Skribenter
95 341
redigeringer
Postgangen Christiania-København 1647-1814 (vis kilde)
Sideversjonen fra 23. des. 2018 kl. 16:57
, 23. des. 2018→Strekningen Karlshus-Fredrikstad-Skjeberg-Fredrikshald-Krokstrand
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 115: | Linje 115: | ||
[[Fil:Fredrikstad, Isegran og Gamlebyen (tegning).jpg|thumb|Gamlebyen i Fredrikstad (kopi av bilde i boken ''Norge fremstillet i tegninger'', utgitt av Chr. Tønsberg i 1848)]][[Bilde: Kongen kommer.jpg|thumb|Kongen kommer (Gamlebyens 1700-talls festival. Uniformene ble benyttet av Smålenske regiment (Bjørn Heidenstrøm)]]Fredrikstad ble grunnlagt i 1567. Da Norge mistet sin sterke festning Båhus ved Kungälv i 1658 og hele Båhuslän, ble Fredrikstad og Fredrikshald viktige grensebyer. I Fredrikstad startet byggingen av festning i 1663 i regjeringstiden til kong Fredrik III (konge 1648-1670), og på slutten av 1600-tallet var byen omgitt av voller. Festningen ble ansett for å være et av Norges betydeligste festningsverk. Byen kan dermed sies å ha vært en festningsby og er den eneste i Norge med intakt festningsanlegg. Alle militære bygninger er nå tatt i bruk for sivile formål, og den gamle festningsbyen er fortsatt et levende bysamfunn. Festningen ble ikke angrepet under Karl XII's to felttog i Norge ([[1716]] og [[1718]]), men ble lett inntatt av svenskene i 1814. Festningen var bygd for å motstå fortidens artilleri og ikke den standarden og rekkevidden som artilleriet til den svenske hærføreren [[Karl Johan]] rådde over. Når så den norske hærledelsen ikke var innstilt på å kjempe, ble svenskene felttog i 1814 en enkel affære. | [[Fil:Fredrikstad, Isegran og Gamlebyen (tegning).jpg|thumb|Gamlebyen i Fredrikstad (kopi av bilde i boken ''Norge fremstillet i tegninger'', utgitt av Chr. Tønsberg i 1848)]][[Bilde: Kongen kommer.jpg|thumb|Kongen kommer (Gamlebyens 1700-talls festival. Uniformene ble benyttet av Smålenske regiment (Bjørn Heidenstrøm)]]Fredrikstad ble grunnlagt i 1567. Da Norge mistet sin sterke festning Båhus ved Kungälv i 1658 og hele Båhuslän, ble Fredrikstad og Fredrikshald viktige grensebyer. I Fredrikstad startet byggingen av festning i 1663 i regjeringstiden til kong Fredrik III (konge 1648-1670), og på slutten av 1600-tallet var byen omgitt av voller. Festningen ble ansett for å være et av Norges betydeligste festningsverk. Byen kan dermed sies å ha vært en festningsby og er den eneste i Norge med intakt festningsanlegg. Alle militære bygninger er nå tatt i bruk for sivile formål, og den gamle festningsbyen er fortsatt et levende bysamfunn. Festningen ble ikke angrepet under Karl XII's to felttog i Norge ([[1716]] og [[1718]]), men ble lett inntatt av svenskene i 1814. Festningen var bygd for å motstå fortidens artilleri og ikke den standarden og rekkevidden som artilleriet til den svenske hærføreren [[Karl Johan]] rådde over. Når så den norske hærledelsen ikke var innstilt på å kjempe, ble svenskene felttog i 1814 en enkel affære. | ||
På grunn av sin bystatus hadde Fredrikstad postkontor. Statistikken over brev sendt fra norske byer og ladesteder fra [[1806]] viser at det i gjennomsnitt ble sendt 42 brev fra postkontoret hver dag, en del mer enn fra postkontoret i Moss. Regnet i antall brev per innbygger i henhold til folketellingen i 1801 kom Fredrikstad på 7. plass med 6,6 brev per innbygger. Det var litt mindre enn i Moss. Ved folketellingen i 1801 hadde byen vel 1 800 innbyggere, som var litt mer enn i Moss. For Fredrikstad foreligger lokal posthistorie, lokalhistoriewiki: [[Posthistorie i Fredrikstad]]. Ifølge denne er det ikke kjent hvor det første postkontoret lå, men ifølge Erling Johansen, [[Lauritz Opstad]] og Martin Dehli (1976) ''Sarpsborg før 1839'' ble den første postmesteren i Fredrikstad tvunget av generalpostmesteren til å flytte til Sannesund og opprette postkontoret der, fordi hovedpostruten skulle gå over dette stedet. Dermed må postgangen mellom Fredrikstad og Sannesund ha vært en form for bipost. Postmesteren døde i 1665, og kanskje ble så postkontoret flyttet til Fredrikstad, men det kan ha vært senere. Den lokale posthistorien for Fredrikstad nevner at først på 1800-tallet er postgårdene kjente. Forstaden på vestsiden av Glomma var da blitt så stor at postkontoret ble flyttet dit, antagelig i 1853. | På grunn av sin bystatus hadde Fredrikstad postkontor. Statistikken over brev sendt fra norske byer og ladesteder fra [[1806]] viser at det i gjennomsnitt ble sendt 42 brev fra postkontoret hver dag, en del mer enn fra postkontoret i Moss. Regnet i antall brev per innbygger i henhold til folketellingen i 1801 kom Fredrikstad på 7. plass med 6,6 brev per innbygger. Det var litt mindre enn i Moss. Ved folketellingen i 1801 hadde byen vel 1 800 innbyggere, som var litt mer enn i Moss. For Fredrikstad foreligger lokal posthistorie, lokalhistoriewiki: [[Posthistorie i Fredrikstad]]. Ifølge denne er det ikke kjent hvor det første postkontoret lå, men ifølge Erling Johansen, [[Lauritz Opstad]] og [[Martin Dehli]] (1976) ''Sarpsborg før 1839'' ble den første postmesteren i Fredrikstad tvunget av generalpostmesteren til å flytte til Sannesund og opprette postkontoret der, fordi hovedpostruten skulle gå over dette stedet. Dermed må postgangen mellom Fredrikstad og Sannesund ha vært en form for bipost. Postmesteren døde i 1665, og kanskje ble så postkontoret flyttet til Fredrikstad, men det kan ha vært senere. Den lokale posthistorien for Fredrikstad nevner at først på 1800-tallet er postgårdene kjente. Forstaden på vestsiden av Glomma var da blitt så stor at postkontoret ble flyttet dit, antagelig i 1853. | ||
Fra midten av 1800-tallet ble driften av sagbruk liberalisert, og med dampsager som grunnlag skjøt økonomisk utvikling fart i Fredrikstad. Senere ble den industrielle basisen ytterligere utvidet. Da så byen vokste utover på [[1800-tallet]] og [[forstaden (Fredrikstad)|forstaden]] til Gamlebyen ble anlagt på vestsiden, ble det stadig større behov for ferger. Det ble etter hvert mange fergeforbindelser langs Glomma og til [[Kråkerøy (Fredrikstad)|Kråkerøy]].<ref>For omtale av Fredrikstad og festningen, se [http://www.nasjonalefestningsverk.no Forsvarsbyggs hjemmesider] og [http://www.ostfold.kulturnett.no Kulturnett Østfold].</ref> | Fra midten av 1800-tallet ble driften av sagbruk liberalisert, og med dampsager som grunnlag skjøt økonomisk utvikling fart i Fredrikstad. Senere ble den industrielle basisen ytterligere utvidet. Da så byen vokste utover på [[1800-tallet]] og [[forstaden (Fredrikstad)|forstaden]] til Gamlebyen ble anlagt på vestsiden, ble det stadig større behov for ferger. Det ble etter hvert mange fergeforbindelser langs Glomma og til [[Kråkerøy (Fredrikstad)|Kråkerøy]].<ref>For omtale av Fredrikstad og festningen, se [http://www.nasjonalefestningsverk.no Forsvarsbyggs hjemmesider] og [http://www.ostfold.kulturnett.no Kulturnett Østfold].</ref> | ||