Skribenter
1 084
redigeringer
Postgangen Christiania-København 1647-1814 (vis kilde)
Sideversjonen fra 28. feb. 2018 kl. 12:40
, 28. feb. 2018→Strekningen Berg-Svinesund-København
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 129: | Linje 129: | ||
== Strekningen Berg-Svinesund-København == | == Strekningen Berg-Svinesund-København == | ||
Få kilometer nordover fra Svinesund ved gården Torpum i Berg delte kongeveien seg i én arm mot Fredrikshald, den andre mot Svinesund. Nær veidelet lå Vestgård gjestgivergård og skysstedet Helle. Torpum er også historisk kjent fra felttoget til kong Karl XII i 1716. På sitt felttog mot Fredrikshald kom kongen gjennom Berg og opprettet hovedkvarter på Torpum. Da Postverket ble opprettet i 1647, var begge sider av Svinesund norsk territorium. Ved fredsslutningen i Roskilde i 1658 mellom Danmark/Norge og Sverige, avsto den danske kongen Frederik III Båhuslän til den svenske kongen Karl X Gustav. Nordmennene trakk seg ut fra Båhus festning ved Kungälv og tilbake til Smålenene. Avtalen om reguleringen av grensen ble skrevet under i [[1660]]. Svinesund ble grensepassasje med passkontroll og tollklarering. Fergemannen hadde bolig der. Opplysningene om Svinesund bygger i avgjørende grad på boken ''Svinesund Brua, grensefolket og historien'' skrevet (1996) av Rolf Danielsson og Arvid Johanson. Ifølge opplysninger i artikkelen [[Kongevei]] i lokalhistoriewiki ble hovedveien mot København kalt Københavnske kongevei. Det virker rimelig, og flere steder gjennom Sverige finnes navnet kongevei bevart. [[Bilde:Rideveien opp fra Svinesund.jpg|thumb|Rideveien opp fra Svinesund (Fotografi av Jørn Bøhmer Olsen i boken ''Svinesund Brua, grensefolket og historien'' )]] | Få kilometer nordover fra Svinesund ved gården [[Torpum (Halden)|Torpum]] i Berg delte kongeveien seg i én arm mot Fredrikshald, den andre mot Svinesund. Nær veidelet lå Vestgård gjestgivergård og skysstedet Helle. Torpum er også historisk kjent fra felttoget til kong Karl XII i 1716. På sitt felttog mot Fredrikshald kom kongen gjennom Berg og opprettet hovedkvarter på Torpum. Da Postverket ble opprettet i 1647, var begge sider av Svinesund norsk territorium. Ved fredsslutningen i Roskilde i 1658 mellom Danmark/Norge og Sverige, avsto den danske kongen Frederik III Båhuslän til den svenske kongen Karl X Gustav. Nordmennene trakk seg ut fra Båhus festning ved Kungälv og tilbake til Smålenene. Avtalen om reguleringen av grensen ble skrevet under i [[1660]]. Svinesund ble grensepassasje med passkontroll og tollklarering. Fergemannen hadde bolig der. Opplysningene om Svinesund bygger i avgjørende grad på boken ''Svinesund Brua, grensefolket og historien'' skrevet (1996) av Rolf Danielsson og Arvid Johanson. Ifølge opplysninger i artikkelen [[Kongevei]] i lokalhistoriewiki ble hovedveien mot København kalt Københavnske kongevei. Det virker rimelig, og flere steder gjennom Sverige finnes navnet kongevei bevart. [[Bilde:Rideveien opp fra Svinesund.jpg|thumb|Rideveien opp fra Svinesund (Fotografi av Jørn Bøhmer Olsen i boken ''Svinesund Brua, grensefolket og historien'' )]] | ||
Under den store nordiske krigen [[1709]]-[[1720]] bygde først nordmennene en flytebro over Svinesund, deretter gjorde svenskene det. Ingen av broene overlevde krigen. Bygningene og fergene ble også ødelagt under krigen, men ble gjenoppbygd. Fra [[1758]] ble posten permanent sendt over Svinesund, men kom fra Fredrikshald. Fra 1805 ble posten ført direkte fra Torpum, og det ble opprettet bipost mellom Fredrikshald og Torpum. I boken ''Kongeveien fra Moss til Kungälv'' (Dag-Ivar Rognerød, 2007) er det på side 194-195 en skildring som viser at det må ha skjedd forbedringer i veistandard og vognkonstruksjon mot slutten av 1700-tallet. På disse to sidene omtales "Norsk express" som i [[1777]] kom drønnende gjennom Kungälv med 17 hester forspent og med velkledd reisefølge i en stor diligence. <blockquote> | Under den store nordiske krigen [[1709]]-[[1720]] bygde først nordmennene en flytebro over Svinesund, deretter gjorde svenskene det. Ingen av broene overlevde krigen. Bygningene og fergene ble også ødelagt under krigen, men ble gjenoppbygd. Fra [[1758]] ble posten permanent sendt over Svinesund, men kom fra Fredrikshald. Fra 1805 ble posten ført direkte fra Torpum, og det ble opprettet bipost mellom Fredrikshald og Torpum. I boken ''Kongeveien fra Moss til Kungälv'' (Dag-Ivar Rognerød, 2007) er det på side 194-195 en skildring som viser at det må ha skjedd forbedringer i veistandard og vognkonstruksjon mot slutten av 1700-tallet. På disse to sidene omtales "Norsk express" som i [[1777]] kom drønnende gjennom Kungälv med 17 hester forspent og med velkledd reisefølge i en stor diligence. <blockquote> | ||