Skribenter
95 756
redigeringer
Postgangen Christiania-København 1647-1814 (vis kilde)
Sideversjonen fra 3. mai 2017 kl. 11:35
, 3. mai 2017ingen redigeringsforklaring
m (lenkefiks og internlenking) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 123: | Linje 123: | ||
Når den reisende nærmet seg Fredrikshald, kom den ruvende festningen [[Fredriksten]] til syne. Elven Tista deler byen i to, og en bybro forbandt de to bydelene. Den eldste bybroen var den første virkelig lange broen i amtet, men broen ble brent og ødelagt flere ganger under svenskenes hærtog mot Fredrikshald og festningen. Litt lenger ned løper elven ut i Iddefjorden. Kongeveien gikk over bybroen og opp den bratte bakken til festningen. Bakken er kjent som Storkleven, og kongeveien fortsatte gjennom tollporten videre til [[Idd kirke]]. Der tok kjøreveien slutt, og først på 1820-tallet ble det opparbeidet kjørevei over [[Prestebakke]], [[Kornsjø]] og til Sverige. | Når den reisende nærmet seg Fredrikshald, kom den ruvende festningen [[Fredriksten]] til syne. Elven Tista deler byen i to, og en bybro forbandt de to bydelene. Den eldste bybroen var den første virkelig lange broen i amtet, men broen ble brent og ødelagt flere ganger under svenskenes hærtog mot Fredrikshald og festningen. Litt lenger ned løper elven ut i Iddefjorden. Kongeveien gikk over bybroen og opp den bratte bakken til festningen. Bakken er kjent som Storkleven, og kongeveien fortsatte gjennom tollporten videre til [[Idd kirke]]. Der tok kjøreveien slutt, og først på 1820-tallet ble det opparbeidet kjørevei over [[Prestebakke]], [[Kornsjø]] og til Sverige. | ||
[[Bilde:Utsyn fra Berg mot Halden.jpg|thumb|Utsyn mot Fredrikshald og Fredriksten festning sett fra Berg (Kopi av oljemaleri av Ferdinand Gjøs omkring 1830 )]]Fredrikshalds opprinnelse lå i trelasthandel og sagbruk som følge av skogrikt oppland, vassdrag som gjorde fløting mulig og fossefall (Tistedalsfossen). Stedet ble forsvarsstrategisk viktig da områdene syd for Iddefjorden ble avstått til Sverige ved freden i Roskilde i 1658, og Norge mistet den sterke Båhus festning. Etter tappert forsvar mot svenskene i årene 1658-1660 ble byen belønnet med kjøpstadsrettigheter i [[1665]] og fikk navnet Fredrikshald etter kong Fredrik III. Han begynte å bygge en sterk festning, men det tok mange år å gjøre festningen ferdig. Den sto sin prøve i den store nordiske krigen 1709-1720 da svenskene to ganger prøvde å erobre festningen. I 1716 tente byborgerne på byen under forsvaret, og svenskene trakk seg tilbake, men kom sterkt tilbake i 1718. Kongen, Karl XII, ble imidlertid drept av en kule da han stakk hodet opp fra en av skyttergravene de svenske styrkene hadde gravd. Dermed gikk krigen i stå. Under det svenske angrepet på Norge i 1814 prøvde også svenskene å erobre festningen, men lyktes ikke før det ble inngått våpenhvile, og Norge kom i union med Sverige.<ref>Se også http:[http://www.nasjonalefestningsverk.no Forsvarsbyggs hjemmesider] og [http://www.museumsnett.no/hhs Kulturnett].</ref> | [[Bilde:Utsyn fra Berg mot Halden.jpg|thumb|Utsyn mot Fredrikshald og Fredriksten festning sett fra Berg (Kopi av oljemaleri av Ferdinand Gjøs omkring 1830 )]]Fredrikshalds opprinnelse lå i trelasthandel og sagbruk som følge av skogrikt oppland, vassdrag som gjorde fløting mulig og fossefall ([[Tistedalsfossen]]). Stedet ble forsvarsstrategisk viktig da områdene syd for Iddefjorden ble avstått til Sverige ved freden i Roskilde i 1658, og Norge mistet den sterke Båhus festning. Etter tappert forsvar mot svenskene i årene 1658-1660 ble byen belønnet med kjøpstadsrettigheter i [[1665]] og fikk navnet Fredrikshald etter kong Fredrik III. Han begynte å bygge en sterk festning, men det tok mange år å gjøre festningen ferdig. Den sto sin prøve i den store nordiske krigen 1709-1720 da svenskene to ganger prøvde å erobre festningen. I 1716 tente byborgerne på byen under forsvaret, og svenskene trakk seg tilbake, men kom sterkt tilbake i 1718. Kongen, Karl XII, ble imidlertid drept av en kule da han stakk hodet opp fra en av skyttergravene de svenske styrkene hadde gravd. Dermed gikk krigen i stå. Under det svenske angrepet på Norge i 1814 prøvde også svenskene å erobre festningen, men lyktes ikke før det ble inngått våpenhvile, og Norge kom i union med Sverige.<ref>Se også http:[http://www.nasjonalefestningsverk.no Forsvarsbyggs hjemmesider] og [http://www.museumsnett.no/hhs Kulturnett].</ref> | ||
Etter hvert økte byens økonomiske betydning, og på 1800-tallet ble den industrielle basisen sterkt utvidet. Byen ble også en sjøfartsby. På grunn av sin bystatus fikk Fredrikshald postkontor. Frem til 1750-tallet ble utenlandsposten sendt over Krokstrand i Sverige (lasteplass for granittstein ved Iddefjorden). Deretter overtok Svinesund. Postrytteren fra Uddevalla kom til Krokstrand, og postsekken ble så ført i robåt over fjorden til postgården Bakke for videre transport mot Fredrikshald. I henhold til statistikken over brev sendt fra norske byer og ladesteder i 1806 kom Fredrikshald langt ned på listen med 4,7 brev per innbygger, regnet i antall brev per innbygger i henhold til folketellingen i [[1801]]. Det ble i gjennomsnitt sendt 51 brev om dagen fra Halden, noe mer enn fra Fredrikstad og fra Moss. Ved folketellingen i 1801 hadde byen imidlertid vel 3 800 innbyggere, som var mer enn folketallet i Fredrikstad og Moss til sammen. | Etter hvert økte byens økonomiske betydning, og på 1800-tallet ble den industrielle basisen sterkt utvidet. Byen ble også en sjøfartsby. På grunn av sin bystatus fikk Fredrikshald postkontor. Frem til 1750-tallet ble utenlandsposten sendt over Krokstrand i Sverige (lasteplass for granittstein ved Iddefjorden). Deretter overtok Svinesund. Postrytteren fra Uddevalla kom til Krokstrand, og postsekken ble så ført i robåt over fjorden til postgården Bakke for videre transport mot Fredrikshald. I henhold til statistikken over brev sendt fra norske byer og ladesteder i 1806 kom Fredrikshald langt ned på listen med 4,7 brev per innbygger, regnet i antall brev per innbygger i henhold til folketellingen i [[1801]]. Det ble i gjennomsnitt sendt 51 brev om dagen fra Halden, noe mer enn fra Fredrikstad og fra Moss. Ved folketellingen i 1801 hadde byen imidlertid vel 3 800 innbyggere, som var mer enn folketallet i Fredrikstad og Moss til sammen. | ||