Skribenter
95 754
redigeringer
Postgangen Christiania-København 1647-1814 (vis kilde)
Sideversjonen fra 5. des. 2018 kl. 10:22
, 5. des. 2018→Strekningen Moss-Karlshus-Sannesund-Skjeberg
| Linje 97: | Linje 97: | ||
I 1814 foregikk det kamper ved Isebro, da nordmennene forsøkte å forsinke de svenske troppenes fremrykning på dette strategiske stedet, og broen ble ødelagt, men bygget opp igjen etterpå. Det er usikkert hva som ødela Isebro for godt, men det er i dag ikke noe igjen som kan fortelle om broens konstruksjon. Trolig ble broen ødelagt under vårflommen i [[1825]]. Mellom 1814 og [[1822]] ble kongeveien omlagt og flyttet nedover fra Isebro til Sollisund for at de reisende skulle slippe de bratte bakkene. Ved sundet ble det opprettet fergeoverfart nær nåværende trasé for E6. Fergemannens bygning er kjent som Ferjestan, og bygningen finnes i dag på Borgarsyssel museum i [[Sarpsborg]].<ref>Se [http://www.ostfoldmuseet.no Østfoldmuseenes hjemmeside].</ref> Huset inneholder rom for familien, skjenkestue, gjesterom og rom for kusker. Ferjestan hadde rett til å brenne og å selge 1 800 liter sprit i året, men bare til dem som bodde mer enn en halv mils vei vekk. Fergestedet ble drevet av Sanne og Solli Brug, som hadde inntekter både fra ferging og fra traktering. | I 1814 foregikk det kamper ved Isebro, da nordmennene forsøkte å forsinke de svenske troppenes fremrykning på dette strategiske stedet, og broen ble ødelagt, men bygget opp igjen etterpå. Det er usikkert hva som ødela Isebro for godt, men det er i dag ikke noe igjen som kan fortelle om broens konstruksjon. Trolig ble broen ødelagt under vårflommen i [[1825]]. Mellom 1814 og [[1822]] ble kongeveien omlagt og flyttet nedover fra Isebro til Sollisund for at de reisende skulle slippe de bratte bakkene. Ved sundet ble det opprettet fergeoverfart nær nåværende trasé for E6. Fergemannens bygning er kjent som Ferjestan, og bygningen finnes i dag på Borgarsyssel museum i [[Sarpsborg]].<ref>Se [http://www.ostfoldmuseet.no Østfoldmuseenes hjemmeside].</ref> Huset inneholder rom for familien, skjenkestue, gjesterom og rom for kusker. Ferjestan hadde rett til å brenne og å selge 1 800 liter sprit i året, men bare til dem som bodde mer enn en halv mils vei vekk. Fergestedet ble drevet av Sanne og Solli Brug, som hadde inntekter både fra ferging og fra traktering. | ||
[[Bilde:Ferjestan ved Sollisund.jpg|thumb|Ferjestan ved Sollisund (Kopi av bilde av ukjent kunstner)]] Bildet av ferjestan gir et godt inntrykk av hvordan en pram kunne se ut og hvordan den ble ført over elv eller sund. Ågårdselva har overfor Sollisund fossefall, og der ble det anlagt sagbruk, som i tidens løp ble Skandinavias største. Brukets historie går tilbake til [[1775]] da det ble grunnlagt ved kongelig tillatelse. På det meste drev bruket 32 vannhjul av ulik størrelse, og det ble bygd flere dammer og lange vannrenner. Da driften var på sitt mest omfattende mellom 1860 og 1876, hadde bruket 22 rammesager og beskjeftiget nærmere 600 arbeidere. Et eget lite samfunn vokste frem ved Ågårdselva. Da sagbruksprivilegiene falt bort og dampsagene ble vanlige i siste halvdel av 1800-tallet og fikk gunstig lokalisering for transport av trelast, gikk det tilbake med bruket. I 1925 ble det nedlagt. Brukets bygninger er nå gjort om til et kjent senter for brukskunst.<ref>Se Ole Dørje (1998) ''Sanne og Solli Brug gjennom 400 år.''</ref> Området ved Solli har nok et betydelig fortidsminne. Tømmer som skulle fløtes ned [[Glomma]], skapte problemer både for mottagere og for seilas. Mellom [[1906]] og [[1908]] ble det sprengt en tunnel på mer enn 3 km mellom Isnesfjord og Visterflo og dermed kunne man unngå fossene. Da fløtingen på Glomma ble nedlagt, kjøpte Tune kommune – nå en del av storkommunen Sarpsborg – anlegget som i dag er kulturminne. | [[Bilde:Ferjestan ved Sollisund.jpg|thumb|Ferjestan ved Sollisund (Kopi av bilde av ukjent kunstner)]] Bildet av ferjestan gir et godt inntrykk av hvordan en pram kunne se ut og hvordan den ble ført over elv eller sund. Ågårdselva har overfor Sollisund fossefall, og der ble det anlagt sagbruk, som i tidens løp ble Skandinavias største. Brukets historie går tilbake til [[1775]] da det ble grunnlagt ved kongelig tillatelse. På det meste drev bruket 32 vannhjul av ulik størrelse, og det ble bygd flere dammer og lange vannrenner. Da driften var på sitt mest omfattende mellom 1860 og 1876, hadde bruket 22 rammesager og beskjeftiget nærmere 600 arbeidere. Et eget lite samfunn vokste frem ved Ågårdselva. Da sagbruksprivilegiene falt bort og dampsagene ble vanlige i siste halvdel av 1800-tallet og fikk gunstig lokalisering for transport av trelast, gikk det tilbake med bruket. I 1925 ble det nedlagt. Brukets bygninger er nå gjort om til et kjent senter for brukskunst.<ref>Se Ole Dørje (1998) ''Sanne og Solli Brug gjennom 400 år.''</ref> Området ved Solli har nok et betydelig fortidsminne. Tømmer som skulle fløtes ned [[Glomma]], skapte problemer både for mottagere og for seilas. Mellom [[1906]] og [[1908]] ble det sprengt en tunnel på mer enn 3 km mellom Isnesfjord og [[Visterflo]] og dermed kunne man unngå fossene. Da fløtingen på Glomma ble nedlagt, kjøpte Tune kommune – nå en del av storkommunen Sarpsborg – anlegget som i dag er kulturminne. | ||
Tysilbakken heter et parti av kongeveien mellom Sollisund og Sannesund ved Sarpsborg, etter plassen Tysil. En av svingene i bakken bærer navnet Steilet. Her ble en postfører overfalt og røvet. Gjerningsmannen ble tatt og halshogd på gjerningsstedet. Det var etter at postvesenet var omorganisert under unionstiden med Sverige. Etter Tysilbakken fulgte kongeveien raet et stykke. Ved Tune kirke svingte veien av fra raet og fortsatte ned til fergestedet ved Sannesund. Etter Sannesund fortsatte kongeveien mot Skjeberg kirke, før den nord for Guslund støtte sammen med veien om Fredrikstad. Ved Guslund var det både gjestgiveri og skyssted. | Tysilbakken heter et parti av kongeveien mellom Sollisund og Sannesund ved Sarpsborg, etter plassen Tysil. En av svingene i bakken bærer navnet Steilet. Her ble en postfører overfalt og røvet. Gjerningsmannen ble tatt og halshogd på gjerningsstedet. Det var etter at postvesenet var omorganisert under unionstiden med Sverige. Etter Tysilbakken fulgte kongeveien raet et stykke. Ved Tune kirke svingte veien av fra raet og fortsatte ned til fergestedet ved Sannesund. Etter Sannesund fortsatte kongeveien mot Skjeberg kirke, før den nord for Guslund støtte sammen med veien om Fredrikstad. Ved Guslund var det både gjestgiveri og skyssted. | ||