Postgangen Trondheim-Vardøhus (Nord-Norgeruten): Forskjell mellom sideversjoner

  ''

== Hovedopplysninger om ruten ==

I 1647 ble Postverket opprettet med fire postruter sydpå. I 1663 ble det så tatt initiativ til postgang på Nordlandenes amt (Nordland og Troms fylker) uten at det ser ut til å ha blitt regelmessig drift. To år senere ga stattholder Gyldenløve ordre til stiftamtmannen i Trondheim å få i gang regelmessig postgang. Det ene av de to frimerkene som Postverket utga i anledning 300 års jubileet i 1963, viser postførsel på elv og ble nok ikke benyttet før postgangen så smått begynte på 1690-tallet i Vardøhus amt. Det andre frimerket viser trolig postførsel i bipostrute eller i beskyttet led. For innsikt i den regionale inndelingen i landet kan det henvises til artikkel 1. [[Bilde:Postgang på Nord-Norge 300 år.jpg|thumb|Frimerker til minne om at postgangen på Norde-Norge var 300 år gammel i 1963 (Postverket)]].

Kildene gir ulike opplysninger om antall postgårder i postruten gjennom Trøndelag og Nordlandenes amt. Samkultgruppen har valgt ut de kildene som synes å gi et rimelig bilde. Ifølge Erling Svanberg (1990) ''Langs vei og lei i Nordland. Samferdsel i Nordland gjennom 3000 år'', kom det i alt 55 postgårder gjennom hovedruten i Nordland inntil 1720. Ut fra boken som de nordiske postmuseene utga i 2004 ''En reise på Nordens eldste postveier'', kan det ha vært 26 postgårder i Trøndelag og 11 i Troms. Det gir i alt 92 postgårder frem til Vardøhus amt (Alteidet). Boken som de nordiske postmuseene utga, har vist seg spesielt nyttig for hele postruten. I boken oppgis alle postgårdene med navn og deres lokalisering slik situasjonen var på 1690-tallet og helt frem til Vardøhus festning. Schou oppgir om lag 90 frem til Vardøhus amt, og disse kildene synes derfor ganske samstemte. Noen steder arbeidet riktignok flere postgårder sammen om en  etappe når forholdene var spesielt vanskelige, men vi har likevel tolket tallet tilnærmet som postetapper. Siden avstanden mellom Trondheim og Tromsø var 1100-1200 km, ble gjennomsnittlig avstand for hver postetappe omtrent 12,5 km. I de øvrige nasjonale postrutene var gjennomsnittlig avstand omtrent 1 landmil (11,3 km).

I 1694 ble postgangen forlenget til Vardøhus festning, en strekning på omtrent 800 km. Til denne strekningen valgte myndighetene ut 22 postbønder ifølge ''Alltid underveis. Postverkets historie gjennom 350 år bind 1'', Finn Erhard Johannessen (1997). Det gir en gjennomsnittlig transportavstand mellom gårdene på 36 km. Selv om det var langt mellom bosettingene i fylket, virker antall postgårder noe lavt. Ifølge boken som de nordiske postmuseene utgav, var tallet enda lavere ved etableringen på 1690-tallet. Av Svanberg (1990) fremgår det imidlertid at det ikke ble noe av ordningen før i 1723, og Schou (1947) gir uttrykk for at ingen visste når posten skulle gå eller komme, men en form for postgang var jo også dette.