322 982
redigeringer
Postgangen Stavanger-Trondheim (Kystpostruten) (vis kilde)
Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 09:28
, 13 marsingen redigeringsforklaring
(kategorijustering) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Effektiviteten i postfremføringen avhang av tilstanden til transportnettet (samferdselen), og det er en viktig oppgave for prosjektgruppen som kaller seg samkultgruppen etter forkortelsen '''Samkult''' (akronymet), å følge utviklingen i alle grenene av samferdsel. Akronymet samkult står for ''sam''ferdsel, ''kul''tur og ''t''eknologi og viser i fortettet form prosjektgruppens fokus samtidig som arbeidet er knyttet opp mot postvesenets utvikling. Første delen av prosjektet dekker årene fra [[1647]] til [[1814]]. | Effektiviteten i postfremføringen avhang av tilstanden til transportnettet (samferdselen), og det er en viktig oppgave for prosjektgruppen som kaller seg samkultgruppen etter forkortelsen '''Samkult''' (akronymet), å følge utviklingen i alle grenene av samferdsel. Akronymet samkult står for ''sam''ferdsel, ''kul''tur og ''t''eknologi og viser i fortettet form prosjektgruppens fokus samtidig som arbeidet er knyttet opp mot postvesenets utvikling. Første delen av prosjektet dekker årene fra [[1647]] til [[1814]]. | ||
<onlyinclude>Lenge var samferdselen for dårlig til | <onlyinclude>Lenge var samferdselen for dårlig til at postvesenet kunne benytte hest og vogn. Derfor var det vanlig at postføreren var ridende eller som på Vestlandet måtte benytte båt. Om vinteren ble slede eller i nord pulk benyttet. Flere steder som i Kystpostruten var fremkommeligheten så dårlig at postføreren måtte ta beina fatt og om vinteren benytte ski eller truger. Bildet viser vanlige fremføringsmåter for posten i forskjellige deler av landet omkring 1800. </onlyinclude> | ||
I alt har samkultgruppen skrevet syv artikler om perioden 1647-1814. Gruppen kan henvise til den første artikkelen [[Postgangen 1647-1814 i Norge|samkult1]] for innføring i artiklene. Artikkel 1 behandler forutsetningene for etableringen av Postverket i 1647, konsekvenser av etableringen og instistusjonelle og organisatoriske forhold i unionen, i samferdselen og i postvesenet. Dessuten behandles teknologiske problemstillinger, veiredskap, veihold, veilovgivning, hyppig brukte enheter for mynt, mål og vekt i samferdsel og ferdsel i unionstiden. De øvrige seks artiklene behandler postrutene. | I alt har samkultgruppen skrevet syv artikler om perioden 1647-1814. Gruppen kan henvise til den første artikkelen [[Postgangen 1647-1814 i Norge|samkult1]] for innføring i artiklene. Artikkel 1 behandler forutsetningene for etableringen av Postverket i 1647, konsekvenser av etableringen og instistusjonelle og organisatoriske forhold i unionen, i samferdselen og i postvesenet. Dessuten behandles teknologiske problemstillinger, veiredskap, veihold, veilovgivning, hyppig brukte enheter for mynt, mål og vekt i samferdsel og ferdsel i unionstiden. De øvrige seks artiklene behandler postrutene. | ||
| Linje 212: | Linje 212: | ||
Etter Kvanne gikk postveien til Skei gjennom Surnadalen. Veien tok seg frem i slakt og fint terreng langs Surna, men ved Røv hvor det var gjesgiveri måtte den veifarende ta ferge over Surna og derfra reise på nordsiden inn i Rindal. Fra Rindal kom postveien inn i Meldal ved Garberg, det høyeste punktet på postveien mellom Molde og Trondhjem. Etter Garberg fortsatte veien nordover langs Orkla til Årlivoll i Orkdal hvor det var ferge til Svorkmo. Da fergeleiet ble ødelagt av en flom i 1807, ble postveien lagt om og passerte Orkla lengre syd ved Meldal (ferge) før postveien fortsatte nordover til Svorkmo. I 1813 ble det bygd bro over Orkla ved Meldal.<br /> | Etter Kvanne gikk postveien til Skei gjennom Surnadalen. Veien tok seg frem i slakt og fint terreng langs Surna, men ved Røv hvor det var gjesgiveri måtte den veifarende ta ferge over Surna og derfra reise på nordsiden inn i Rindal. Fra Rindal kom postveien inn i Meldal ved Garberg, det høyeste punktet på postveien mellom Molde og Trondhjem. Etter Garberg fortsatte veien nordover langs Orkla til Årlivoll i Orkdal hvor det var ferge til Svorkmo. Da fergeleiet ble ødelagt av en flom i 1807, ble postveien lagt om og passerte Orkla lengre syd ved Meldal (ferge) før postveien fortsatte nordover til Svorkmo. I 1813 ble det bygd bro over Orkla ved Meldal.<br /> | ||
Etter Fannrem hvor det var gjestgiveri, gikk postveien opp de bratte Sundlibakkene, over til Buvika i Skaun og frem til Sundet fergested, hvor den reisende krysset Gaula med ferge. Derfra var det bare et kort veistykke før postveien møtte kongeveien mellom Christiania og Trondhjem ved Kastberga. Derfra gikk veien over Byåsen og inn i Trondhjem over Ilevollen. Trondhjem hadde på den tiden et godt beskyttet beliggenhet mellom Nidelven på den ene siden og kysten på den andre. Landtungen var befestet ved Ilevollen, og den reisende som skulle til Trondhjem passerte derfor gjennom en befestet vollport. Innenfor fortsatte veien som Kongens gate. For en mer detaljert gjennomgang av Trondhjem viser vi til [[Postgangen Christiania-Trondhjem]]. [[Bilde:Innfarten til Trondheim.jpg|thumb|Innfarten til Trondheim over Ilevollen (Kopi av kart fra reisebeskrivelsen fra turen til kong Christian VI i 1733. Kartet er tegnet av ukjent deltager i kongens følge)]]<br /> | Etter [[Fannrem]] hvor det var gjestgiveri, gikk postveien opp de bratte Sundlibakkene, over til Buvika i Skaun og frem til Sundet fergested, hvor den reisende krysset Gaula med ferge. Derfra var det bare et kort veistykke før postveien møtte kongeveien mellom Christiania og Trondhjem ved Kastberga. Derfra gikk veien over Byåsen og inn i Trondhjem over Ilevollen. Trondhjem hadde på den tiden et godt beskyttet beliggenhet mellom Nidelven på den ene siden og kysten på den andre. Landtungen var befestet ved Ilevollen, og den reisende som skulle til Trondhjem passerte derfor gjennom en befestet vollport. Innenfor fortsatte veien som Kongens gate. For en mer detaljert gjennomgang av Trondhjem viser vi til [[Postgangen Christiania-Trondhjem]]. [[Bilde:Innfarten til Trondheim.jpg|thumb|Innfarten til Trondheim over Ilevollen (Kopi av kart fra reisebeskrivelsen fra turen til kong Christian VI i 1733. Kartet er tegnet av ukjent deltager i kongens følge)]]<br /> | ||
Kartet over Norges hovedveier i 1830 viser god overensstemmelse med beskrivelsen vi har gitt ovenfor.<br /> | Kartet over Norges hovedveier i 1830 viser god overensstemmelse med beskrivelsen vi har gitt ovenfor.<br /> | ||
| Linje 248: | Linje 248: | ||
== Se også == | == Se også == | ||
* [[Båttyper]][[Bilde:Gjestgiverstedet Fannrem.jpg|thumb|Gjestgivergården Fannrem (Fotografi av Orkdal historielag av et bilde av J.F.L. Dreier fra 1827)]] | * [[Båttyper]][[Bilde:Gjestgiverstedet Fannrem.jpg|thumb|Gjestgivergården [[Fannrem]] (Fotografi av Orkdal historielag av et bilde av [[Johan F. L. Dreier|J.F.L. Dreier]] fra 1827)]] | ||
* [[Karjol]] | * [[Karjol]] | ||
* [[Postgangen Christiania-København 1647-1814]] | * [[Postgangen Christiania-København 1647-1814]] | ||
| Linje 265: | Linje 265: | ||
{{Kulturminneløypa}} | {{Kulturminneløypa}} | ||
{{Samkult}} | {{Samkult}} | ||
{{F2}} | {{F2}}{{bm}} | ||