Prestegårdsveien (Sandefjord): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Prestegården var drevet som et vanlig gårdsbruk, og sto for en del av prestens inntekter, men ved kommunens kjøp, ble driften avviklet. I 1917 ble det annonsert auksjon på blant annet 14 kyr og en rekke bygninger som skulle rives. Den store hovedbygningen fikk i 1922 et tilbygg i vinkel i to etasjer. Annen etasje inneholdt kommunestyresalen. Denne salen, «Sandar», var en mye brukt festsal gjennom en lang rekke år. Den ble et viktig sted for foreningsaktiviteter, konfirmantforberedelser og politiske møter og juletrefester. | Prestegården var drevet som et vanlig gårdsbruk, og sto for en del av prestens inntekter, men ved kommunens kjøp, ble driften avviklet. I 1917 ble det annonsert auksjon på blant annet 14 kyr og en rekke bygninger som skulle rives. Den store hovedbygningen fikk i 1922 et tilbygg i vinkel i to etasjer. Annen etasje inneholdt kommunestyresalen. Denne salen, «Sandar», var en mye brukt festsal gjennom en lang rekke år. Den ble et viktig sted for foreningsaktiviteter, konfirmantforberedelser og politiske møter og juletrefester. | ||
*1 B: Sogneprestboligen fra 1918. | *1 B: Sogneprestboligen (Kapellanboligen) fra 1918. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
Sideversjonen fra 17. des. 2019 kl. 00:37
Prestegårdsveien i Sandefjord går sørover fra Gokstadveien, passerer Preståsveien og ender i bebyggelsen ved nr. 7.
Veien er 280 m lang og har navn etter Sandar prestegård.
Sandar prestegård har en svært gammel historie og da forgjengeren til dagens bygning ble revet i 1847, heter det i besiktigelsen at den var «saare gammel». Dagens bygning sto ferdig til innflytting i 1848, oppført i to fulle etasjer med valmtak. Sandar kommune kjøpte eiendommen av Kirkedepartementet i 1917, og ny sogneprestbolig ble bygd i Prestegårdsveien. Den var klar til innflytting i 1918.
Prestegården var drevet som et vanlig gårdsbruk, og sto for en del av prestens inntekter, men ved kommunens kjøp, ble driften avviklet. I 1917 ble det annonsert auksjon på blant annet 14 kyr og en rekke bygninger som skulle rives. Den store hovedbygningen fikk i 1922 et tilbygg i vinkel i to etasjer. Annen etasje inneholdt kommunestyresalen. Denne salen, «Sandar», var en mye brukt festsal gjennom en lang rekke år. Den ble et viktig sted for foreningsaktiviteter, konfirmantforberedelser og politiske møter og juletrefester.
- 1 B: Sogneprestboligen (Kapellanboligen) fra 1918.
Kilder
- Kartverket, norgeskart.no
- Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, lokalhistorisk stedsnavnsleksikon, Sandar Historielag 2008.
- Tollnes, Roar L.: Sandar – den gamle prestegården, Sandar historielag, høst 2000.