Postgangen Christiania-København 1647-1814: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 62: Linje 62:
Fra Christiania kan postrytteren som skulle føre postsekken på første etappen ut fra byen, ha dreid inn i Kongens gate, passert Store vollport og lagt kursen over torget, før han fortsatte ut Storgata og dreide inn i [[Brugata (Oslo)|Brugata]]. Deretter red han over Vaterlands bro som ble oppført i [[1654]], før han fortsatte ut [[Grønlandsleiret]] og Oslo gate, red over Geitabrua (Alnaelva) ved Oslo Hospital og tok fatt på den bratte Ekebergkleiva.
Fra Christiania kan postrytteren som skulle føre postsekken på første etappen ut fra byen, ha dreid inn i Kongens gate, passert Store vollport og lagt kursen over torget, før han fortsatte ut Storgata og dreide inn i [[Brugata (Oslo)|Brugata]]. Deretter red han over Vaterlands bro som ble oppført i [[1654]], før han fortsatte ut [[Grønlandsleiret]] og Oslo gate, red over Geitabrua (Alnaelva) ved Oslo Hospital og tok fatt på den bratte Ekebergkleiva.


[[Bilde:Vaterlands bro.jpg|thumb|Vaterlands bro (kopi av litografi av J. W. Edy, ca. 1800)]]
[[Bilde:Vaterlands bro.jpg|thumb|Vaterlands bro, etter litografi av [[John William Edy]], ca. 1800)]]
Vedlagte kart som ble laget av J. N. Wilse i [[1790]], viser at det i omegnen av Christiania var kommet et ganske finmasket nett av veier utover på [[1700-tallet]] i forhold til forholdene fra [[1600-tallet]]. Kartet viser også veier som ble kalt vinterveier. De ble benyttet når is hadde lagt seg, og snø dekket marka. Det var mer bekvemt og effektivt å transportere varer på vintervei. Kortere var vinterveiene også. Posten benyttet kongevei eller andre hovedveier, fordi posten gikk som stafett mellom gårder året rundt. Vinterveien som er tegnet inn på kartet, førte helt til Sverige og blir gjenneomgått seinere i artikkelen.
Vedlagte kart som ble laget av J. N. Wilse i [[1790]], viser at det i omegnen av Christiania var kommet et ganske finmasket nett av veier utover på [[1700-tallet]] i forhold til forholdene fra [[1600-tallet]]. Kartet viser også veier som ble kalt vinterveier. De ble benyttet når is hadde lagt seg, og snø dekket marka. Det var mer bekvemt og effektivt å transportere varer på vintervei. Kortere var vinterveiene også. Posten benyttet kongevei eller andre hovedveier, fordi posten gikk som stafett mellom gårder året rundt. Vinterveien som er tegnet inn på kartet, førte helt til Sverige og blir gjenneomgått seinere i artikkelen.


Skribenter
95 754

redigeringer