1 569
redigeringer
Postgangen Trondheim-Vardøhus (Nord-Norgeruten) (vis kilde)
Sideversjonen fra 1. apr. 2013 kl. 09:21
, 1. apr. 2013ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Handelsmenn i Bergen og i Trondhjem hadde sterke økonomiske interesser i Nord-Norge og trengte informasjon om fiskeriene. Hensynet til handel og næringsliv kom til å veie stadig tyngre mot slutten av 1700-tallet da handel og næringsvirksomhet ble liberalisert. I 1789 mistet borgerne i Bergen og i Trondhjem sine privilegier (enerett) på handelen med Nord-Norge. Under protester fra disse byene ble det etablert 3 kjøpsteder (byer i moderne terminologi) i Nord-Norge: [[Vardø]] og [[Hammerfest]] i 1789 og [[Tromsø]] i 1794, og alle hadde naturligvis behov for kontakt med omverden. Postforsendelse hadde før Postverket fikk etablert postgang på Nord-Norge, måttet foregå som tilfeldig transport med jekter på vei sydover til for eksempel Bergen eller på vei nordover fra Bergen (leilighetstransport). | Handelsmenn i Bergen og i Trondhjem hadde sterke økonomiske interesser i Nord-Norge og trengte informasjon om fiskeriene. Hensynet til handel og næringsliv kom til å veie stadig tyngre mot slutten av 1700-tallet da handel og næringsvirksomhet ble liberalisert. I 1789 mistet borgerne i Bergen og i Trondhjem sine privilegier (enerett) på handelen med Nord-Norge. Under protester fra disse byene ble det etablert 3 kjøpsteder (byer i moderne terminologi) i Nord-Norge: [[Vardø]] og [[Hammerfest]] i 1789 og [[Tromsø]] i 1794, og alle hadde naturligvis behov for kontakt med omverden. Postforsendelse hadde før Postverket fikk etablert postgang på Nord-Norge, måttet foregå som tilfeldig transport med jekter på vei sydover til for eksempel Bergen eller på vei nordover fra Bergen (leilighetstransport). | ||
Det var Ulrik Frederik Gyldenløve, stattholder i Norge 1664-1699 og uekte sønn av kong Frederik III (regjeringstid 1648-1670) som fikk opprettet postgangen på Nord-Norge på 1660-tallet. Samkultgruppen har fulgt postgangen helt til unionen mellom Danmark og Norge ble oppløst i 1814. Ordet samkult er et akronym (forkortelse) for ''sam''ferdsel ''kul''tur og ''t''eknologi. Det er gruppens overbevisning at samferdsel, kultur og teknologi henger intimmt sammmen, og det er dette samspillet som står sentralt i gruppens arbeid. Grunnleggende informasjon av betydning om postvesenet er samlet i artikkelen [[Postgangen 1647-1814 i Norge|samkult1]] | Det var Ulrik Frederik Gyldenløve, stattholder i Norge 1664-1699 og uekte sønn av kong Frederik III (regjeringstid 1648-1670) som fikk opprettet postgangen på Nord-Norge på 1660-tallet. Samkultgruppen har fulgt postgangen helt til unionen mellom Danmark og Norge ble oppløst i 1814. Ordet samkult er et akronym (forkortelse) for ''sam''ferdsel ''kul''tur og ''t''eknologi. Det er gruppens overbevisning at samferdsel, kultur og teknologi henger intimmt sammmen, og det er dette samspillet som står sentralt i gruppens arbeid. Grunnleggende informasjon av betydning om postvesenet er samlet i den oversiktlige artikkelen [[Postgangen 1647-1814 i Norge|samkult1]]. I seks artikler er fem nasjonale og en internasjonal postrute presentert. Nord-Norgeruten er en av de nasjonale hovedrutene, se også lenker. | ||
== Hovedopplysninger om ruten == | == Hovedopplysninger om ruten == | ||