1 569
redigeringer
Postgangen Trondheim-Vardøhus (Nord-Norgeruten) (vis kilde)
Sideversjonen fra 15. mar. 2012 kl. 17:06
, 15. mar. 2012ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
I 1768 ble N. F. Krogh tilsatt som generalveimester i Det Nordenfjeldske Norge og Trøndelag ble et stort innsatsområde for ham. Før han gikk av i 1800 rakk han å få laget kjørevei til Steinkjer fra Trondheim. Den tyske geologen Leopold von Buch reiste denne veien i 1807 og skrev beretning om turen som førte ham helt til Vardøhus amt. Veien må ha vært god for sin tid, for på reisen gjennom Trøndelag til Steinkjer benyttet han til og med 4-hjulet vogn. I Steinkjer fikk han vognen returnert til Trondheim. Han benyttet båt gjennom Beitstadsundet til Hjellebotn og slede over Namdalseid til Årgård. Derfra seilte Buch nordover. | I 1768 ble N. F. Krogh tilsatt som generalveimester i Det Nordenfjeldske Norge og Trøndelag ble et stort innsatsområde for ham. Før han gikk av i 1800 rakk han å få laget kjørevei til Steinkjer fra Trondheim. Den tyske geologen Leopold von Buch reiste denne veien i 1807 og skrev beretning om turen som førte ham helt til Vardøhus amt. Veien må ha vært god for sin tid, for på reisen gjennom Trøndelag til Steinkjer benyttet han til og med 4-hjulet vogn. I Steinkjer fikk han vognen returnert til Trondheim. Han benyttet båt gjennom Beitstadsundet til Hjellebotn og slede over Namdalseid til Årgård. Derfra seilte Buch nordover. | ||
Fra gammelt av var det blitt anlagt rideveier der det var grunnlag for det. Bøndene var pålagt både å anlegge og å vedlikeholde disse veiene. Ved myrholdige strøk hadde bøndene lært seg å legge tømmerstokker eller tilhogd tømmer på bestemte måter over disse myrene. Kavlbroer ble de kalt, og det er funnet rester av slike kavlbroer i Trøndelag, slik bildet viser. Utover mot slutten av 1700-tallet ble rideveier utbedret til kjøreveier. Dette var innsatsen til generalveimester N. F. Krogh. Der det var mulig ble det anlagt steinbroer over elver, og i bratt lende ble det bygd opp høye murer for å hindre at vei raste ut. Bildet viser en slik mur nord for Verdal. Da general Armfelt kom marsjerende ned Verdalen måtte han anlegge kavlbroer for å få soldater og hester frem. Det sinket naturligvis fremrykkingen. [[Bilde:Steinmur i veien ved Røra (omkring 1800).jpg|thumb|bildetekst (fotograf)]] | Fra gammelt av var det blitt anlagt rideveier der det var grunnlag for det. Bøndene var pålagt både å anlegge og å vedlikeholde disse veiene. Ved myrholdige strøk hadde bøndene lært seg å legge tømmerstokker eller tilhogd tømmer på bestemte måter over disse myrene. Kavlbroer ble de kalt, og det er funnet rester av slike kavlbroer i Trøndelag, slik bildet viser. Utover mot slutten av 1700-tallet ble rideveier utbedret til kjøreveier. Dette var innsatsen til generalveimester N. F. Krogh. Der det var mulig ble det anlagt steinbroer over elver, og i bratt lende ble det bygd opp høye murer for å hindre at vei raste ut. Bildet viser en slik mur nord for Verdal. Da general Armfelt kom marsjerende ned Verdalen måtte han anlegge kavlbroer for å få soldater og hester frem. Det sinket naturligvis fremrykkingen. [[Bilde:Steinmur i veien ved Røra ( fra omkring 1800).jpg|thumb|bildetekst (fotograf)]] | ||
Postruten passerer flere kjente historiske steder. Langt syd, i Stjørdal, finnes et hovedverk fra barokken, nemlig kirkestolen fra 1685 i Værnes kirke laget for general Chr v Schultz. Kirken er en langkirke i romansk stil fra 1100, bygget i stein og med plass til 400. Kirken er den eldste bevarte steinbygningen i landet. | Postruten passerer flere kjente historiske steder. Langt syd, i Stjørdal, finnes et hovedverk fra barokken, nemlig kirkestolen fra 1685 i Værnes kirke laget for general Chr v Schultz. Kirken er en langkirke i romansk stil fra 1100, bygget i stein og med plass til 400. Kirken er den eldste bevarte steinbygningen i landet. | ||