lokalhistoriewiki.no

Postruta mellom Alta og Karasjok: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Postruta mellom Alta og Karasjok (vis kilde)

Sideversjonen fra 11. aug. 2023 kl. 11:30

1 219 byte lagt til ,  11. aug. 2023
Formatert med avsnitt, lagt til rutebeskrivelse
(lenkefiks)
(Formatert med avsnitt, lagt til rutebeskrivelse)
Linje 1: Linje 1:
{{Trenger kilder}}
{{Trenger kilder}}
'''[[Postruta mellom Alta og Karasjok]]''' har vært brukt til ulike formål i mange tusen år. De mange kulturminner langs ruta forteller om tidlige tilstedeværelser av mennesker, og at vandringene i området har vært en del av ulike praksiser og liv på vidda gjennom mange generasjoner. Denne ruta er i grunnen ikke en lineær rute, men en del av et postrutenett som har variert med type transport, vær, flom og forflytning av mennesker. Det er imidlertid i nyere tid at ruta har fått navnet Postruta. Den er nå en av de [[Historiske vandreruter|historiske vandrerutene]].
[[Fil:Postruta befaring foto LBN (42).JPG|alt=Bilde av bred sti i høstlyng på vidda|høyre|600x600pk|Postruta i nærheten av Ravnastua]]
'''[[Postruta mellom Alta og Karasjok]]''' er en [[Historiske vandreruter|historisk vandrerute]] og merket fottur over [[Finnmarksvidda|Finnmarksvidda,]] og er en del av et stinett over vidda som har vært brukt til ulike formål i mange tusen år. De mange kulturminnene langs ruta forteller om tidlig menneskelig tilstedeværelse, og at vandringene i området har vært en del av ulike praksiser og liv på vidda gjennom mange generasjoner.  


Kong [[Christian IV]] (1577-1648) av Danmark og Norge var opptatt av å forbedre utnyttelsen av ressursene i den danske kolonien Norge. Han organiserte derfor statsapparatet slik at det kunne fremme regional stabilitet, kulturell utveksling og dannelse. [[Postvesen|Posten]] ble etablert i 1647 som en viktig del av kommunikasjonen mellom [[København]] og embetsverket på [[Vardøhus festning|Vardøhus]], men Nord-Norgeruten fra Trondheim ble først opprettet i 1663. Posten gikk i begynnelsen to ganger i året. Den kom sjøveien til Alta, og ble fraktet derfra til fots, med rein eller hest, og med båt over vann og på elv videre til Vardø.
Den opprinnelige postruta over vidda var ikke én lineær rute, men en del av et postrutenett som har variert med type transport, vær, flom og forflytning av mennesker. [[Alta turlag]] har sammen med stipendiater fra [[UiT Norges arktiske universitet|UiT]] valgt ut en rute fra dette stinettet, merket og skiltet ruta som [[Den Norske Turistforening|DNT]]-rute og gitt den navnet Postruta.


Amtmann Friese mente etter hvert at det var rom for forbedringer av transporten. I 1721 fikk kongen overlevert et forslag til utredning av en offisiell rute for posten fra Trondheim til Vardø til lands. Han bygget sin argumentasjon på bakgrunn av lærer og misjonær Isaach Olsen sine uttalelser om at siden landet var rundt (referert til kystlinjen) så måtte det være kortere å legge ruta til lands enn langs kysten. I tillegg argumenterte han med et behov for kulturell utveksling og dannelse.
== Beskrivelse av ruta ==
Postruta til [[Karasjok kommune|Karasjok]] er nesten ni mil lang og består av fire dagsetapper, med to hytteovernattinger og én overnatting i telt eller friluft. Ruta kan gås begge veier, men hovedretning for turen er østover. Turen begynner ved Borras i [[Østerelvdalen]] sørøst for Alta. Første etappe går enten til DNT-hytta [[Bojobaeski]] (30 km) eller den mindre nødbua [[Reinbukkelvhytta]] (15 km). Ruta går deretter øst for innsjøen Iesjavri i retning Karasjok. Fra Bojobaeski er det ca 45 km til [[Ravnastua]], en av [[statens stuer]] på Finnmarksvidda. Videre fra Ravnastua går turen i retning Karasjok gjennom området [[Assebakti]], et tilrettelagt kulturlandskap rikt på kulturminner.
 
== Historie ==
Kong [[Christian IV]] (1577-1648) av Danmark og Norge var opptatt av å forbedre utnyttelsen av ressursene i den danske kolonien Norge. Han organiserte derfor statsapparatet slik at det kunne fremme regional stabilitet, kulturell utveksling og dannelse. [[Postvesen|Posten]] ble etablert i 1647 som en viktig del av kommunikasjonen mellom [[København]] og embetsverket på [[Vardøhus festning|Vardøhus]], men Nord-Norgeruten fra [[Trondheim]] ble først opprettet i 1663. Posten gikk i begynnelsen to ganger i året. Den kom sjøveien til [[Alta]], og ble fraktet derfra til fots, med kløvrein eller hest, og med båt over vann og på elv, videre til Vardø.
 
[[Amtmann Friese]] mente etter hvert at det var rom for forbedringer av transporten. I 1721 fikk kongen overlevert et forslag til utredning av en offisiell rute for posten fra Trondheim til Vardø til lands. Han bygget sin argumentasjon på bakgrunn av lærer og misjonær [[Isaach Olsen]] sine uttalelser om at siden landet var rundt (referert til kystlinjen) så måtte det være kortere å legge ruta til lands enn langs kysten. I tillegg argumenterte han med et behov for kulturell utveksling og dannelse.


I 1740 flyttet amtmannen til Altagård, og gjorde Alta til et knutepunkt for postgang og statsmakt i en periode. I 1789 ble «fjellposten» over Sverige etablert og den kom da regelmessig hver fjortende dag. Posten ble da fraktet med båt til Tornio og sendt oppover Tornedalen via Leppäjärvi, Kautokeino og over Bæskades, til Altagård.  
I 1740 flyttet amtmannen til Altagård, og gjorde Alta til et knutepunkt for postgang og statsmakt i en periode. I 1789 ble «fjellposten» over Sverige etablert og den kom da regelmessig hver fjortende dag. Posten ble da fraktet med båt til Tornio og sendt oppover Tornedalen via Leppäjärvi, Kautokeino og over Bæskades, til Altagård.  
Linje 14: Linje 21:


En av de siste kjente postombærere i området var Mathis Mathisen Buljo, kjent som Post-Mathis. Han drev tradisjonell virksomhet på [[Finnmarksvidda]], som postfører, kjentmann og verdde frem til slutten av 70-tallet. Han var en god representant for yrket, som i dag fremdeles finnes, men i en noe annen form. Vi håper at en konsekvens av etableringen av den Historiske vandreruta Postruta mellom Alta og Karasjok er å løfte frem alle de postombærerne, både tidligere og nåværende, som gjennom 375 år (2022) har jobbet for å opprettholde en så viktig og sentral samfunnsstruktur som Posten. I tillegg håper vi å bevisstgjøre leserne at lokalhistorie skapes av mangfoldige perspektiver og at ved å se å gjennom mange historiske lag kan steder få nye stemmer. Den Historiske vandreruta Postruta mellom Karasjok og Alta, har ført til god kommunikasjon mellom slike steder i mange tusen år.
En av de siste kjente postombærere i området var Mathis Mathisen Buljo, kjent som Post-Mathis. Han drev tradisjonell virksomhet på [[Finnmarksvidda]], som postfører, kjentmann og verdde frem til slutten av 70-tallet. Han var en god representant for yrket, som i dag fremdeles finnes, men i en noe annen form. Vi håper at en konsekvens av etableringen av den Historiske vandreruta Postruta mellom Alta og Karasjok er å løfte frem alle de postombærerne, både tidligere og nåværende, som gjennom 375 år (2022) har jobbet for å opprettholde en så viktig og sentral samfunnsstruktur som Posten. I tillegg håper vi å bevisstgjøre leserne at lokalhistorie skapes av mangfoldige perspektiver og at ved å se å gjennom mange historiske lag kan steder få nye stemmer. Den Historiske vandreruta Postruta mellom Karasjok og Alta, har ført til god kommunikasjon mellom slike steder i mange tusen år.
== Kulturminner og severdigheter langs ruta ==


[[Kategori:Historiske vandreruter]]
[[Kategori:Historiske vandreruter]]
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1914862»