Postruta mellom Alta og Karasjok: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Postruta befaring foto LBN (42).JPG|Bred sti i høstlyng på vidda. Postruta i nærheten av Ravnastua.|Louise Brunborg-Næss|2021}}

'''[[Postruta mellom Alta og Karasjok]]''' er en [[Historiske vandreruter|historisk vandrerute]] og merket fottur over [[Finnmarksvidda|Finnmarksvidda,]] og er en del av et stinett over vidda som har vært brukt til ulike formål i mange tusen år. De mange [[kulturminne]]ne langs ruta forteller om tidlig menneskelig tilstedeværelse, og at vandringene i området har vært en del av ulike praksiser og liv på vidda gjennom mange generasjoner.  

Den opprinnelige postruta over vidda var ikke én lineær rute, men en del av et postrutenett som har variert med type transport, vær, flom og forflytning av mennesker. [[Alta turlag|Alta og omegn turlag]] (AOT) har ansvaret for en etablert T-merka ruta mellom Østerelvdalen og Ravnastua, og betegnelsen Postruta er brukt for å knytte denne til den historiske bruken. I arbeidet med å oppgradere ruta og gi den status som historisk vandrerute, har stipendiater fra [[UiT Norges arktiske universitet|UiT]] samlet historisk materiale og ruta har blitt remerket av frivillige.</onlyinclude>

Opprinnenlig gikk Postruta fra Altagård til kirkestedet i Karasjok. Den T-merka stien har to innfallsporter som leder inn på Postruta i henholdsvis Østerelvdalen og i Ássebákti. Stien er ni mil lang og består av fem dagsetapper, med tre hytteovernattinger og én overnatting i telt eller friluft. Ruta kan gås begge veier.Turen begynner ved innfallsporten i Borras i [[Østerelvdalen]] sørøst for Alta. Her finner du en gapahuk og informasjonsskilt. Første etappe går til [[Reinbukkelvhytta]] (15 km) en enkel nødbu. Neste etappe går til DNT-hytta [[Bojobaeski|Bojobæski]] (18 km) Ruta går deretter øst for innsjøen ''Iešjávri'' i retning Karasjok. Strekket fra Bojobæski til [[Ravnastua]] er 46 km langt, så her anbefales en natt i telt, for eksempel i Stiippanávži. Siste natt kan tilbringes på Ravnastua, en av de få gjenværende [[Statens stuer|statens fjellstuer]] på Finnmarksvidda.

 

Videre fra Ravnastua går turen etter kjerrevei sørover, og kommer inn på kulturstien som ender i [[Assebakti|Ássebákti]], et kulturlandskap rikt på kulturminner. Den historiske vandreruta ender ved riksveien i Ássebákti hvor det er en gapahuk og informasjon ved innfallsporten. Herfra er det 10 km til Karasjok langs riksveien.

Langs hele den ni mil lange ruta finnes det mange spor etter fangst og bosetning, helt i fra steinalder til nyere tid. I område rundt [[Ássebákti]] og Ravnastua er det registrert hundrevis av fangstgroper. I nærheten av Bojobæski er det registrert et større forrådsanlegg med store groper for lagring av mat eller gods. Hele området er den dag i dag utmark i aktiv bruk, med tamreindrift og annen naturbruk.

Etter hvert som både veinettet og postetaten utviklet seg, gikk mer av ruta til lands, og et større postrutenett med ødestuer, postgammer, poststuer og fjellstuer ble etablert. Noen av disse finner vi igjen langs Postruta og postrutenettet. Langs denne Historiske vandreruta lå det en poststue i Bojobæski, som har forekommet i mange utforminger, og som i nåværende form ble bygget av [[Alta turlag|Alta og omegn turlag]] i 1989. Postgammen i Stippanavzi er det bare ruiner igjen av etter at den brant ned, mens Ravnastua fremdeles står og drives som en av de tre siste statseide fjellstuer i Finnmark. De to andre betjente fjellstuene er [[Joatkajavri fjellstue|Joatkajavri]] og [[Mollesjohka fjellstue|Mollisjok]], som befinner seg langs den leden som går vest-sørvest for den store innsjøen Iešjávri. Disse tre, samt flere av, de nå privatiserte, fjellstuene på vidda, hadde poståpneri allerede på 1800-tallet.

 

* NRK Troms og Finnmark, Fra arkivet: Post-Mattis viser vei langs den gamle postruta (2015)[https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/fra-arkivet_-post-mattis-viser-vei-langs-den-gamle-postruta-1.12631326]