner, sers Boulogne, men mykje i Middelhavet òg. Lengste turen sin gjorde jakti "Polarstjernen" til Rio de Janeiro.
Eiere fra 1855 til 1997
| Nr. | Reder | Hjemsted | Fra | Til | Ex. Navn | Utfyllende opplysninger |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Lambrigt Leknes | Skånevik | 1855 | 1855 | Polarstjernen | |
| 2 | Laurits Stub m. flere | Bergen | 1855 | 1860 | Polarstjernen | I målebrev av 21. desember 1855 oppgis Lauritz Stub, Alb. H. Pettersen og Peder Pettersen som eiere. I målebrevet oppgis lengde på dekket til 58,5 fot og "Drægtighed" til 26½ Commercelæster. |
| 3 | Otto H. Meyer & Lars Madler | Bergen | 1861 | 1865 | Polarstjernen | |
| 4 | Ole A. Olsen | Haugesund | 1865 | 1868 | Polarstjernen | |
| 5 | H. & O.A. Olsen | Haugesund | 1868 | 1871 | Polarstjernen | |
| 6 | S.M. Christiansen | Bergen | 1871 | 1875 | Polarstjernen | |
| 7 | Bergen | Polarstjernen | ||||
| 8 | Bergen | 1882 | 1890 | Polarstjernen | ||
| 9 | Rødahl & Olsen | Kristiansund | 1890 | 1892 | Polarstjernen | Hovedreparasjon utført 1891 i Kristiansund. Kilde: Besiktelsesrapport datert 30/8 1922.
" Fartøyet er nyt med undtagelse af Kjølen og endel Bundtømmer midtskips." Kilde: Maalings-bevis datert 6. -31. oktober 1891 (Christiansund) |
| 10 | B. Dahl | Kristiansund | 1892(?) | 1896 | Polarstjernen | Kilde: Statsarkivene i Bergen. I 1894 ble jakta forlenget med 10 fot (?) (kilde: Stiftelsen Haugesjøen) |
| 11 | O.B. Stavrum | Kristiansund | 1896 | 1911 | Polarstjernen | |
| 12 | Peder Utstrand | Trondheim | 1911 | 1922 | Polarstjernen | Skipet har været underkastet hovedreparation i Kristiansund aaret 1891. Skipets lengde over dæk 70,6 fot, største bredde 21,6 fot, dybde 9 fot (Besiktelsesrapport datert Kristiansund 30/6 1911.) |
| 13 | Albert Haagensen | Lysøysund | 1922 | 1931 | Namdal | |
| 14 | Albert Haagensen m. flere | Lysøysund | 1931 | 1962 | Namdal | 1934: Kallesignal LINQ.
1938: Motor innstallert - A/S Heimdalmotor, Molde, 102 BHK 1949: Ny hovedmotor: A/S Heimdalmotor, Molde 2T 2syl motor, 100 BHK.7 knop. 1955: 101 TBR - Forlenget ca. 4 meter til 84,1'. |
| 15 | Jens Bye | Trondheim | 1963 | 1965 | Namdal | 1963: Ny hovemotor: Hjelset Motorfabrikk, Molde 2T 2syl motor, 120 BHK |
| 16 | Ola Worpvik | Råkvåg | 1965 | 1969 | Stjørdal | |
| 17 | Håkon Johansen Stallvik | Bjugn | 1970 | 1974 | Stjørdal | |
| 18 | Sverre T. Ullsund | Austadfjord | 1974 | 1974 | Kortina | |
| 19 | Odd Storsul | Austadfjord | 1974 | 1977 | Kortina | |
| 20 | Bernt Pedersen | Ålesund | 1978 | 1980 | Kortina | |
| 21 | Stein Grov Eilertsen | Bergen | 1980 | 1982 | Kortina | |
| 22 | Terje Bøe | Tønsberg | 1982 | 1982 | Kortina | Påbegynt restaurering. Kun skrog og dekk igjen da skuta ble solgt til Stiftelsen Haugesjøen i 1982. Skuta sank på grunt vann (ca. 7m) mens den lå i opplag i Børøysund utenfor Tønsberg. |
| 23 | Stiftelsen Haugesjøen | Haugesund | 1982 | 1995 | Polarstjernen | Polarstjernen ble hevet ved at tomme oljefat ble senket ned under dekket og fyllt med luft. Operasjonen tok 3 dager. Deretter ble skuta slept til Haugesund for mulig restaurering. Da Stiftelsen Haugesjøen allerde var i gang med restaurering av jakta Johanne Karine og hønerævskøyta Kaia var det ikke nok kapasitet til å restaurere Polarstjernen. Man besluttet da å overføre jakta til Stiftelsen Polarstjernen i Skånevik for mulig restaurering. |
| 24 | Stiftelsen Polarstjernen | Skånevik | 1995 | 1997 | Polarstjernen | Planen var at jakta skulle restaureres i Skånevik. Da det ikke var mulig å få offentlig støtte til dette prosjektet, ble det besluttet at jakta skulle destrueres. Akterspeilet ble skåret av for mulig utstilling på motormuseet i Skånevik. |