1 569
redigeringer
Postgangen Trondheim-Vardøhus (Nord-Norgeruten) (vis kilde)
Sideversjonen fra 15. mar. 2012 kl. 15:48
, 15. mar. 2012ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
Trøndelag var interessant for Sverige blant annet fordi det er kort vei til åpent hav. Østersjøen frøs igjen om vinteren og isolerte dermed Sverige. Innenfor Trøndelag lå de norske områdene Jemtland og Herjedalen som gikk tapt til Sverige da kong Christian IV førte krig med Sverige på 1640-tallet. | Trøndelag var interessant for Sverige blant annet fordi det er kort vei til åpent hav. Østersjøen frøs igjen om vinteren og isolerte dermed Sverige. Innenfor Trøndelag lå de norske områdene Jemtland og Herjedalen som gikk tapt til Sverige da kong Christian IV førte krig med Sverige på 1640-tallet. | ||
Ved freden i Brömsebro i 1645 måtte kong Christian IV avstå Jemtland og Herjedalen til Sverige. Sønnen kong Frederik III (regjeringstid 1648-1670) ønsket revansj og gikk i 1657 til krig mot Sverige. Den gikk dårlig for unionen, og ved freden i Roskilde i 1658 gikk Trondheim tapt. Samme året ønsket den svenske kongen flere erobringer og gikk til krig. Da gikk det bedre for unionen, spesielt for nordmennene og Trondheim ble gjenerobret.Ved fredstraktaten i København 1660 fikk unionen Trondheim tilbake, Jemtland og Herjedalen var derimot tapt for alltid. Det er ikke overraskende at Trøndelag ble et sterkt forsvarsmessig område i unionen. [[Bilde:Kavlbru i Sparbu.jpg|thumb|Kavlbru i Sparbu (Foto: O. Farbregd i boken ''Om veger, bruer og folk i Nord-Trøndelag''av Mads Almaas, 1999)]] | Ved freden i Brömsebro i 1645 måtte kong Christian IV avstå Jemtland og Herjedalen til Sverige. Sønnen kong Frederik III (regjeringstid 1648-1670) ønsket revansj og gikk i 1657 til krig mot Sverige. Den gikk dårlig for unionen, og ved freden i Roskilde i 1658 gikk Trondheim tapt. Samme året ønsket den svenske kongen flere erobringer og gikk til krig. Da gikk det bedre for unionen, spesielt for nordmennene og Trondheim ble gjenerobret.Ved fredstraktaten i København 1660 fikk unionen Trondheim tilbake, Jemtland og Herjedalen var derimot tapt for alltid. Det er ikke overraskende at Trøndelag ble et sterkt forsvarsmessig område i unionen. [[Bilde:Kavlbru i Sparbu.jpg|thumb|Kavlbru i Sparbu (Foto: O. Farbregd i boken ''Om veger, bruer og folk i Nord-Trøndelag'' av Mads Almaas, 1999)]] | ||
Sterkt forsvar i Trøndelag ga uttelling under den store nordiske krigen. Ned Verdalen kom den svenske generalen Armfelt i spissen for 10 000 mann høsten 1718 for å erobre landsdelen, mens kongen, Karl X gikk til angrep i Syd-Norge. Et planlagt angrep på Trondheim og Christiansten festning ble oppgitt på grunn av mangel på tungt artilleri. Da kongen falt ved Fredriksten festning mot slutten av 1718, returnerte Armfelt til Sverige gjennom Tydalen og 3000 mann omkom i snøstorm. | Sterkt forsvar i Trøndelag ga uttelling under den store nordiske krigen. Ned Verdalen kom den svenske generalen Armfelt i spissen for 10 000 mann høsten 1718 for å erobre landsdelen, mens kongen, Karl X gikk til angrep i Syd-Norge. Et planlagt angrep på Trondheim og Christiansten festning ble oppgitt på grunn av mangel på tungt artilleri. Da kongen falt ved Fredriksten festning mot slutten av 1718, returnerte Armfelt til Sverige gjennom Tydalen og 3000 mann omkom i snøstorm. | ||