Veiledere, Administratorer
173 791
redigeringer
Postruta mellom Alta og Karasjok (vis kilde)
Sideversjonen fra 27. jun. 2023 kl. 06:57
, 27. jun. 2023formatering, kilde?
m (Under konstruksjon) |
(formatering, kilde?) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Trenger kilder}} | |||
'''[[Postruta mellom Karasjok og Alta]]''' har vært brukt til ulike formål i mange tusen år. De mange kulturminner langs ruta forteller om tidlige tilstedeværelser av mennesker, og at vandringene i området har vært en del av ulike praksiser og liv på vidda gjennom mange generasjoner. Denne ruta er i grunnen ikke en lineær rute, men en del av et postrutenett som har variert med type transport, vær, flom og forflytning av mennesker. Det er imidlertid i nyere tid at ruta har fått navnet Postruta. Den er nå en av de [[historiske vandrerute]]ne. | |||
Kong Christian IV (1577-1648) av Danmark var opptatt av å forbedre utnyttelsen av ressursene i den danske kolonien Norge. Han organiserte derfor statsapparatet slik at det kunne fremme regional stabilitet, kulturell utveksling og dannelse. Posten ble etablert i 1647 som en viktig del av kommunikasjonen mellom København og embetsverket på Vardøhus, men Nord-Norgeruten fra Trondheim ble først opprettet i 1663. Posten gikk i begynnelsen to ganger i året. Den kom sjøveien til Alta, og ble fraktet derfra til fots, med rein eller hest, og med båt over vann og på elv videre til Vardø. | Kong [[Christian IV]] (1577-1648) av Danmark og Norge var opptatt av å forbedre utnyttelsen av ressursene i den danske kolonien Norge. Han organiserte derfor statsapparatet slik at det kunne fremme regional stabilitet, kulturell utveksling og dannelse. [[Postvesen|Posten]] ble etablert i 1647 som en viktig del av kommunikasjonen mellom [[København]] og embetsverket på [[Vardøhus festning|Vardøhus]], men Nord-Norgeruten fra Trondheim ble først opprettet i 1663. Posten gikk i begynnelsen to ganger i året. Den kom sjøveien til Alta, og ble fraktet derfra til fots, med rein eller hest, og med båt over vann og på elv videre til Vardø. | ||
Amtmann Friese mente etter hvert at det var rom for forbedringer av transporten. I 1721 fikk kongen overlevert et forslag til utredning av en offisiell rute for posten fra Trondheim til Vardø til lands. Han bygget sin argumentasjon på bakgrunn av lærer og misjonær Isaach Olsen sine uttalelser om at siden landet var rundt (referert til kystlinjen) så måtte det være kortere å legge ruta til lands enn langs kysten. I tillegg argumenterte han med et behov for kulturell utveksling og dannelse. | Amtmann Friese mente etter hvert at det var rom for forbedringer av transporten. I 1721 fikk kongen overlevert et forslag til utredning av en offisiell rute for posten fra Trondheim til Vardø til lands. Han bygget sin argumentasjon på bakgrunn av lærer og misjonær Isaach Olsen sine uttalelser om at siden landet var rundt (referert til kystlinjen) så måtte det være kortere å legge ruta til lands enn langs kysten. I tillegg argumenterte han med et behov for kulturell utveksling og dannelse. | ||
| Linje 12: | Linje 13: | ||
Landposttjenesten ble etablert i 1885, og i år 1900 var det 450 landpostruter i Norge. På det tidspunktet bodde to tredeler av befolkningen i distriktene, og postdekningen var dårlig utbygd i disse strøkene. Folk måtte enten hente posten ved poståpneriene eller håpe på at posten kom ut med beleilige forbipasserende. Det var denne situasjonen som landpostbudene skulle avhjelpe. Det var stor politisk vilje til å bedre posttilbudet i distriktene, og antall postbud økte derfor raskt fra om lag 1000 i 1910 til rundt 2000 i 1920. Det utgjorde da nesten 20 prosent av alle ansatte i Postverket, og antallet landpostbud var ennå det samme i 2002. | Landposttjenesten ble etablert i 1885, og i år 1900 var det 450 landpostruter i Norge. På det tidspunktet bodde to tredeler av befolkningen i distriktene, og postdekningen var dårlig utbygd i disse strøkene. Folk måtte enten hente posten ved poståpneriene eller håpe på at posten kom ut med beleilige forbipasserende. Det var denne situasjonen som landpostbudene skulle avhjelpe. Det var stor politisk vilje til å bedre posttilbudet i distriktene, og antall postbud økte derfor raskt fra om lag 1000 i 1910 til rundt 2000 i 1920. Det utgjorde da nesten 20 prosent av alle ansatte i Postverket, og antallet landpostbud var ennå det samme i 2002. | ||
En av de siste kjente postombærere i området var Mathis Mathisen Buljo, kjent som Post-Mathis. Han drev tradisjonell virksomhet på Finnmarksvidda, som postfører, kjentmann og verdde frem til slutten av 70-tallet. Han var en god representant for yrket, som i dag fremdeles finnes, men i en noe annen form. Vi håper at en konsekvens av etableringen av den Historiske vandreruta Postruta mellom Alta og Karasjok er å løfte frem alle de postombærerne, både tidligere og nåværende, som gjennom 375 år (2022) har jobbet for å opprettholde en så viktig og sentral samfunnsstruktur som Posten. I tillegg håper vi å bevisstgjøre leserne at lokalhistorie skapes av mangfoldige perspektiver og at ved å se å gjennom mange historiske lag kan steder få nye stemmer. Den Historiske vandreruta Postruta mellom Karasjok og Alta, har ført til god kommunikasjon mellom slike steder i mange tusen år. | En av de siste kjente postombærere i området var Mathis Mathisen Buljo, kjent som Post-Mathis. Han drev tradisjonell virksomhet på [[Finnmarksvidda]], som postfører, kjentmann og verdde frem til slutten av 70-tallet. Han var en god representant for yrket, som i dag fremdeles finnes, men i en noe annen form. Vi håper at en konsekvens av etableringen av den Historiske vandreruta Postruta mellom Alta og Karasjok er å løfte frem alle de postombærerne, både tidligere og nåværende, som gjennom 375 år (2022) har jobbet for å opprettholde en så viktig og sentral samfunnsstruktur som Posten. I tillegg håper vi å bevisstgjøre leserne at lokalhistorie skapes av mangfoldige perspektiver og at ved å se å gjennom mange historiske lag kan steder få nye stemmer. Den Historiske vandreruta Postruta mellom Karasjok og Alta, har ført til god kommunikasjon mellom slike steder i mange tusen år. | ||
[[Kategori:Historiske vandreruter]] | |||
[[Kategori:Alta kommune]] | |||
[[Kategori:Karasjok kommune]] | |||
[[Kategori:Postvesen]] | |||
{{bm}} | |||