322 339
redigeringer
Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg: Forskjell mellom sideversjoner
Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg (vis kilde)
Sideversjonen fra 7. jan. 2014 kl. 13:01
, 7. jan. 2014lenkeretting
Ingen redigeringsforklaring |
(lenkeretting) |
||
| Linje 183: | Linje 183: | ||
Fra Søndeled fortsatte postveien forbi [[Tvedestrand]], gjennom Holt og Moland til avtaket til Arendal. Derfra fortsatte veien langs kysten, forbi [[Grimstad]] og [[Lillesand]] før den dreiet innover i landet gjennom Tveit og til slutt nedover mot Christiansand. Posten tok som regel korteste rute, som var over Topdalsfjorden. Fra Søndeled benyttet posten sjøveien til Akland. Dersom været ikke tillot postføreren å benytte sjøveien, måtte han gå et stort stykke vei til lands over fjell. Neste etappe til Songe ble beskrevet som meget vanskelig selv for hest med kløv. Bedre ble standarden på veien da den ble kjørevei som Vestlandske hovedvei. Veien og postruten fortsatte forbi Tvedestrand, gjennom Holt og Moland til Sandstø, hvor posten til eller fra Arendal ble håndtert inntil Arendal fikk postkontor i 1706. Veien fortsatte langs kysten, forbi Grimstad og Lillesand. Mellom disse stedene ble veien beskrevet som rik på berg og vanskelig. Hovedveien fikk deretter en trasé innover i landet gjennom Tveit og dreiet til slutt nedover mot Christiansand. Ved denne omveien unngikk man ferge over Topdalsfjorden. Postruten tok imidlertid ikke denne omveien, men fortsatte som oftest over Topdalsfjorden. Overfarten blir beskrevet som vanskelig vinterstid.[[Bilde:Utsyn mot Kristiansand.jpg|thumb|Utsyn mot Kristiansand (Kopi av bilde i boken ''Norge fremstillet i tegninger'', Chr. Tønsbergs forlag, ukjent kunstner)]]<br /> | Fra Søndeled fortsatte postveien forbi [[Tvedestrand]], gjennom Holt og Moland til avtaket til Arendal. Derfra fortsatte veien langs kysten, forbi [[Grimstad]] og [[Lillesand]] før den dreiet innover i landet gjennom Tveit og til slutt nedover mot Christiansand. Posten tok som regel korteste rute, som var over Topdalsfjorden. Fra Søndeled benyttet posten sjøveien til Akland. Dersom været ikke tillot postføreren å benytte sjøveien, måtte han gå et stort stykke vei til lands over fjell. Neste etappe til Songe ble beskrevet som meget vanskelig selv for hest med kløv. Bedre ble standarden på veien da den ble kjørevei som Vestlandske hovedvei. Veien og postruten fortsatte forbi Tvedestrand, gjennom Holt og Moland til Sandstø, hvor posten til eller fra Arendal ble håndtert inntil Arendal fikk postkontor i 1706. Veien fortsatte langs kysten, forbi Grimstad og Lillesand. Mellom disse stedene ble veien beskrevet som rik på berg og vanskelig. Hovedveien fikk deretter en trasé innover i landet gjennom Tveit og dreiet til slutt nedover mot Christiansand. Ved denne omveien unngikk man ferge over Topdalsfjorden. Postruten tok imidlertid ikke denne omveien, men fortsatte som oftest over Topdalsfjorden. Overfarten blir beskrevet som vanskelig vinterstid.[[Bilde:Utsyn mot Kristiansand.jpg|thumb|Utsyn mot Kristiansand (Kopi av bilde i boken ''Norge fremstillet i tegninger'', Chr. Tønsbergs forlag, ukjent kunstner)]]<br /> | ||
De største byene langs kysten var Arendal og Christiansand. Begge byene hadde gode havneforhold og lå nær munning for større vassdrag. Arendal fikk bystatus i 1723. I 1801 hadde Arendal 1 699 innbyggere, sammenlignbart med byene Larvik og Tønsberg i Vestfold og Skien i Telemark. [[Nidelva]] som munner ut i havet nær Arendal, hadde fossefall som ga grunnlag for sagbruk fra tømmer fløtet i elva. Dessuten fantes det jernmalmleier, slik at gruvedrift og jernverk ble viktig næringsvirksomhet sammen med trelasteksport og skipsfart. I Christiansand bodde det 4 816 i 1801, se bilde. Folkemengden var sammenlignbar med Drammens. Christiansand hadde et litt annet grunnlag for sin utvikling enn Arendal. Beliggenheten ga et godt grunnlag for utvikling av skipsbyggeri og skipsfart. På Flekkerøy ble det i 1555 bygd befestninger med fort. I 1641 grunnla kong Christian IV formelt byen Christiansand og tegnet byplanen etter tidens krav til harmoni, symmetri og likevekt. Byen fikk snorrette gater i kvadrater på 1000x1000m (barokktiden). I 1666 ble byen garnisonsby. I 1682 ble bispesetet og stiftadministrasjonen flyttet fra Stavanger til Christiansand.<br /> | De største byene langs kysten var Arendal og Christiansand. Begge byene hadde gode havneforhold og lå nær munning for større vassdrag. Arendal fikk bystatus i 1723. I 1801 hadde Arendal 1 699 innbyggere, sammenlignbart med byene Larvik og Tønsberg i Vestfold og Skien i Telemark. [[Nidelva (Aust-Agder)|Nidelva]] som munner ut i havet nær Arendal, hadde fossefall som ga grunnlag for sagbruk fra tømmer fløtet i elva. Dessuten fantes det jernmalmleier, slik at gruvedrift og jernverk ble viktig næringsvirksomhet sammen med trelasteksport og skipsfart. I Christiansand bodde det 4 816 i 1801, se bilde. Folkemengden var sammenlignbar med Drammens. Christiansand hadde et litt annet grunnlag for sin utvikling enn Arendal. Beliggenheten ga et godt grunnlag for utvikling av skipsbyggeri og skipsfart. På Flekkerøy ble det i 1555 bygd befestninger med fort. I 1641 grunnla kong Christian IV formelt byen Christiansand og tegnet byplanen etter tidens krav til harmoni, symmetri og likevekt. Byen fikk snorrette gater i kvadrater på 1000x1000m (barokktiden). I 1666 ble byen garnisonsby. I 1682 ble bispesetet og stiftadministrasjonen flyttet fra Stavanger til Christiansand.<br /> | ||
Kongemakten benyttet de maktmidlene den hadde til rådighet for å få borgerne i konkurrerende byer til enten å flytte til Christiansand eller underkaste seg privilegier som borgerne av Christiansand hadde. Kongemakten var imidlertid ikke sterk nok til å kunne håndheve maktmidlene, og folk både i Arendal og i Stavanger fortsatte å drive med de sysler de hadde holdt på med fra tidligere.<br /> | Kongemakten benyttet de maktmidlene den hadde til rådighet for å få borgerne i konkurrerende byer til enten å flytte til Christiansand eller underkaste seg privilegier som borgerne av Christiansand hadde. Kongemakten var imidlertid ikke sterk nok til å kunne håndheve maktmidlene, og folk både i Arendal og i Stavanger fortsatte å drive med de sysler de hadde holdt på med fra tidligere.<br /> | ||