1 569
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(→Fremveksten av et veinett og ferdselen på det: retter bildelenke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
I 2011 begynte samkultgruppen på neste etappe, Samkult2, som omhandler unionstiden med Sverige (1814-1905). Dette arbeidet har også finansiering fra Tekna, og gruppen bidrar fortsatt med egeninnsats i form av tid som medgår i arbeidet. Etter at Kulturminneåret 2009 ble avsluttet i 2010, gikk programvare og alt materiale som var lagt inn med hjelp av programvaren, over til Kulturvernforbundet, som skulle ha driftsansvaret. I 2011 bestemte imidlertid Kulturdepartementet, som hadde ansvar for finansiering av Kulturminneåret 2009, at videreføring skulle skje ved anvendelse av www.lokalhistoriewiki.no, som hører inn under Lokalhistorisk institutt. Kulturvernforbundet oppfattet Samkult1 som et så interessant bidrag til Kulturminneåret 2009 at vi ble anmodet om å legge resultatene over i www.lokalhistoriewiki.no. Det ble Bjørnland og Skarra enige om å gjøre, men måtte naturligvis lære seg ny programvare med nye krav til dokumentasjon og bildebruk før postrutene kunne bli lagt over. Hele dette arbeidet har tatt et år, og dermed stoppet arbeidet med Samkult2 midlertidig opp. Nå er imidlertid omleggingen av Samkult1 avsluttet innenfor forutsetningene som www.lokalhistoriewiki.no setter, og resultatene blir presentert som syv artikler.[[Fil:Utviklingen i kjørbart hovedveinett .jpg|Kart over kjørbart veinett tegnet av Nils Skarra i boken ''Innenlands samferdsel i Norge siden 1800'', Transportøkonomisk institutt 1977|thumb]] | I 2011 begynte samkultgruppen på neste etappe, Samkult2, som omhandler unionstiden med Sverige (1814-1905). Dette arbeidet har også finansiering fra Tekna, og gruppen bidrar fortsatt med egeninnsats i form av tid som medgår i arbeidet. Etter at Kulturminneåret 2009 ble avsluttet i 2010, gikk programvare og alt materiale som var lagt inn med hjelp av programvaren, over til Kulturvernforbundet, som skulle ha driftsansvaret. I 2011 bestemte imidlertid Kulturdepartementet, som hadde ansvar for finansiering av Kulturminneåret 2009, at videreføring skulle skje ved anvendelse av www.lokalhistoriewiki.no, som hører inn under Lokalhistorisk institutt. Kulturvernforbundet oppfattet Samkult1 som et så interessant bidrag til Kulturminneåret 2009 at vi ble anmodet om å legge resultatene over i www.lokalhistoriewiki.no. Det ble Bjørnland og Skarra enige om å gjøre, men måtte naturligvis lære seg ny programvare med nye krav til dokumentasjon og bildebruk før postrutene kunne bli lagt over. Hele dette arbeidet har tatt et år, og dermed stoppet arbeidet med Samkult2 midlertidig opp. Nå er imidlertid omleggingen av Samkult1 avsluttet innenfor forutsetningene som www.lokalhistoriewiki.no setter, og resultatene blir presentert som syv artikler.[[Fil:Utviklingen i kjørbart hovedveinett .jpg|Kart over kjørbart veinett tegnet av Nils Skarra i boken ''Innenlands samferdsel i Norge siden 1800'', Transportøkonomisk institutt 1977|thumb]] | ||
For å forstå opprettelsen av Postverket, har vi i Samkult1 studert forutsetningene for postvesenet og utviklingen i samspillet mellom post og annen samferdsel. Postverket ønsket at posten mest mulig skulle følge landeveien, men landevei fantes bare stykkevis og delt. Da Postverket ble etablert i 1647 fantes bare noen få kilometer (km) med kjørbar vei. Resten av veinettet var ridevei og knapt nok det. Posten ble ført frem av postførere som måtte benytte alle tilgjengelige transportmåter. De måtte derfor benytte ferge over mange elver, sjøer og vann. Langs kysten var det lange værharde strekninger som skulle passeres. Der måtte posten benytte båt. Postførerne kunne være nødt til å gå på beina eller bruke ski, truger eller pulk for å komme frem. | For å forstå opprettelsen av Postverket, har vi i Samkult1 studert forutsetningene for postvesenet og utviklingen i samspillet mellom post og annen samferdsel. Postverket ønsket at posten mest mulig skulle følge landeveien, men landevei fantes bare stykkevis og delt. Da Postverket ble etablert i 1647 fantes bare noen få kilometer (km) med kjørbar vei. Resten av veinettet var ridevei og knapt nok det. Posten ble ført frem av postførere som måtte benytte alle tilgjengelige transportmåter. De måtte derfor benytte ferge over mange elver, sjøer og vann. Langs kysten var det lange værharde strekninger som skulle passeres. Der måtte posten benytte båt. Postførerne kunne være nødt til å gå på beina eller bruke ski, truger eller pulk for å komme frem. I alt har samkultgruppen analysert 5 000 km med nasjonale postruter og postruten til København samt 500 postgårder, postekspedisjoner/poståpnerier/postkontorer i unionstiden. Arbeidsgruppen har også gitt et bidrag til innsikt i hvordan landets kjørbare hovedveinett vokste frem fra nesten intet i 1647 til omtrent 4 500 km i 1814. For flere opplysninger viser gruppen til de to siste kapitlene i artikkelen.<br /> | ||
Overslagene har gruppen kommet frem til etter studier av de enkelte rutene og tilgjengelig kartmateriale. I overslaget over det kjørbare hovedveinettet er ikke medregnet de mange km med såkalte vinterveier som ble opparbeidet når is og snø hadde lagt seg. Vi har gjort utstrakt bruk av gamle kart og bilder fra postrutene under unionstiden. På kartene har vi tegnet inn postrutene og posthornet for å markere løypeposter vi kommenterer. Vi viser til gjennomgangen av de seks hovedpostrutene. De to karttegningene som er vist i dette kapitlet, kan gi en anelse om utviklingen i kjørbart hovedveinett i løpet av unionstiden. <br /> | Overslagene har gruppen kommet frem til etter studier av de enkelte rutene og tilgjengelig kartmateriale. I overslaget over det kjørbare hovedveinettet er ikke medregnet de mange km med såkalte vinterveier som ble opparbeidet når is og snø hadde lagt seg. Vi har gjort utstrakt bruk av gamle kart og bilder fra postrutene under unionstiden. På kartene har vi tegnet inn postrutene og posthornet for å markere løypeposter vi kommenterer. Vi viser til gjennomgangen av de seks hovedpostrutene. De to karttegningene som er vist i dette kapitlet, kan gi en anelse om utviklingen i kjørbart hovedveinett i løpet av unionstiden. <br /> | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
Flere reformer fant sted i norsk samferdsel og i unionen fra 1640-årene. Foreliggende artikkel behandler de viktigste trekkene ved utviklingen i post og samferdsel for øvrig, forutsetninger for denne utviklingen og konsekvenser av den gjennom unionstiden. Forutsetningene kan ha kommet til syne flere århundrer før tidsperioden vi behandler. I denne artikkelen har vi derfor tatt med kapitler om viktige forutsetninger.<br /> | Flere reformer fant sted i norsk samferdsel og i unionen fra 1640-årene. Foreliggende artikkel behandler de viktigste trekkene ved utviklingen i post og samferdsel for øvrig, forutsetninger for denne utviklingen og konsekvenser av den gjennom unionstiden. Forutsetningene kan ha kommet til syne flere århundrer før tidsperioden vi behandler. I denne artikkelen har vi derfor tatt med kapitler om viktige forutsetninger.<br /> | ||
Arbeidsgruppens valg av forutsetninger følger av hvilke tunge samfunnsmessige drivkrefter som har vært virksomme i de deler av samfunnsutviklingen som arbeidsgruppen analyserer. Derfor behandler vi i neste kapittel fremveksten av den enheten som med tiden ble til landet Norge, deretter hvordan byene ble til, utviklingen fra naturalhushold til pengehushold, før vi avslutter forutsetningene med å se på de institusjonelle forholdene i landet. Disse forutsetningene blir så analysert i forhold til utviklingen i post og samferdsel for øvrig og vekselspillet som oppsto etter hvert. I | Arbeidsgruppens valg av forutsetninger følger av hvilke tunge samfunnsmessige drivkrefter som har vært virksomme i de deler av samfunnsutviklingen som arbeidsgruppen analyserer. Derfor behandler vi i neste kapittel fremveksten av den enheten som med tiden ble til landet Norge, deretter hvordan byene ble til, utviklingen fra naturalhushold til pengehushold, før vi avslutter forutsetningene med å se på de institusjonelle forholdene i landet. Disse forutsetningene blir så analysert i forhold til utviklingen i post og samferdsel for øvrig og vekselspillet som oppsto etter hvert. I samkult1 er veiene et sentralt element i rammen for forståelse, i samkult2 blir dampskip, tog og telegraf de viktigste nye tekniske elementene i rammen for forståelse. | ||
Det store materialet vi analyserer og sammenfatter, gjør det likevel uunngåelig at noen lesere kan savne emner, og at andre kan være uenige i vårt valg av emner. | Det store materialet vi analyserer og sammenfatter, gjør det likevel uunngåelig at noen lesere kan savne emner, og at andre kan være uenige i vårt valg av emner. | ||
== Hvordan grunnlaget for navnet Norge kan ha blitt til == | == Hvordan grunnlaget for navnet Norge kan ha blitt til == | ||
Navnet på landområdet som i dag heter Norge, kan ha blitt laget av sjøfarer, kjøpmann og høvding [[Ottar fra Hålogaland]]. Han fortalte kong Alfred den store i [[England]] om sin reise omkring år 890. Beretningen ble føyd inn i kong Alfreds oversettelse av en latinsk verdenshistorie. Kongen utvidet teksten med reiseskildringen han hadde hørt av Ottar fra Hålogaland. Ottar reiste langs hele kysten mellom [[Kvitsjøen]] i nord og [[Skiringssal]], en handelsplass, som lå ved Kaupangkilen i [[Viksfjord]] fem kilometer utenfor [[Larvik]] sentrum. Denne handelsplassen er også historisk kjent ved navnet Kaupang og var en vikingby som senere ble fraflyttet. For innsikt i begrepene by og kaupang kan vi vise til Store norske leksikon (SNL). Ottar reiste videre til [[London]] via Hedeby, et lite sted i [[Slesvig]], like sør for grensen til Danmark og kjent som handelsplass under vikingtida. Hedeby tjente som knutepunkt for handelen mellom Skandinavia, Nordsjøområdene og Baltikum. Ottar har sannsynligvis kalt landområdet Nordvei/Nordvegir, og det kan ha gitt grunnlag for det engelske ordet «Norway» og det tyske ordet «Norwegen». Dermed begynte en utvikling frem mot etablering av navnet som ensbetydende med området vi kjenner som Norge. Som statsnavn har det først vært nyttet om det vestnorske riket. Derfor var det lenge naturlig å kalle vestlendingene for nordmenn når de kom til Øst-Norge. Det går en lang historisk utviklingsrekke fra begrepet kaupang til ordet kjøpstad, som er begrepet vi finner i unionstiden, og til det for oss i dag kjente ordet by. I Samkult1 anvender vi ordene by og kjøpstad om hverandre. Under unionstiden var imidlertid forskjellen viktig, fordi en kjøpstad var, som navnet antyder, et sted der kjøp og salg fant sted. Kongen hadde gitt monopolrett for handel til borgere i en kjøpstad, og denne monopolretten kunne strekke seg flere mil rundt kjøpstaden.<br /> | Navnet på landområdet som i dag heter Norge, kan ha blitt laget av sjøfarer, kjøpmann og høvding [[Ottar fra Hålogaland]]. Han fortalte kong Alfred den store i [[England]] om sin reise omkring år 890. Beretningen ble føyd inn i kong Alfreds oversettelse av en latinsk verdenshistorie. Kongen utvidet teksten med reiseskildringen han hadde hørt av Ottar fra Hålogaland. Ottar reiste langs hele kysten mellom [[Kvitsjøen]] i nord og [[Skiringssal]], en handelsplass, som lå ved Kaupangkilen i [[Viksfjord]] fem kilometer utenfor [[Larvik]] sentrum. Denne handelsplassen er også historisk kjent ved navnet Kaupang og var en vikingby som senere ble fraflyttet. For innsikt i begrepene by og kaupang kan vi vise til Store norske leksikon (SNL). Ottar reiste videre til [[London]] via Hedeby, et lite sted i [[Slesvig]], like sør for grensen til Danmark og kjent som handelsplass under vikingtida. Hedeby tjente som knutepunkt for handelen mellom Skandinavia, Nordsjøområdene og Baltikum. Ottar har sannsynligvis kalt landområdet Nordvei/Nordvegir, og det kan ha gitt grunnlag for det engelske ordet «Norway» og det tyske ordet «Norwegen». Dermed begynte en utvikling frem mot etablering av navnet som ensbetydende med området vi kjenner som Norge. Som statsnavn har det først vært nyttet om det vestnorske riket. Derfor var det lenge naturlig å kalle vestlendingene for nordmenn når de kom til Øst-Norge. Det går en lang historisk utviklingsrekke fra begrepet kaupang til ordet kjøpstad, som er begrepet vi finner i unionstiden, og til det for oss i dag kjente ordet by. I Samkult1 anvender vi ordene by og kjøpstad om hverandre. Under unionstiden var imidlertid forskjellen viktig, fordi en kjøpstad var, som navnet antyder, et sted der kjøp og salg fant sted. Kongen hadde gitt monopolrett for handel til borgere i en kjøpstad, og denne monopolretten kunne strekke seg flere mil rundt kjøpstaden.<br /> | ||